Banneravsløring – 75 år etter!
29. april 1950: «Våre medlemmer anmodes om å møte i Folkets Hus 1. mai kl. 14.45. Avsløring av foreningens nye banner.»
29. april 1950: «Våre medlemmer anmodes om å møte i Folkets Hus 1. mai kl. 14.45. Avsløring av foreningens nye banner.»
Mandal markerte seg allerede på 1800-tallet som en by med betydelig industri! Da ble bl.a. Norges første oljeraffineri og Norges andre hermetikkfabrikk etablert her. I tiårene etter krigen var vi lenge blant byene i Norge som hadde fleste sysselsatte i industrien, i forhold til folketallet.
I etterkrigsåra var Mandal blant landets største industribyer. Dette forteller Mandal museum om både i utstillinga «Mandal – der elv møter hav» i Andorsengården og på Ballastbrygga industrihistoriske senter. Men hva er egentlig industri, og hvilke industribedrifter har vi hatt i Mandal?
Mandal fikk sine kjøpstadsrettigheter 1. juli 1921. Det var dermed i 1922 at den første 1. maifeiringa i byen Mandal fant sted! Og den samla det største antall mennesker man noen gang hadde sett på en 1. mai i Mandal!
I forbindelse med markeringen av Mandal bys 100-årsjubileum presenteres flere av byens industribedrifter i en foredragsserie på Buen. Dette foredraget handler ikke om en enkeltbedrift, men mer generelt om kvinner som industriarbeidere i Mandal i tiden da Mandal virkelig var en industriby.
Gustava Kielland (1800-1889) er mest kjent for å ha starta landets første kvinneforening (1844), ei forening som ble modell for den første kvinnebevegelsen i Norge. Hun har også skrevet julesangen O jul med din glede. I tillegg har hun gitt oss en av våre første nøyaktige beskrivelser av et juletre.
Hvor er kvinnene i historieskrivinga? Det lurer vi ofte på. Kvinner har alltid vært sentrale i utviklinga av samfunnet vårt, men fram til godt utpå 1800-tallet hadde kvinner få formelle rettigheter. Kvinners rett til utdanning, til å være yrkesaktive, drive politikk, tjene egne penger og ha eiendom kom først på 18- og 1900-tallet. På tross av dette lovverket, finner vi i vår lokale historie flere eksempler på kvinner som har fått en plass i historien.
Kari Fredriksdatter, blant anna kjent som Gjerts Kari og Madam Karen, var en betydelig forretningskvinne på 1700-tallet i Mandal. Hennes historie er på mange måter unik, fordi den har gitt historikere et sjeldent innblikk i kvinners rolle i forretningslivet på 1700-tallet. De fleste kvinner ble usynliggjort og dermed er det en stor utfordring for historikere å fortelle kvinnehistorien fra denne perioden.
«Hver jul hadde vi juletre i den tid. Baker Arnesen på Støa kom selv dagen før Lillejulaften med en kurv full av julegodter, bakverk i forskjellige figurer sprøytet med rødt og hvitt sukker i striper.»
Endelig er dagen her, men i år blir den ikke som den pleier. Hvordan pleier egentlig 17. mai å være i Mandal?