Historien om Møvig fort

Kanonen01

Ovenfor Kroodden på Møvig ved Kristiansand finnes i dag et av de svært få gjenværende kystbatterier i Atlanterhavsvollen – forsvarsverkene tyskerne bygget langs den europeiske vestkysten under andre verdenskrig – hvor kanoner er bevart i sine opprinnelige stillinger.

Av Endre Wrånes – konservator NMF – Vest-Agder-museet.

Møvig fort

På Møvig ruver en 38cm S.K. C/34 kanon, det nest største skyts som noensinne er montert på land. Det store våpenet ble produsert hos Friedrich Krupp i Essen i 1940 og står ennå på bunkeren som ble bygget for det i årene 1941-1942. Dimensjonene er betydelige, både fysisk og historisk. Vekten på kanonen alene er 337 tonn. Dette er samme type skyts som slagskipene «Bismarck» og «Tirpitz» var utstyrt med. Kanonen er i dag den eneste av sitt slag i verden. Sammen med de omkringliggende forsvarsverkene på Møvig forteller den ikke bare norsk, men også europeisk og internasjonal historie.

Se oversikt over bøker om krigshistorie utgitt av Vest-Agder-museet i vår nettbutikk.

Lær mer om kanonmuseet

Vest-Agder-museets konservator Endre Wrånes forteller om kanoner, bunkere og arbeidere.

Tysk konvoi på vei mot nord med forsyninger til nordfronten. Møvig fort ble anlagt for å beskytte tysk skipsfart mot allierte sjøstridskrefter. Foto: Via Endre Wrånes.

Tysk konvoi på vei mot nord med forsyninger til nordfronten. Møvig fort ble anlagt for å beskytte tysk skipsfart mot allierte sjøstridskrefter. Foto: Via Endre Wrånes.

Sperringen av Skagerrak

Det var den tyske marinen som bygget det tunge kystbatteriet på Møvig i årene 1941-1945. Den andre verdenskrig raste, og sammen med et søsterbatteri i Hanstholm i Danmark og en rekke sjøminefelt skulle kystfortet sperre Skagerrak for allierte sjøstridskrefter. Det gjaldt blant annet å sikre skipsforbindelsen mellom Norge og Tyskland. Kanonene på Møvig beskyttet også innseilingen til den viktige konvoihavna Kristiansand, der konvoier ble satt sammen for videre fart nordover og sørover. For oppgaven ble batteriene på Møvig og Hanstholm hver oppsatt med fire av de tunge skipskanonene i kaliber 38 cm. Med en rekkevidde på opptil 55 km dekket de to tunge batteriene nesten hele passasjen i Skagerrak.

Møvig forts kanon II – en av tre 38cm SK C/34 Krupp kanoner på fortet – fotografert i 1942/1943. I bakgrunnen sees brakkebebyggelse og den store kranen som ble brukt i byggearbeidet og til å montere kanonene. Denne kanonen er bevart i dag som museumskanon. Foto: Kristiansand kanonmuseum.

Utbyggingen av «Batterie Vara»

Det var byggestart på Møvig sommeren 1941. Utbyggingen av det tunge kystfortet fikk førsteprioritet i den tyske festningsbyggingen på Sørlandet. Flere tyske og norske entreprenørfirmaer deltok i arbeidet. Arbeiderne var i hovedsak norske, danske og tyske. Senere ble også sovjetiske krigsfanger satt inn som arbeidskraft. Den tyske byggeorganisasjonen Organisation Todt (OT) ledet arbeidet på Møvig fra 1942. OT hadde tidligere stått for byggingen av de tyske Autobahn og forsvarsverkene i Westwall langs Tysklands vestgrense mot Frankrike. «Batterie Vara» ble raskt et prestisjeprosjekt, ikke minst fordi Tysklands øverste ledelse og Hitler personlig hadde gått inn for sperrestrategien for Skagerrak. Kystfortet på Møvig hadde først blitt benevnt «Batterie Kroodden», men ble snart omdøpt til «Batterie Vara». Dette var en oppkalling etter pionergeneral Felix Vara som ble drept ved overfart til de engelske kanaløyene i november 1941. I løpet av våren 1942 ble to 38 cm-kanoner prøveskutt, og ved årsskiftet 1942/1943 var «Batterie Vara» kampklart med tre tunge skyts. Ca 480 marineartillerister bemannet kystfortet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Landforsvarslinja rundt Møvig er en viktig del av det historiske fortet. I inngangspartiet til et av fjellanleggene leser man «St». Dette indikerer at forsvarsverket er bygget i Ständig –permanent- utførelse. Det innebærer at anlegget er gasstett og kan motstå treff fra grovkalibrede bomber og granater. Foto: Endre Wrånes.

Monumentale festningsverk

På Møvig ble kanonene montert i åpne brønner på fire kanonbunkere. Bunkertypen fikk betegnelsen S169 av de tyske ingeniørene og hadde en grunnflate på omkring 530 kvadratmeter. Hver bunker hadde innebygget tilførselssystem og lagringsrom for ammunisjon, forlegningsrom, sanitærrom for mannskaper og eget kraftverk. I trygg avstand fra kanonene ble det bygget to store ammunisjonsbunkere. Disse ble kledd med gråstein for å gli inn i landskapet og forsynte kanonene med granater via en smalsporet jernbane. I 1944 ble arbeidet på den fjerde og siste kanonstillingen gjenopptatt. Krigslykken hadde snudd og det var nå behov for å beskytte kanonene mot allierte bomber og granater. For dette formålet ble kasematten støpt over kanonstillingen – med 3.8 meter tykke vegger og 4.2 meter tykt tak i jernbetong. Ved nyttår 1944-45 var delene til den siste kanonen på plass, men ikke selve kanonrøret, som ikke nådde Møvig før krigen var over. Foran kasematten ligger i dag rester etter fundamenter for kranen som ble brukt under byggearbeidet og som skulle brukes ved montering av kanonrøret.

Sørlandets best forsvarte kystfort

Til forsvar mot angrep fra landsiden ble det anlagt en linje av minefelt og infanteriforsvarsverk rundt Møvig fort, fra sjø til sjø. Kjernepunktene i linjen var 12 større fjellanlegg med innlagt drikkevann og sengeplass for soldater. Via løpegraver var gangene og oppholdsrommene i fjellet forbundet med en rekke mg-stillinger og små infanteribunkere. To bunkere for panservernkanoner og to større maskingeværbunkere ble også bygget langs denne fronten. Et fullt kompani infanterister bemannet forsvarslinjen, som strakte seg sammenhengende i over halvannen kilometers lengde. Trolig er en så lang landforsvarslinje basert på fjellanlegg unik i norsk sammenheng. Luftvernet ble ivaretatt av et tungt luftvernbatteri med fire 8,8 cm luftvernkanoner. Dette var plassert i oppmurte stillinger på Møvigknatten, en høyde like vest for hovedkanonene. I tillegg fantes det ca. 20 lette luftvernkanoner i ulike kalibre i stillinger rundt omkring på fortsområdet.

Fra luftvernbatteriet på Møvikknatten. Soldatene er norske og bildet er fra etterkrigstiden. Foto: Kristiansand kanonmuseum.

Kald krig og museum

Møvig fort gikk fra 1946 inn i den norske Kystartilleribrigade Sør. Under den kalde krigen etablerte det norske forsvaret et radaranlegg på området og et nytt stort fjellanlegg ble sprengt ut. I 1959 ble kystfortet på Møvig nedlagt og to kanoner gikk til opphugging. Etter omfattende oppussingsarbeider av Sørlandets sjøforsvarsdistrikt og Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum ble deler av fortet åpnet for publikum i 1993. Kanonmuseet har siden 2012 vært en del av Vest-Agder museet.

Batterie Vara 1941-1945 – Kanonene på Møvik