Kari Fredriksdatter, kvinnelig pioner på 1700-tallet – og historikernes kvinneutfordring

Kari Fredriksdatter, blant anna kjent som Gjerts Kari og Madam Karen, var en betydelig forretningskvinne på 1700-tallet i Mandal. Hennes historie er på mange måter unik, fordi den har gitt historikere et sjeldent innblikk i kvinners rolle i forretningslivet på 1700-tallet. De fleste kvinner ble usynliggjort og dermed er det en stor utfordring for historikere å fortelle kvinnehistorien fra denne perioden.

Er kvinner bevisst skrevet ut av historien, eller har det vært umulig å skrive dem inn i historien? Når det gjelder Kari Fredriksdatter og henne samtidige kvinner ligger forklaringa i stor grad i det daværende lovverket, som gjennom hundrevis av år ikke ga kvinner rett til å bli stående igjen i kildene.

Kvinners stilling

Kvinner var umyndige og underlagt sine fedre og ektemenn. Unntaket var enker, men de måtte også ha en mannlig verge. I Norge fikk kvinner gradvis utvida, om enn begrensa, rettigheter først fra 1830-åra. Samfunnet gikk gjennom en moderniseringsprosess, hvor industrialisering og økonomisk liberalisering spilte en vesentlig rolle. Noen av endringene (Lønnå 2019) var at:

  • i 1839 fikk ugifte kvinner og enker over 40 år mulighet til å drive enkelte håndverk.
  • i 1842 fikk enslige kvinner over 25 år rett til å drive handel med innenriksvarer.
  • i 1860 fikk enslige kvinner over 25 år rett til å drive håndverk.
  • i 1866 kunne alle enker, skilte og ugifte kvinner over 21 år få næringsbrev, en rett til å drive håndverk på linje med menn.
  • i 1894 fikk gifte kvinner rett til å drive handel og håndverk.

Det var faren og ektemannens status som bestemte kvinnenes status. Sønner arva «brorparten», døtrene «søsterlodd», for det var bestemt ved lov av 1687 at sønner skulle arve dobbelt så mye som døtre. Først i 1854 ble lik arverett for sønner og døtre innført. Kvinnene var delaktige i arbeidslivet på mange områder, men uten formell rolle, og dermed ikke synlige i kildene. Koner og døtre drev i realiteten både butikker, håndverksvirksomheter, vertshus og annet mens mennene var til sjøs, på fiske eller opptatt med andre virksomheter.

Kun ei gift kvinne var oppført med yrke i Mandal i folketellinga fra 1801. Det var Anne Margrethe Aarup som var jordmor. Alle de øvrige som var oppført med yrke, var enten ugifte eller enker. De vanligste yrkene synlig i kildene var knytta til husstell, sying og veving.

Kvinner fra borgerskapet hadde mulighet til å beholde enkelte deler av mannens borgerskap om han døde. På Malmø klarte for eksempel Sille Andreasdatter å drive videre mannens blokkdreieri da han døde i 1797. Hun hadde en dreiersvenn og en læregutt i arbeid, mens hun tok hånd om selve forretningsdriften.

1700-tallets Mandal

På 1700-tallet var Nedenes-huset det dominerende i Mandal. Firmaet ble etablert på slutten av 1600-tallet av Tørres Christensen Nedenes. Etter hans død i 1721 gikk enka Karen Mortensdatter inn i firmaet, og utvikla virksomheten videre på mange områder. Da sønnen Gjert døde, ble det enka Kari Fredriksdatter som drev firmaet videre. Hun er blant de få kvinner som står tydelig igjen i historien i Mandal, både fordi hun tilhørte en familie som har satt mange spor etter seg, men ikke minst fordi mannen døde, og Kari tok en sentral rolle i handelshusets videre utvikling.

Finn-Einar Eliassen (1995) har i Mandal bys historie nevnt Kari over 20 ganger. Handelshuset hun drev sammen med sin sønn, datter og svigersønn er gjenganger i store deler av historieverkets to første bind (1500-1850), også innenfor emner som ikke dreier seg om handelsvirksomhet.

Driftig dame, mange navn

Her kalles hun Kari Fredriksdatter, men hun var også kjent som Karen Friedrichsdatter, Gjerts Kari og Madam Karen. I byhistorien brukes formen av etternavnet som var i tråd med dagligtalen, altså Fredriksdatter. Fornavnet som brukes der er Karen, det som også står igjen i de skriftlige kildene.

En annen form av fornavnet som også har blitt stående igjen er Gjerts Kari. Sistnevnte er interessant, for det viser den muntlige tradisjonen: Navnet Karen var egentlig Kari. Navnet Karen var en dansk form som ble brukt i skriftlige kilder av danske embetsmenn. Altså er Karen-formen et resultat av det danske kolonistyret av Norge. Formen Karen for Kari ser vi fram til seint på 1800-tallet (Utne 2011). Derfor kan vi med stor sikkerhet si at Karen egentlig het Kari. Den siste navneformen, den som brukes i firmanavnet, var det franskinspirerte Madam Karen.

Fra sorenskriverslekt på Nyvoll  

Kari Fredriksdatter (1702-1779) kom fra sorenskrivergården på Nyvoll. Den lå fire kilometer nord for Mandal sentrum, på vestsida av Mandalselva. Her hadde Karis familie vært sorenskrivere helt siden 1681, deriblant hennes far Fredrik Andersen.

Sorenskrivergården på Nyvoll skimtes øverst til venstre i bildet. Foto: Kart fra 1749. Eier Mandal museum.

 

Sorenskriveren hadde en sentral rolle i datidas rettssystem. Sorenskriveren fikk etter hvert mange oppgaver. Han skrev forespørsler fra folket (supplikker) til kongen, stod for tinglysninger, jordskifte- og skylddelinger. I tillegg til de formelle oppgavene drev sorenskriverne på Nyvoll hele tida også med handel og skipsfart, og de hadde tette bånd til borgerskapet i Mandal.

Kari Fredriksdatter til Mandal

I 1728 ble Kari gift med Tørres Christensen Nedenes’ tredje eldste sønn, Gjert (1698-1759), og flytta til Mandal. Gjert oppførte hus i 1741, der Lindesnesgården ligger i dag.

Mandal sentrum i 1749. Gjert Tørresens hus lå på vestsida av elva. Eier: Mandal museum.

 

Kari og Gjert fikk fem barn i perioden 1729 til 1739. Ekteparet var ledende i Mandals borgerskap på 1700-tallet. Firmaet deres hadde en solid kapital og drev blant annet med utlån av penger. Pengeskrinet på bildet er av eik og er jernbeslått. Initialene GTN 1755 og KFN 1755 står for Gjert Tørresen Nedenes og Kari Fredriksdatter Nyvoll, og det kan tyde på at begge var involvert i forretningsdriften.

Dokument- og pengeskrin av eik etter Gjert Tørresen Nedenes og Kari Fredriksdatter Nyvoll. Foto: Mandal museum.

 

I 1759 døde Gjert, 61 år gammel. Et dødsfall kunne bli katastrofalt for et handelshus. Frykten var at boet måtte deles mellom for mange, og at rikdommen dermed ble pulverisert. Løsninga var å søke kongelig bevilling på at enka kunne bli sittende i uskifta bo til hun døde. Slik hadde det blitt gjort etter Tørres Christensen Nedenes’ død. Karis svigermor, Karen Mortensdatter, hadde nemlig valgt å drive sitt firma videre med sønnen Christen som daglig leder.

Karen Mortensdatter kan ha vært et forbilde for Kari, men Kari valgte en annen driftsløsning. Sønnen Fredrik og dattera Karen lot sine arveparter bli stående igjen i boet. Dette danna grunnlaget for et nytt selskap: «Madam Karen sl: Gjert Tørresens & Compagnie», ofte bare omtalt som Kompaniet. Dattera Karen hadde gifta seg med John Fredrik Knutzen og han ble dermed også medeier i firmaet. Karis sønn og svigersønn var altså aktive parter i Kompaniet, men Kari hadde aksjemajoriteten i firmaet.

Kompaniet

Det var viktig med et sterkt «Kompani» i Mandal i denne perioden. Det hadde lenge vært et krav om at alle Mandals borgere skulle flytte til Kristiansand, men dette begynte det å lempes på. Både Johan F. Knutzen og Fredrik Gjertsen ble borgere av Kristiansand, men fikk bo i Mandal. Kapitalen i firmaet og et godt lederskap sørga for at Kompaniet investerte og satsa der det var penger å tjene: I trelasthandel, skipsfart, havarinæring, fabrikker, fiske, bondehandel og byggevirksomhet.

Kompaniet var byens største kapital- og kredittkilde. Da Gjert døde, fortsatte Kari også utlånsvirksomheten. Til og med svogerne hennes, Christen Tørresen Nedenes og Jørgen Tørresen Nedenes, hadde gjeld hos svigerinna i 1763, henholdsvis 555 og 600 riksdaler.

Få rike, mange fattige

Kari Fredriksdatters rikdom stod i sterk kontrast til det enkle liv, og i mange tilfeller rene fattigdom, som herska i byen for øvrig. På alle prekendager i kirka i Mandal ble det samla inn til sognets fattige. I 1740-åra ville den danske staten innføre fattigvesen i Norge, men det tok tid å få dette realisert.

I 1758 ble det innført ei ordning for fattigstell i Mandal, men denne fungerte i liten grad. Det var derfor avgjørende for byens fattigvesen at Kari Fredriksdatter i 1760 gav 300 riksdaler til et fond for de fattige i Mandal. De årlige rentene av fondet ble fordelt med 2/3 til de mest trengende, og de resterende 1/3 til skolegang og undervisning til fattige og foreldreløse barn i byen.

Skolevesenets spede start

Mandal strevde også med å kunne tilby et godt skolevesen. Fra slutten av 1600-tallet hadde borgerskapets og embetsmennenes barn hatt privatlærere, men på 1700-tallet kom også kravet om et offentlig skolevesen. Dette var sterkt knytta til utbygging av fattigvesenet, da det var barn av de fattige som primært benytta den offentlige skole.

Jakob Nilsen holdt ei tid offentlig skole i et hus sentralt i Mandal, men her måtte han betale leie for grunnen. Så det var ingen enkel sak å overleve som lærer. Redninga kom da Kari Fredriksdatter i 1762 kjøpte skolehuset for 40 riksdaler og gav skolen fri leie av grunnen. I gavebrevet vedrørende skolehuset var Karis mål at «Stedets Skole-Holder samler og underviiser Stedets nuværende og herefterkommende Børn og Ungdom i Guds Kundskab, samt at skrive og regne». (Møll 1989) Karis gave bidro til bedre utdanning for barn av byens fattige.

Kari Fredriksdatters plass i historien

Kari Fredriksdatter døde i 1779 etter å ha videreført familiens handelshus i 20 år. Firmaet vokste i hennes tid, og hun bidro til byens fattigstell og skolevesen. Kanskje hadde hun vært like aktiv i firmaet om Gjert ikke hadde dødd, men da ville hun sannsynligvis ikke vært synlig i kildene for ettertida. Kari var imidlertid ikke den eneste kvinna som videreførte mannens firma. Hennes svigermor, Karen Mortensdatter, drev som nevnt også videre sin manns firma som enke. Enda mer imponerende var den jobben Karis datter, Anne Sophie, gjorde. Da hun ble enke, overtok hun et gjeldstynga firma etter sin mann, som hun klarte å få på fote igjen.

Disse tre kvinnene blir først synlige for ettertida når mennene dør. Mennenes dødsfall slo i så måte heldig ut, idet de har gitt oss kildene vi trenger for å vise at kvinner på 1700-tallet var virksomme, dyktige og driftige selv om de fleste juridisk, økonomisk og formelt var usynlige. Disse tre unntaka viser samfunnsforholda på 1700-tallet, men også historikernes utfordring med å få fram kvinners bidrag i historien. Kari Fredriksdatter er heldigvis ikke blitt glemt, sjøl om samtida normalt ville gjort en kvinne som henne usynlig.

 

Kilder

Eliassen, Finn-Einar. Mandal bys historie bind I og II. 1995

Lønnå, Elisabeth. Kvinners rettigheter 1814-1913. I Store Norske Leksikon. Sist oppdatert 20.04 2019.

Møll, John. Allmueskolen i Mandal, Halse og Harkmark 1739-1889. 1989.

Utne, Ivar. Hva er et navn? 2011.

Lokalhistoriewiki.no/sorenskriver. Nedlasta 07.03 2021.

Framhevet bilde: Gjert Tørresen og Kari Fredriksens hus er blant de store på elvekanten. Utsnitt fra kart over Mandalselva fra 1749. Eier: Mandal museum.

Tekst: Birgitte Sørensen, konservator Mandal museum.

Vennligst vent, men vi laster produkter...