For mange er Setesdalsbanen først og fremst togturer med gamle damplokomotiv.
Men hver onsdag ettermiddag i høysesongen er det mulig å ta turen Grovane – Røyknes med motorvogna «SULITELMA» eller «Sulis» som den også kalles.
Den 8. mai 2020 var det 75 år siden krigen sluttet i Norge. I denne artikkelen vil det bli gitt noen glimt inn i historien til Setesdalsbanen i denne perioden. Både kjente og kanskje mer ukjente glimt.
Finke sto det på dokument i samlingen til Setesdalsbanen som nylig ble registrert. Dokumentet var et skjema laget på tynn kalkerpapir. Skjemaet viste oppgaver knyttet til «hovedrevisjon og TR for lok og finke». Hva betegnelsene TR og finke sto for, var i første omgang uklart for registrator.
Omlastingstomta på Grovane er en sentral del av kulturminnet Setesdalsbanen. Dette er et område som ikke alltid får like mye oppmerksomhet som resten av museumsjernbanen. Men i driftstida, etter Sørlandsbanens åpning i 1938, var dette selve knutepunktet for jernbanen i vår landsdel.
Restaureringsfilmer som viser restaureringsarbeid og arbeidsoperasjoner, kan dokumentere arbeidsprosesser som kan være vanskelig å beskrive med ord. Setesdalsbanen er nå igang med å lage noen filmer som viser ulike prosesser og arbeidsoperasjoner i forbindelse med restaurering av vinduer til passasjervogn Co 163.
Røyknes stasjon er i dag endestoppet til Setesdalsbanen. Det var stor glede da museumsjernbanen i 2004 igjen kunne kjøre inn på det gamle stasjonsområdet etter at sporet var blitt reetablert fra Beihølen dam og til Røyknes.
Korpsmusikk og jernbane – sånn umiddelbart tenker man ikke at informasjon om disse to temaene dukker opp i samme arkiv Men som det visere seg gang på gang, arkiv kan inneholde både det man leter etter og det man ikke visste man leitet etter.
Dette postkortet viser stasjonsområdet på Røyknes, og ble utgangspunkt for å ser litt nærmere på temaet vanntårn ved Setesdalsbanen. For som den observante leser vil se, stasjonsområdet mangler vanntårn!
I disse dager er Norge og store deler av verden i en særdeles spesiell situasjon med hensyn til spredning av virus. Men som kjent, det ikke noe nytt at virus og sykdom spres hurtig.
Setesdalsbanen førte til en ny tid i Setesdal. Jernbanen kom til å være en katalysator for store endringer i distriktet. Alt flere måneder før den offisielle åpningen i november 1896, var det mulig å reise med jernbanen. Ikke på hele strekningen fra Kristiansand til Byglandsfjord, men mellom Kristiansand og Hægeland (Kile).
