17. mai i Mandal

Fra slutten av 1800-tallet var Speilen byens festplass i Mandal, deriblant på 17. mai. Plassen har fortsatt en funksjon i feiringa av grunnlovsdagen, da barnetoget stiller opp og starter i området ved Speilen og Furulunden skole.

E. Holmer Hoven skrev i 1946 i boka «Slik var vår barndoms hvite by» om festplassen Speilen: Her ble turnstevnene avviklet og her ble 17. mai-talene holdt fra en falleferdig tre-tribune, som var staset opp med flagg og vimpler, våpenskjold, guirlander og lysegrønt bjerkeløv. Fotografiet er antatt å være fra 1908 og viser festplassen med tre-tribunen. I bakgrunnen står minnestøtta over «Furulundens skaper» Gjert Gjertsen. Den ble plassert på Speilen 18. juli i 1901. Gjertsen starta plantinga av slettene mot strendene sammen med skotten James Robertson i 1805. Det ble planta 5000 skotske lerketrær blanda med norsk furu, fra Speilen og vestover forbi Lysthuset. I dag er både minnestøtta og byens folkefest på 17. mai flytta til nettopp Lysthuset.

Prospektkort fra Mandal i 1910 som viser Lysthuset i Furulunden. Fotograf Signe Leschbrandt

I 2019 er det 150 år siden Gustav Vigeland ble født like uten for bygrensa, i det som i dag er Gustav Vigelands vei 20. På begynnelsen av 1900-tallet skrev han ned mange minner fra barndom og oppvekst i Mandal. Der har han også skrevet om hvordan 17. mai ble feira i hans guttedager i Mandal, i 1870- og 1880-åra.

17. mai var det fest i “Furulunden”. Det var reist talerstol og tribune […] To klatrestenger var reist og smurt med grønnsåpe, det skulle kapp-klatres av de gutter som ville. Øverst på toppen hang premien, en folde- eller tollekniv eller en portemoné. Jeg husker en gutt som ikke hadde vært hjemme og tatt på seg fæle nok klær som han ikke behøvde å være redd for; han fikk sine klær ganske ødelagt av grønnsåpe, men derimot vant han en foldekniv for femti øre.

I Gustav Vigelands erindringene framgår at 17.mai-festen kunne bli i overkant fuktig:

Og siden skulle det danses etter hornmusikk. Jeg sto utenfor ringen og så orlogsmatroser svinge seg, gutt med gutt, par etter par, og en matros hadde fått tak i en av de 10 “offentlige” piker i Mandal, […] Furulunden var full av folk som vrælte mer og mer så Mandals to konstabler hadde fullt opp å gjøre; de tok to og to om gangen og det gikk fort, arresten lå i nærheten; de fikk “tvihake” hver gang. Folk ble forarget over denne måten å festligholde frihetsdagen på, og far ville ikke vi skulle gå dit mer. Vi skulle heller få noe annet av ham eller få reise til bestefar den dagen.

Sitatene over viser at det ikke var alle som var like begeistra for måten frihetsdagen utvikla seg på. Det kunne bli i overkant vilt under feiringa i Mandal. Trolig var festplassen Gustav beskriver også på Speilen, den lå i alle fall i nærheten av byens arrest, så sånn sett kan det stemme.

Kirkebakken i Mandal på 17. mai 1914

I dag går Mandals barnetog fra Furulunden skole og Speilen til Mandal kirke. Fotografiet over er fra grunnlovsjubileet i 1914 og viser en fullsatt kirkebakke. Gustav Vigeland sier ingenting om verken tog eller kirkegang på 17. mai. Han forteller derimot om hvordan Mandals befolkning nærmest gikk i tog til kirke hver eneste søndag i hans oppvekst:

Hver søndag gikk vil til kirke, far, mor, Theodor og jeg, far med flosshatt og sort silkeslips […]. Gaten var svart av kirkefolk, alle svartkledde og med salmebøker, bare barn kunne gå i annet enn sort, men ikke i lyst, mørkt måtte det være, alt unntatt stivetøyet. Jeg hører denne jevne, slepende, skrapende lyd av de mange sene føtter mot sandgaten fra vårt hus og helt forbi Olsens hotell hvor vi knapt var halvveis, og herfra, hvor den ujevne stengaten begynte, der begynte også den klaprende lyden av alle de samme føtter, sko og støvler og langstøvler på disse toppede stener i den smale gaten og forbi broen og ned bakken forbi K. Reiersens boklade og rett frem til Kirkebakken til venstre som ikke var stenlagt, men sandet, skjønt fast. 

17. maitoget i Mandal i 1914 fulgte ganske lik vei som Gustav fulgte til kirke, her i dagens gågate. I dag går barnetoget i Bryggagata, men den gata ble ikke etablert før på 1950-tallet

I Gustav Vigelands oppvekst var det både hornmusikk og leker for barna, men samtidig hadde byens konstabler litt av et strev med holde orden på fyll og spetakkel under folkefesten. I dag har selve 17. maidagen blitt langt ryddigere, og på barnas premisser. Takket være bruk av offentlige midler, og ikke minst en enorm dugnadsinnsats fra byens lag og foreninger, kan fortsatt Mandal arrangere en folkefest med tog, taler, leker og musikk på 17. mai.

Hurra for 17. mai og felles folkefest for feiring av grunnlov og frihet!

 

Foto:

Mandal museum, Vest-Agder-museet

Kilder:

Finn-Einar Eliassen. Mandal bys historie bind I. 1995.

E. Holmer Hoven. Slik var vår barndoms hvite by. 1946.

Gustav Vigelands erindringer. Eier: Vigeland-museet.

 

Les mer om Vigelandjubileet på nettsida som presenterer regionens program: Vigelandjubileet

Foredragene «1814, omveltningenes år» og «Kvinners vei til stemmerett» (men lokale eksempler) kan bestilles på e-post: b.sorensen@vestagdermuseet.no

 

Din handlekurv