Når fritidsbåtene blir et miljøproblem
Statens forurensingstilsyn anslo i en rapport at det var over én million fritidsbåter i Norge. Av disse var omtrent 550 000 motorbåter under sju meter, og av disse var ca. 95 000 bygget i perioden 1961-1980. Det ble estimert at hele 75 prosent av alle fritidsbåter hadde skrog i glassfiberarmert polyester. Disse båtene er snart utrangerte og vil kunne utgjøre en miljørisiko dersom de ikke blir avhendet på forsvarlig måte. Plastbåtens eldrebølge vil snart skylle inn over oss.
Miljøgifter
Det er de eldste plastbåtene som har størst innhold av miljøfarlige stoffer. Årsaken er at det ble brukt stoffer både i bygging, men også i bunnstoff, som senere har blitt ulovlig. Eksempler er kvikksølv, bly, kortkjedete klorete parafiner, PCB og TBT. En annen potensiell forurensningskilde oppstår i nedbrytningen av polyester når glykol, ester og syrer blir frigjort.
Tanken om at utrangerte plastbåter kan utgjøre et miljøproblem er ikke ny. På slutten av 1970-tallet etterlyste Johan Koefoed, leder for Norsk Båtbyggeriers Landsforening (NBL), en studie av hvordan man skulle håndtere kasserte fritidsbåter. En slik studie ble utført av båtkonstruktør og sivilingeniør Eivind Amble i 1994. Rapporten konkluderte blant annet med at det var behov for et sentralt båtregister og en panteordning for utdaterte fritidsbåter, men anbefalingene ble den gangen ikke fulgt opp politisk.
Returordning
I 2016 fremmet Avfall Norge og Redningsselskapet forslag om en returordning for utrangerte fritidsbåter. Fra 1. oktober 2017 trådte den nye panteordningen for småbåter i kraft.
Ordningen er et betydningsfullt bidrag i kampen mot marin forsøpling. Samtidig er det viktig at også noen av de historiske plastbåtene tas vare på for framtiden. De klassiske plastbåtene er en del av vår felles kulturarv, ikke minst på Sørlandet.
Returordning for fritidsbåter – Avfall Norge
Foto: Thomas Mørch
