I juli 1891 ble 250-årsjubileet for Kristiansand by behørig feiret. Kong Oscar II skulle komme og samtidig ta det første spadestikket for arbeidet med en ny jernbanelinje. Til seremonien ble det laget en spesielt utsmykket trillebår og en spade. Denne spaden finnes i dag på Vest-Agder-museet.
Av Alexander Fredriksen
På framsiden av spaden er det gravert den norske riksløven fra 1844, og på baksiden er det en tekst som sier: «Med denne spade blev Anlægget af Sætersdalsbanen paabegyndt af H. M. Kong Oscar II den 21de Juli 1891». Spaden er i forholdsvis god stand, men med tydelig fremtoning av rust.
Kommunebrygga i Kristiansand: Æresport for kong Oscar II da han besøkte Kristiansand i anledning byens 250-årsjubileum i 1891. Foto via Kristiansand museum.
Jubileet ble feiret 19. til 21. juni, og byen var pyntet med tusenvis av flagg og en overflod av blomster og grønt. Hvitkledde piker drysset blomster over kongen og hans følge. Et av høydepunktene kom den 21. juli, da kongen, omgitt av en stor folkemasse, tok de første spadestikkene på Setesdalsbanen, nede på Brønnstykket, som i dag er det første stykket med jernbane etter perrongen på Kristiansand stasjon.
Det finnes flere historier om hvordan seremonien skal ha artet seg. Her gjengis den av Jens Sandrib, som var ansatt ved anlegget. Han fortalte i et intervju med Fædrelandsvennen i 1937 at seks anleggsarbeidere hadde stilt seg opp ved kongens ankomst; tre på hver side av trillebåren. Forut hadde de spadd frem seks små firkanter med torv som kongen skulle hente med trillebåren. Kong Oscar II lastet opp det første stykket med spaden, kjørte det med trillebåren, tippet det av. Det samme gjentok seg med det neste. Da han ikke klarte å få opp det tredje med spaden, lastet han opp denne og resten for hånd med sine fine hansker på.
Foto via Kristiansand museum.
Vi vet ikke hvem som har laget seremonispaden, men vi vet at den ble gravert av gullsmedmester Tobias Berglihn (1854-1929). Berglihn startet sin gullsmedvirksomhet i 1882, og han flyttet da inn i Henrik Wergelands gate 25.
På lik linje med mange andre selvstendige håndverksyrker, gikk også gullsmedens økonomiske og sosiale status nedover i løpet av andre halvdel av det 19. århundre, som følge av industrialiseringen. Gullsmedene drev vanligvis småskalavirksomhet, gjerne alene eller med et par svenner og læregutter. De jobbet for det meste etter bestilling, og deres beskjedne kapitalbehov til materialer og verktøy ble dekket av vekselobligasjonslån i sparebanken. Det er lite samarbeid og kontakt mellom yrkesmestrene, men det vokser etter hvert frem foreninger. Til tross for den allmenne nedgangen, startet Tobias altså sin virksomhet. Den drives i dag i fjerde generasjon av gullsmed Torstein Berglihn.
Gullsmed Tobias Berglihn, malt av hans sønn, Olaf Tygve. Foto: Torstein Berglihn.
Litteraturliste:
- Oberstløytnant Karl Leewy (1980): Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider, Christianssands sparebank. Kristiansand
- Sverre Steen (1948) Kristiansands historie 1814-1914, Grøndahl og sønn, Oslo
- Norsk jernbanemuseums årbok 2014
Artikkelforfatteren er bachelorstudent i historie ved Universitetet i Agder. Artikkelen er skrevet som en del av en treukers praksisperiode ved Vest-Agder-museet i mars 2018. Oppgaven var å ta utgangspunkt i en gjenstand i museets samling, og ved hjelp av ulike kilder og litteratur å skrive en artikkel for museets nettside.
Andre artikler av bachelorstudentene:
