Epidemier og jernbane

I disse dager er Norge og store deler av verden i en særdeles spesiell situasjon med hensyn til spredning av virus. Men som kjent, det ikke noe nytt at virus og sykdom spres hurtig.

Forrige gang noe tilsvarende skjedde i Norge, var med influensaepidemien som startet i 1918, også kalt spanskesyken. I forbindelse med denne, så man at i områder i Sør-Norge var jernbanen med på å spre smitten ut over fra byene til distriktene. Stoffet som denne artikkelen bygger på, skrevet i forbindelse med at det i 2018 var det 100 år siden spanskesyken herjet landet.

Spanskesyke og jernbane

Hva har så spanskesyken med jernbanehistorie å gjøre? Et utklipp fra Fædrelandsvennen fra 13. desember 1918 kan være innledningen til denne historien: “Spanskesygen i Evje er noksaa meget utbredt, særlig i strøget omkring Evje stasjon”.

Spanskesyken var en influensaepidemi som herjet over hele verden i flere bølger i årene 1918-1920. Fra sporadiske utbrudd våren 1918 i norske militærleirer, utviklet det seg til en stor influensaepidemi ut over høsten og vinteren. Influensaen spredte seg raskt fra sør til nord langs kommunikasjonsveiene.

I Sør-Norge spilte jernbanen en sentral rolle i spredningen av sykdommen. Vi har ikke funnet særlig informasjon omkring spanskesyken og Setesdalsbanen. Men avisnotisen fra Fædrelandsvennen i 1918 pekte på et ganske typisk fenomen – at etter hvert som nye steder fikk sykdommen, ble de første utbruddene rapportert i og omkring jernbanestasjonene[1].  Det første tilfellene som ble rapportert inn, gjaldt i tillegg ofte jernbanearbeidere eller passasjerer.

 

Rask kommunikasjon – spredningsveier for virus

Ved Statistisk sentralbyrå er det utarbeidet en figur som viser kjente spredningsveier i Norge under spanskesyken. Her ser vi at sykdommen spredte seg fra kysten (Kristiansand) og oppover i Setesdal. Går vi til innrapporterte sykdomstilfeller fra denne tiden, ser vi at mens det for Evje ble rapportert inn alt i juni for så å være rapportert inn hver måned ut resten av året bortsett fra september, var det først november og desember som Bygland og Valle hadde innrapporterte tilfeller av spanskesyken[2]. Så selv om Setesdalsbanen kan ha vært en av “veien” viruset ble transporter, har det tatt noe tid.

Skjermbilde fra Norsk epidemiologi 1998 8 (1) 45 58

I forbindelse med prosjektet “Feber og fellesskap” som Vest-Agder-museet jobbet med for omlag ti år siden, ble det blant annet laget en digital fortelling om spanskesyken i Setesdal. Denne kan du se her.

 

[1] Diffusjon av influensa i Norge under spanskesyken 1918-1919 Svenn-Erik Malmlund (s 53)

[2] Sundhetstilstanden og medisinalforholdene i 1918, (NOS VII 058, Kristiania s 128)

Vennligst vent, men vi laster produkter...