Omlastingstomta på Setesdalsbanen

Omlastingstomta og deler av verkstedsområdet på Grovane, slik det så ut i 2016. Foto Terje Honnemyr.

Omlastingstomta på Grovane er en sentral del av kulturminnet Setesdalsbanen. Dette er et område som ikke alltid får like mye oppmerksomhet som resten av museumsjernbanen. Men i driftstida, etter Sørlandsbanens åpning i 1938, var dette selve knutepunktet for jernbanen i vår landsdel.

Da kong Haakon åpnet Sørlandsbanen mellom Nelaug og Kristiansand i 1938, ble Grovane sporbruddstasjon. Det var her den normalsporede Sørlandsbanen med sin 1435 mm sporvidde møtte Setesdalsbanens smale spor (1067 mm). Alt gods og alle passasjerer som skulle videre oppover dalen – eller som kom fra Setesdal og skulle videre til Kristiansand eller østover – måtte bytte tog på Grovane.

Omlastingstomten og verkstedsområdet på Grovane slik det så ut i mars 1938. Foto Setesdalsbanens samling.

Godstrafikk var særdeles viktig for Setesdalsbanen – og nok hovedgrunnen til at banen ble bygget på slutten av 1800-tallet. Trelast som tømmer og tønnestav, tonn på tonn med feltspat fra gruvene i Evje og Iveland, ble fraktet ut fra dalen. For virksomheter som Evje Nikkelverk ble transportkostnadene drastisk redusert og lønnsomheten økte tilsvarende da Setesdalsbanen åpnet i 1896. Også for forsvaret ble Setesdalsbanen viktig. Banen fraktet både gods og soldater til og fra militærleiren på Evje.

Skiftetraktor på Omlastingstomta i 1962. Setesdalsbanens samling / foto A.Ø.
Sørlandsbanen – Grovane blir sporbruddstasjon.

Da Sørlandsbanen åpnet var det også etablert et større anlegg liken nord for Grovane stasjon. Her kom det både et jernbaneverksted og omlastingsområde. Det var i dette området gods ble lastes over fra materiell med den ene sporvidden til materiell med den andre, etter som det skulle videre oppover dalen, eller videre sør- eventuelt østover.
Området fikk en rekke sporarrangement. Noen spor var for det smalsporede materiellet, noen spor var normalpor og den tredje sportypen var det som går under navnet kombispor. Det vil si tre skinnestrenger som gjør at både normalsporet og smalsporet materiell kunne kjøre på sporet.

Det ble satt opp et pakkhus (godshus) hvor det gikk smalt spor på den ene siden, og normalspor på den andre. Dette var praktisk og greit for smågods som skulle mellomlagres før det ble fraktet videre.

Godshuset på omlastingstomta. Smalt spor på den ene siden og normalt spor på den andre. Foto Terje Honnemyr.
Løftekasser – forløper for dagens kontainere

For å forenkle overføringen av gods mellom de to banene, ble det tatt i bruk løftekasser som kan sammenlignes med dagens kontainere. En løftekasser er en løse vognkasser som kan løftes av en smalsporet vognramme over på ei normalsporet ramme, eller motsatt.

Til å løfte disse kassene eller kontainerne, ble det bygget en portal-/ traverskran. Denne hadde normalspor på den ene siden, og smalt spor på den andre. Etter Setesdalsbanens nedleggelse, ble tomtekranen demontert og flyttet ned til Kristiansand og fortsatte i tjeneste der. I løpet av museumstiden er krana tilbakeført. Den opprinnelige løpekatten er nå byttet ut med en tilsvarende fra en kran som opprinnelig sto på Nedlaug stasjon. I dag er kranen satt i slik stand, at den kan brukes i formidlingen av hvordan gods ble lastet om i driftstiden.

Fra omlastingstomta på Grovane og vogner med tømmerlast på den smalsporede delen og hvor man er klar til å kjøre inn normalsporede vogner for å laste tømmeret over på disse. Foto Akershusdatabasen/UHB/ DigitaltMuseum. Foto Jan Lysaker.

Omlastingstomten på Grovane var også en stor arbeidsplass. Her jobbet på det meste mellom 30-40 personer. Disse kom i tillegg til de som var ansatt i verkstedet og lokstallen. Dermed var Grovane etter 1938 ikke bare et trafikknutepunkt, det var også en stor arbeidsplass.

Sett i lys av dagens krav til fasiliteter, var det kanskje ikke de beste forholdene. Men under arbeidet med oppbygging av omlastingstomta, var hvilebrakke med garderobe og toalett noe av det som tidlig ble tatt med i planene. I dag står «Gyldna freden» på sine gamle grunnmurer og er et minne om da dette var arbeidsbrakke og spiseplass for de ansatte på omlastinga.

Tegning datert 1937 som viser et utkast til utforming av hvilebu for omlastingspersonalet på Grovane. Tegningen er del av Setesdalsbanens samling.
Omlastingstomta – et viktig jernbanehistorisk kulturminne

Etter Setesdalsbanens nedleggelse, var det ikke bare en kamp å ta vare på materiell og hindre at hele banestrekningen ble revet. Store deler av verksted- og omlastingsområde var i flere ti-år regulert til industriområde. Men heldigvis uten de store etableringene som NSB og kommunen en gang håpet på. På 1990-tallet ble det lagt fram planer for området initiert av Setesdalsbanen som regulerte området til blant annet museum, og disse planene er siden lagt til grunn for videre reguleringsarbeid. I Jernbaneverkets høringsutkast til Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen fra 2004 står det også at «Grovane stasjon på Setesdalsbanen sikres som sporbruddstasjon (1067/1435 mm)». Dermed har man takket være gode krefter klart å ta vare på dette området.

Foto fra omlastingstomten som viser sporarrangementene, både normalt og smalt spor. Foto Akershusdatabasen / UHB/ DigitaltMuseum. Foto Jan Lysaker.

Det har i tillegg vært gjort et imponerende arbeid i å tilbakeføre de gamle sporarrangementene. Samtidig, ut fra de behov som kulturminnet Setesdalsbanen har hatt for å ta vare på materiell, er det lagt nye spor som for eksempel spor inn til de nyetablert vognhall fra 1995 og «Gul hall» fra 2018 som er «garasje» for arbeidsmateriellet man trenger for å vedlikeholde og skjøtte kulturminnet Setesdalsbanen.

Omlastingstomta og deler av verkstedsområdet på Grovane, slik det så ut i 2016. Foto Terje Honnemyr.

Slik omlastingstomten fremstår i dag, er den er et bevart minne fra en hundre år lang periode med flere sporvidder på det nasjonale jernbanenettet. Store stasjoner som Drammen, Trondheim og Hamar har vært sporbruddstasjoner. Men i dag er det omlastingstomta på Grovane som er et av de få minnene igjen fra den tiden da det norske jernbanenettet besto av både smalt og normalt spor og hvor selve hjertet i denne jernbanedriften var sporbruddstasjonene med sine omlastingstomter.

Vennligst vent, men vi laster produkter...