Røyknes stasjon er i dag endestoppet til Setesdalsbanen. Det var stor glede da museumsjernbanen i 2004 igjen kunne kjøre inn på det gamle stasjonsområdet etter at sporet var blitt reetablert fra Beihølen dam og til Røyknes.
Korpsmusikk og jernbane – sånn umiddelbart tenker man ikke at informasjon om disse to temaene dukker opp i samme arkiv Men som det visere seg gang på gang, arkiv kan inneholde både det man leter etter og det man ikke visste man leitet etter.
Dette postkortet viser stasjonsområdet på Røyknes, og ble utgangspunkt for å ser litt nærmere på temaet vanntårn ved Setesdalsbanen. For som den observante leser vil se, stasjonsområdet mangler vanntårn!
I disse dager er Norge og store deler av verden i en særdeles spesiell situasjon med hensyn til spredning av virus. Men som kjent, det ikke noe nytt at virus og sykdom spres hurtig.
Setesdalsbanen førte til en ny tid i Setesdal. Jernbanen kom til å være en katalysator for store endringer i distriktet. Alt flere måneder før den offisielle åpningen i november 1896, var det mulig å reise med jernbanen. Ikke på hele strekningen fra Kristiansand til Byglandsfjord, men mellom Kristiansand og Hægeland (Kile).
Spatten er navnet på et område med to jernbanespor ved Kristiansand jernbanestasjon. Navnet har røtter tilbake til den tiden da Setesdalsbanen gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord, og fraktet feltspat fra gruvene i Iveland.
Gyldna Freden er navnet på ett av byggene som i dag står på omlastingstomta på Grovane. Men kan dette navnet først ha blitt brukt på en enda eldre bygning?
Det begynner å bli noen år siden den ordinære driften på Setesdalsbanen, og det å treffe noen fra «den gamle garde» som har hatt Setesdalsbanen som arbeidssted, skjer ikke like ofte lenger.
I juli 1891 ble 250-årsjubileet for Kristiansand by behørig feiret. Kong Oscar II skulle komme og samtidig ta det første spadestikket for arbeidet med en ny jernbanelinje. Til seremonien ble det laget en spesielt utsmykket trillebår og en spade. Denne spaden finnes i dag på Vest-Agder-museet.
I slutten av februar og begynnelsen av mars 1924 herjet det et veldig uvær over Sør-Norge. På kort tid kom det ned store snømengder og i tillegg til sterk kulde.
