fbpx

100 år siden første 1. mai i byen Mandal

Mandal fikk sine kjøpstadsrettigheter 1. juli 1921. Det var dermed i 1922 at den første 1.maifeiringa i byen Mandal fant sted! Og den samla det største antall mennesker man noen gang hadde sett på en 1. mai i Mandal!

Markering av 1. mai var ingen nytt fenomen i Mandal, og nasjonalt og internasjonalt hadde dagen blitt en mangeårig tradisjon. Dagen var en kampdag for arbeiderbevegelsen nasjonalt og internasjonalt.

Arbeidernes internasjonale dag

Opphavet til en internasjonal kamp- og festdag på 1. mai stammer fra en internasjonal arbeiderkongress i Paris i 1899. I årene som fulgte ble dagen markert flere steder i verden. Dagen var en kampdag, en festdag og en dag hvor arbeiderbevegelsen kunne samles, vise styrke og samhold. Innholdet har variert fra år til år. Paroler har vært felles for flere steder og land, eller de har vært spesifikke for lokalsamfunnet. Lenge var kravet om 8-timersdagen en viktig parole verden over. I 1919 ble 8-timersdagen lovfesta i Norge.

Arbeiderpresse i Mandal

Arbeiderbevegelsens avis for Kristiansand om omegn var Sørlandets Social-Demokrat, den utkom fra 1906 til 1990. Fra 1923 var navnet kun Sørlandet. Avisen hadde kontor i Mandal, og i 1922 var det Harald Liljedahl som var Sørlandets journalist her. Han fratrådte imidlertid stillinga like etter 1. mai. Ny lokalredaktør i Mandal ble Einar Udland «som i vinter har gjennomgaat den soc. dagskole i Kristiania» (Sørlandets Social-Demokrat 26. april 1922).

I sine avskjedsord skriver Harald Liljedahl om Mandal at han forlater en lun liten by på Sørlandet med en arbeiderbevegelse av forholdsvis ny dato. Men denne arbeiderbevegelsen har vist seg levedyktig. Den er prega av seig utholdenhet og består av tålmodige rydningsmenn. Han ser at arbeiderbevegelsen kan vokse i Mandal, men at byen trues av «Samlerluft» og middelaldertenkning. Avisen Samleren hadde en sterk posisjon i Mandal, og Liljedahl så nok på denne misjonsavisen som den klare motpol til Sørlandet. Noe den på mange områder også var.

Fra Liljedahls avskjedsord i Sørlandets Social-Demokrat 2. mai 1922.
Første 1.mai i byen Mandal

Avisen Sørlandets Social-Demokrat skrev 25. april at det ville bli arrangert «1.maidemonstrasjoner» i Kristiansand og Mandal, Evje og Vennesla. Dagene etter ble Mandals program for 1. mai omtalt:

Sørlandets Social-Demokrat 26. og 27. april 1922.

I 1921 hadde Mandal fått sine kjøpstadsrettigheter og 1. maifeiringa i 1922 var den første kamp- og festdagen arbeiderne i Mandal feira i en ordentlig by. I denne perioden var industrien i gryende vekst i Mandal, men arbeiderbevegelsen hadde ikke fått skikkelig fotfeste her. Byens eldste bedrift, Mandals Reberbane (grunnlagt i 1775), hadde fortsatt ikke organiserte arbeidere. Nye industribedrifter var imidlertid på gang. De siste årene hadde virksomheter som Det norske Kokosveveri, Mandals Slip og Motorverksted og Mandals Motorfabrikk blitt grunnlagt. I tillegg var det sementstøperi, spikerfabrikk, tønnefabrikk, hermetikkfabrikk m.m. i byen.

Mandal i 1921. Det meste av industrien lå på Malmø, Sanden og rundt Pølsesundet i dagens Øvrebyen.
Den største i antall mennesker

1. mai i første år som by skulle bli en suksess! Lokalredaktør Liljedahl i Sørlandets Social-Demokrat rapporterte fra fest- og kampdagen i avisen allerede dagen etter.

Sørlandets Social-Demokrat 2. mai 1922.

Rapporten i avisen forteller at toget, med musikk og faner i spissen, ble satt i bevegelse fra Malmø skole kl. 16. Toget gikk til Speilen. Da toget kom til Furulunden, altså Speilen, var antallet i rekkene mellom 250 og 300 deltakere. På Speilen holdt Adolf Olsen, en sentral skikkelse i arbeiderbevegelsen i Stavanger, dagens tale.

Festplassen Speilen i Furulunden slik den så ut i 1908. Eier: Mandal museum.

Dagen ble avslutta med fest på Ljosheim. Stemninga var utmerket og ca. 300 mennesker var tilstede. Etter taler og sang var det lek og opplesning.

Sørlandets Social-Demokrat 2. mai 1922.

«Dagen forløp helt gjennom på den festligste måte.» Skrev Sørlandets Social-Demokrat 2. mai 1922, i sin rapport fra 1.maidagen i Mandal. Demonstrasjonen, altså 1.maimarkeringa, hadde også vært den største i antall mennesker i Mandal noen gang, og det til tross for «det dårlige vær».

Den største skulle bli større

Den første 1.mai i Mandal som by ble altså en suksess, og i årene som fulgte skulle denne dagen bli stadig større, for den nye byen Mandal var i ferd med å bli en industriby. Med det fulgte en voksende arbeiderklasse, og ei stadig større markering av arbeidernes dag, 1. mai. Bildet fra 1.maitoget over bybroa i Mandal i 1939 viser ei stor oppslutning om kamp- og festdagen.

1. maitog i Mandal i 1939. Eier: Mandal museum.

I 1947 vedtok Stortinget at Arbeidernes dag 1. mai skulle være offentlig høytidsdag og fridag i Norge. Fortsatt er dagen en fridag, og fortsatt markeres den både nasjonalt og internasjonalt.

 

Tekst:

Birgitte Sørensen, konservator/avdelingsleder Mandal museum

Illustrasjoner:

Avisen Sørlandets Social-Demokrat april-mai 1922.

Foto fra Mandal museum, Vest-Agder-museets, fotosamling.

Kilder:

Mandal bys historie bind III

Sørlandets Social-Demokrat april-mai 1922.

Store norske leksikon: snl.no/Første_mai

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek: www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai01.htm

 

Vennligst vent, men vi laster produkter...