17. mai i Mandal

Endelig er dagen her, men i år blir den ikke som den pleier. Hvordan pleier egentlig 17. mai å være i Mandal?

Av Birgitte Sørensen

Historie skapes hver dag, og 17. mai 2020 vil gå inn i historiebøkene som annerledes. Vi oppfordrer til å bli med på minneinnsamling om folks 17.mai-tradisjoner! Les mer om minneinnsamlinga her: 17-mai-minner.

Hvordan har dagen blitt feira i Mandal gjennom tidene?

Fra slutten av 1800-tallet var Speilen byens festplass, også på 17. mai. Plassen har fortsatt en funksjon i feiringa av grunnlovsdagen, da barnetoget de siste åra har stilt opp og starta i området ved Speilen og Furulunden skole.

Speilen. Foto: Mandal museum.

E. Holmer Hoven skrev i boka “Slik var vår barndoms hvite by” (1946) om festplassen Speilen: Her ble turnstevnene avviklet og her ble 17. mai-talene holdt fra en falleferdig tre-tribune, som var staset opp med flagg og vimpler, våpenskjold, guirlander og lysegrønt bjerkeløv. Fotografiet over er antatt å være fra 1908 og viser festplassen med tre-tribunen. I bakgrunnen står minnestøtta over “Furulundens skaper” Gjert Gjertsen. Den ble plassert på Speilen 18. juli i 1901. Gjertsen starta plantinga av slettene mot strendene sammen med skotten James Robertson i 1805. Det ble planta 5000 skotske lerketrær blanda med norsk furu, fra Speilen og vestover forbi Lysthuset.

I dag er både minnestøtta og byens folkefest på 17. mai flytta til nettopp Lysthuset.

Prospektkort fra Mandal i 1910 som viser Lysthuset i Furulunden. Fotograf Signe Leschbrandt

Gustav Vigelands 17.mai-minner

I 1869 ble Gustav Vigeland ble født like utenfor bygrensa, i det som i dag er Gustav Vigelands vei 20. På begynnelsen av 1900-tallet skrev han ned minner fra barndom og oppvekst i Mandal. Der har han skrevet om hvordan 17. mai ble feira i hans guttedager i Mandal, i 1870- og 1880-åra.

17. mai var det fest i “Furulunden”. Det var reist talerstol og tribune […] To klatrestenger var reist og smurt med grønnsåpe, det skulle kapp-klatres av de gutter som ville. Øverst på toppen hang premien, en folde- eller tollekniv eller en portemoné. Jeg husker en gutt som ikke hadde vært hjemme og tatt på seg fæle nok klær som han ikke behøvde å være redd for; han fikk sine klær ganske ødelagt av grønnsåpe, men derimot vant han en foldekniv for femti øre.

I Gustav Vigelands erindringene framgår at 17.mai-festen kunne bli i overkant fuktig:

Og siden skulle det danses etter hornmusikk. Jeg sto utenfor ringen og så orlogsmatroser svinge seg, gutt med gutt, par etter par, og en matros hadde fått tak i en av de 10 “offentlige” piker i Mandal, […] Furulunden var full av folk som vrælte mer og mer så Mandals to konstabler hadde fullt opp å gjøre; de tok to og to om gangen og det gikk fort, arresten lå i nærheten; de fikk “tvihake” hver gang. Folk ble forarget over denne måten å festligholde frihetsdagen på, og far ville ikke vi skulle gå dit mer. Vi skulle heller få noe annet av ham eller få reise til bestefar den dagen.

Sitatene over viser at det ikke var alle som var like begeistra for måten frihetsdagen utvikla seg på. Det kunne bli rimelig vilt under feiringa rett og slett. Trolig var festplassen Gustav beskriver også på Speilen, den lå i alle fall i nærheten av byens arrest, så sånn sett kan det stemme.

Kirkebakken i Mandal på 17. mai 1914

I flere år har Mandals barnetog gått fra Furulunden skole og Speilen til Mandal kirke. Fotografiet over er fra grunnlovsjubileet i 1914 og viser en fullsatt kirkebakke.

Skoletoget i 1914 gikk i det som i dag er byens gågate. Nå følger skoletoget Bryggagata, ei gate etablert på 1950-tallet. Foto Mandal museum.

I Gustav Vigelands oppvekst var det både hornmusikk og leker for barna, men samtidig hadde byens konstabler litt av et strev med holde orden på fyll og spetakkel under folkefesten. I dag har selve 17. maidagen blitt langt ryddigere, og på barnas premisser. Takket være bruk av offentlige midler, og ikke minst en enorm dugnadsinnsats fra byens lag og foreninger, kan Mandal arrangere en folkefest med tog, taler, leker og musikk på 17. mai. I alle fall nesten alltid.

Det går ikke alltid et tog

I 2020 har folkefesten blitt stoppa på grunn av en pandemi, i året hvor mange taler skulle handle om at det er 75 år siden tidenes feiring av nasjonaldagen. Etter fem år som et okkupert land hadde vi fått friheten tilbake, vi kunne atter ha folkefest i byens gater.

Aage A. Wilhelmsen har gitt ut boka “De fem mørke år” (1995). Her gjengis dagboknotater etter Petrus Olsen fra Kleven. 17. mai 1941 skrev Petrus at “all feiring av dagen er strengt forbudt. Ikke et flagg å se”. Året etter skrev han: “Dagen har vært stille og rolig. Ingen demonstrasjoner av noen art”. I 1943 står følgende 17. mai: “Atter en 17. mai i krigens tegn, stille og rolig. Ingen festligheter og ingen flagg, men været er bra […] Barna har vondt for å glemme dagen, tross det er strenge forbud, såes noen stykker med to små flagg og en enslig liten sløyfe”.

“Ja, nå kan vi feire dagen på den måten vi før var vant til.”

Men så kom endelig 1945, og Petrus Olsen skrev følgende i dagboka 17. mai: “Endelig dagen vi har ventet på. Været var dårlig om formiddagen, men det klarnet etterhvert utover dagen. Ja, nå kan vi feire dagen på den måten vi før var vant til. Toget var stort med mange faner og flagg. Det var ganske rart å se dem igjen etter så lang tid.”

Sjølingstad Uldvarefabriks lastebil i 17. mai-toget i Mandal i 1945. Eier: Lindesnes bygdemuseum.

Programmet for 17. mai 1945 stod på trykk i avisen Samleren 15. mai. Det inneholdt mange av de samme postene som tidligere, men allerede i 1945 var “Vi legger kranse på de engelske flygeres grave” blitt en del av markeringa, noe det fortsatt er.

Program for 17.mai-feiring i Mandal. Avisen Samleren 15. mai 1945.

Samme avis kunne 18. mai fortelle at “Norges frihetsdag ble i går feiret over hele landet under enestående tilslutning”, til tross for at regnet tidvis pøste ned.

En dag, ett innhold?
Hendelser i samfunnet kan endre måten vi feirer nasjonaldagen på. Grunnloven var utgangspunktet, men unionsoppløsning, demokratiseringsprosesser, verdenskriger, terrorhandlinger og klimaendringer er eksempler på hendelser som både har endra våre syn på dagen, og påvirka innhold i både taler og program. Hvordan pandemien i 2020 vil påvirke framtidige feiringer av nasjonaldagen gjenstår å se, men akkurat i år har den utvilsomt endra feiringa av nasjonaldagen i hele Norge.   

Hurra for 17. mai og feiring av grunnlov og frihet – om enn på annerledes vis!

Foto:

Mandal museum, Vest-Agder-museet

Lindesnes bygdemuseum

 

Kilder:

Eliassen, Finn-Einar. “Mandal bys historie bind I”. 1995.

Hoven, E. Holmer. “Slik var vår barndoms hvite by”. 1946.

Wilhelmsen, Aage A. “De fem mørke år”. Mandal 1995.

Slettan, Bjørn. “Mandal bys historie bind III”. 2006.

 

Gustav Vigelands erindringer. Eier: Vigeland-museet.

Avisen Samleren 1945.

Her er andre 17.mai-artikler fra Vest-Agder-museet:

Aldri feiret vi en slik 17. mai!

“… og 17. mai er en drøm …”

17. mai 2020 – ta vare på minnene!

Foredragene “1814, omveltningenes år” og “Kvinners vei til stemmerett” (men lokale eksempler) kan bestilles på e-post: b.sorensen@vestagdermuseet.no

 

Vennligst vent, men vi laster produkter...