Mandals historie

Der hvor Mandalselva møter havet har det i hundrevis av år blitt samla mennesker, rundt kirkested og handelssteder. Utenlandske kjøpmenn kom tidlig hit for å handle laks og trelast. De samme varene ble grunnlaget for Mandals første skipsfart fra før år 1600. Impulser fra skip og mennesker som kom til våre havner, og impulser sjøfolk fikk i fremmede havner, har gjennom hele historien vår inspirert til utvikling og kreativitet.

Mandal museum og Vigeland hus forteller historier om Mandal og omlandet gjennom flere hundre år. Vi har samlinger og utstillinger som dekker temaer som byhistorie, sjøfartshistorie, fiskerihistorie, industrihistorie og kunsthistorie. Utstillingene er i den fredede kjøpmannsgården Andorsengården og i Gustav og Emanuel Vigelands barndomshjem Vigeland hus. Fra 2023 vil vi også ha egen industrihistorisk utstilling på Ballastbrygga på Malmø i Mandal.

Les artikkel om Andorsengårdens historie her: Andorsengården, byens eldste komplette kjøpmannsgård.

Introduksjon til Mandals historie

Navnet Mandal kommer fra norrønt mǫrn. Navnet betyr sjø, hav eller vann. Mǫrn var navnet på elva, så Mandal betyr Mǫrns dal. Gjennom årene har navnet blitt til Marn, og deretter Man, Mandal. Elva har gitt navn til dalen og byen. Navn som Marnardal, Mannevær, Mannefjorden og Mannflåvann har samme opphav.

Kartet fra 1765 viser elva og en by i vekst. Eier: Kartverket.

I 1580-åra skreiv presten Peder Claussøn Friis at Mandalselva var Norges beste lakseelv, både hva antall og størrelse angikk. Store mengder laks ble eksportert, som regel speka, salta, tørka, røyka eller sylta. Mandalselva var avgjørende for at Mandal vokste fram der elv møter hav. Lenge hadde utenlandske skuter kommet for å kjøpe tømmer langs kysten og på øyene. Da skogen nær havet var hogd ned ble handelen konsentrert om utløpet av elva. Dit kunne man fløte tømmer fra skogene nord for Mandal.

I 1739 eide borgere i Mandal sagbruk flere steder oppover Mandalen, alene eller sammen med lokale bønder. Det beste tømmeret kom fra skogene i Åseral. Mye av dette ble sagd i Holum og lenger ned i Mandalen før utskiping.

Kirkested

Mandal var kirkested lenge før det ble en by. Kirka og kirkebakken var et viktig samlingssted. Offentlige og private kunngjøringer ble gjort på kirkebakken etter gudstjeneste. Det foregikk også handel og annen næringsvirksomhet knytta til kirkegang. Kirka lå på Halshaug (Halse) gårds grunn. Halse kirke nevnes i skriftlige kilder i 1358. Kirka lå sentralt i prestegjeldet. Dit kom folk gående, ridende, seilende og roende. Det var ingen bro over elva før i 1836. Fra øyene, kysten og oppover elva kom folk med båt til kirka. Fra gårdene i øst måtte også elva krysses med båt for å komme til kirka.

Halse kirke på kart fra 1766. Eier: Kartverket.

Selv med et sentrum rundt Halse kirke, var lenge de viktigste funksjonene samla rundt Holum (Holme) kirke. Holum var den høyest verdsatte gården i dalen. Gjennom Holum gikk postveien, og på Holmegård ved kirka var lagmannsgården for hele Agder. Sorenskrivergården, arresten og prestegården var lokalisert nord for Mandal, men fra slutten av 1700-tallet og fram til århundreskiftet 1800 ble de flytta ned til ladestedet.

Spidsbo og Mandal

Det første Mandal var Spidsbo som lå like ved dagens Risøbank. Spidsbo ble sentrum for et tolldistrikt som strakte seg fra Lindesnes i vest, til Tånes i øst. Navnet Spidsbo kommer fra Spidsmagerboden og forteller at en spissmaker (smed) drev sin virksomhet der. Spidsbo ble vårt første større handelssted med fast bosetting.

Utsnitt av kart tegnet av Rasmus Juel i 1708. Kartet viser Mandal (Boerne) og Malmø. I tillegg er Spidsboderne (Spidsbo) tegna inn vest for Mandal og havna Kleven i øst.

Rundt år 1600 ble Spidsbo sentrum i Vester-Risør tolldistrikt. I 1632 fikk stedet status som ladested (lasteplass). Viktige eksportvarer var tømmer og laks. Korn og mel var blant importvarene. Norge var på denne tida en del av Danmark. Fra 1400-tallet hadde borgere av byen Landskrona kongelig tillatelse til å drive handel ved Mandal. Fra 1641 var det kun borgere av byen Kristiansand som fikk drive handel i Mandal.

I 1662 fikk Mandal status som ladested. Dette fordi elva hadde endra løp og gjort innseilinga enklere. På denne tida forteller tollistene om stor eksport av laks og tømmer, men også hummer, einebær, makrell, torsk, sei, samt skinn fra kalver, geiter og sauer. Fra utlandet kom det tekstiler, mel, vin, sitroner, steintøy, spansk salt m.m.

I 1779 fikk Mandal full handelsrett og var gjennom store deler av 1800-tallet Norges største ladested. Først i 1921 fikk Mandal bystatus og ble kjøpstad.

Havn og byen

Fra 1500-tallet har Kleven vært blant de beste havnene på Agder. Innseiling dit ble nøyaktig beskrevet i nederlenderen Lucas Waghenaers «Sjøfartens speil» i 1580-åra. Kleven var både kjent og viktig for Europas sjøfolk. Havna var god og hadde innseilingsmuligheter fra øst og vest. Skutene navigerte etter heiene Kalven og Kua. I andre halvdel av 1800-tallet kunne det ligge 100 skuter i havn samtidig.

Amaldus Nielsens akvarell fra midten av 1800-tallet havna Kleven med Gismerøya til venstre.

Amtmannen for Lister og Mandals amt (vestlige Agder) skrev i 1789 om viktigheten av havariene for Mandal. Mye av områdets rikdom var knytta til skipsreparasjoner. Skip som søkte havn i Kleven med skader var god butikk. Etter at Mandals reperbane ble etablert i 1770-åra kunne alle skipsreparasjoner utføres lokalt.

Havarinæringa ble mindre lønnsom mot slutten av 1800-tallet. Mandal hang i liten grad med i overgang fra seil til damp. På 1900-tallet slo i stedet Mandal seg opp som industriby. Byen hadde fortsatt en fot i sjøfarten, for mye av industrien var retta mot det maritime.

Les om et av de mange dramatiske forlis utenfor kysten vår: Ingermanland, forliset som har krevd flest menneskeliv i fredstid i Norge.

Industribyen

I 1869 ble Mandal sammenlikna med en liten engelsk industriby. En journalist fra hovedstaden skrev om de frittstående piper med høye røyksøyler og dampens «pusten og stønnen». Særlig inntrykk gjorde parafinoljefabrikken på Risøbank, Norges første oljeraffineri!

Parafinfabrikken på Risøbank i 1863.

Vår strategiske plassering ved havet gjorde reiseveien kort til andre byer i Norge og verden. Byens sjøfolk hadde øynene åpne når de besøkte fremmede havner. Dette resulterte i en rekke nye fabrikker i Mandal. Noen av disse var blant Norges første innen sin bransje.

Impulser utenfra sammen med lovverk knytta til utdanning, folkevalgte organer, helsevesen og arbeidsliv ble viktig for moderniseringa. Utover 1900-tallet ble bygrensene utvida. Dette ga rom for vekst, både for næringsliv og boligbygging.

Mandals næringsliv har alltid vært sammensatt, men industrien ble stadig mer dominerende på 1900-tallet. I etterkrigsåra var Mandal blant landets største industribyer i forhold til folketall.

I Mandal har det blitt produsert parafinolje, hermetikk, møbler, ståltau, kjetting, brannslanger, hydrofoilbåter, strikkepinner, tommestokker, brystholdere, lange underbukser, dolokk, selskapskjoler, kokosmatter, såpe, papirposer, båtmotorer – og mye, mye mer!

Selv om mange bedrifter måtte gi tapt i konkurransen med utlandet fra 1970-åra, er det fortsatt industri igjen i Mandal.

Les mer om byens industrihistorie her: Industribyen Mandal

Kunstnerbyen

Fra 1814 til 1875 ble det født fem gutter i Mandal som ble store kunstnere, Adolph Tidemand, Olaf Isaachsen, Amaldus Nielsen, Gustav Vigeland og Emanuel Vigeland. Slik har Mandal fått tilnavnet «Den lille byen med de store kunstnerne».

Mandal lå sentralt til ved havet, datidas hovedvei. Slik ble de fem kunstnerne inspirert av impulser som kom sjøveien fra hele verden, av forhold i hjembyen og etter hvert av hverandre.

Adolph Tidemands «Havnen ved Risør Bank nær Mandal» fra 1837.

Billedkunstneren Adolph Tidemand utdanna seg ved kunstakademiet i Düsseldorf, og der studerte også Amaldus Nielsen og Olaf Isaachsen. Vigeland-brødrene etablerte seg i Oslo, men gikk ulike veier. Gustav ble billedhugger og Emanuel fresko- og glassmaler. Alle oppnådde stor anerkjennelse i samtida.

I museets utstillinger viser vi originale verk av Adolph Tidemand, Olaf Isaachsen, Amaldus Nilsen og Gustav Vigeland. Verk av Emanuel og Gustav Vigeland vises også i brødrenes barndomshjem Vigeland hus i Mandal.  

Feriebyen

Laksen var en viktig årsak til Mandals tilblivelse og vekst. Den skapte også grobunn for ei helt ny næring: Turismen. I siste halvdel av 1800-tallet kom britiske sportsfiskere til Mandalselva. De leide fiskeplass oppover elva av grunneiere med lakserett. De britiske Lakselorder ble populære. De ga inntekter og var eksotiske innslag fra en annen verden.

Her er en historie om det som trolig var de første britene som fiska med fluestang i Mandalselva: Med fluer fra hele verden i Mandal!

Det var landsspeiderleirene på 1930- og 1940-tallet som virkelig satte Sjøsanden og Mandal på kartet for ferierende nordmenn.

Flaggheis på Uranienborg under landsspeiderleien i Mandal i 1948.

For mandalitten var Sjøsanden kjent lenge før den tid. «Sjøsands idyll» var tittel på en revy under Turnernes marked i 1926. Den åpna med ei vise som hylla Sjøsanden med badestrand rundt det hele land. Visa spådde at til hver en by, ditt ry skal fly og hvor enn du går, en aldri får, badestrand som vår!

Revyen fikk rett, for turistene ble stadig flere i Mandal, og det var Sjøsanden som var den heteste salgsvaren.

Ferieloven og økt levestandard utover 1900-tallet gjorde at en større del av befolkninga hadde mulighet til å reise på ferie. Speiderleirene hadde bidradd til å sette Mandal på kartet, men byen hadde få fasiliteter å tilby de besøkende. Mandals Turistforening ble etablert i 1929. Målet var å skaffe overnattingssteder og aktiviteter til turistene som kom til Mandal. De første teltturistene satt opp telt der de ville helt gratis. Vann tigga de hos lokalbefolkninga. Turistforeninga ordna ei vannpumpe til teltturistene. I 1934 overtok NAF ansvaret for campingplassen ved Sjøsanden. Dette året registrerte de 3470 overnattinger i Sjøsandsleiren, 996 telt og 486 biler.

Mandal, en sommerby?

Ja, det kan man kanskje si, men det er utvilsomt også en helårsby for en voksende befolkning. Mandal kommune ble fra 1. januar 2020 slått sammen med kommunen Lindesnes og Marnardal og fikk navnet Lindesnes kommune. Kommunen har hele tida som mål å være et attraktivt sted å bo året gjennom. Mandal museum håper at bevissthet rundt både byens og omlandets historie kan bidra til å skape stolthet og identitet til et område med en rik og spennende historie!

Vil du lese flere artikler om Mandals historie? Trykk her!

Tekst: Birgitte Sørensen, konservator og avdelingsleder Mandal museum og Vigeland hus.