Lister, vest i Agder, befant seg i en brytningstid hvor stammesamfunn utviklet seg til større høvdingdømmer. Fornminner viser et samfunn i utvikling, preget av tro på liv etter døden. Gravhaugene skulle hedre og minnes de døde, knytte jord og slekt sammen. Mange av datidens spor, språk, symboler og samfunnsstrukturer, påvirker oss fortsatt. Arven etter menneskene fra folkevandringstiden lever videre – de er de udødelige.
Dette er åpningsordene i vår nye arkeologiske basisutstilling som har fått navnet De udødelige.
Utstillingsåpning 24. mai 2025
Når vi åpner utstillingen 24. mai 2025 kl. 12.00 så feirer vi den spesielt rike kulturarven vi har fra Listerregionen. Denne kan du få oppleve på Tingvatn i Hægebostad.
Åpningen blir under det årlige arrangementet Bjørnevåk.
Se åpningstidene til Tingvatn fornminnepark.
Hvorfor er folkevandringstiden viktig?
Historien om Norge er langt eldre enn det som vanligvis brukes som utgangspunkt i historieformidlingen; vikingtiden. Samfunnsgrunnlaget ble lagt i folkevandringstiden. Det er i denne perioden det vokser fram et samfunn med elementer vi kjenner igjen i dag: skriftspråket kommer, det var maktfordeling og demokratisk tendenser gjennom tingtradisjonen, odelstradisjonen etableres, og vi ser et kjønnslikestilt, men klassedelt samfunn.
Den nye utstillingen vil være med på å formidle dette lengre perspektivet på norsk historie med vekt på den «glemte» perioden, folkevandringstiden, i eldre jernalder. Utstillingen vil være et grunnlag for å reflektere over viktige temaer som menneskerettigheter, menneskeverd og likeverd. Folkevandringstiden var en usikker tid hvor tilværelsen ble truet av krig, sult og klimaendringer. Dette er også temaer som mennesker i dag kjenner seg igjen i.
Folkevandringstiden i Lister – 375-550 evt.
Vikingskipene fra Gokstad og Oseberg er de mest ikoniske gjenstandene fra vikingtiden, og Snartemosverdet er folkevandringstidens svar på dem. Men framfor alt er tekstilskatten fra Snartemo viktig – med sine mange symboler og høye håndverksmessige utførelse. Tekstilene hjelper oss å forstå folkevandringstidens samfunn og struktur.
Listerregionen har en særskilt posisjon i folkevandringstidens historie i Norge. Dette er del av det arkeologen Wencke Slomann i sin tid kalte «folkevandringstidskomplekset».
Gjenstandene vitner om et avansert samfunn i en urolig tid i Europa, og parallellene til dagens situasjon er iøynefallende. Perioden kjennetegnes med samfunnsomveltninger, migrasjon og krig. Og epoken ender i klimakrise – fimbulvinter 536-538. Alt dette framtvinger fraflytting fra Lister, og folk kjemper for å overleve. De trenger å samarbeide i et samfunn som fungerer og har spilleregler.
De arkeologiske gjenstandene
Snartemosverdet er det mest kjente enkeltfunnet fra folkevandringstiden, men fra hele Listerregionen er det så mye mer, ofte på et høyt håndverksmessig nivå. Praktgjenstandene vitner om håndverksmiljøer som arbeidet ulike materialer og uttrykksformer, bundet sammen av folkevandringstidens dyrestil. Vi finner også mer hverdagslige gjenstander som man trengte for å overleve, laget ut av nødvendighet og med kyndighet.
Arkeologiske gjenstander og fornminner fra folkevandringstiden finner vi i hele Lister, i hver kommune og dalføre, fra hav til hei. Det viser oss at dette var en periode med vekst i samfunnet, hvor hele landskapet ble tatt i bruk. Gjennom arkeologiske gjenstander kan vi få et gløtt inn i en annen tid.
Vi ønsker å formidle denne bredden og rikdommen i materialet fra Lister, både i uttrykk og i geografisk spredning. Dette er for å gi et så mangfoldig bilde av folkevandringstiden som mulig. Det vil være praktgjenstander, hverdagslige gjenstander og kuriøse gjenstander som gir flere spørsmål enn svar.
De arkeologiske gjenstandene vitner som ressursvett og menneskets kreativitet for å leve og å overleve.
Vi er stolte og gleder oss stort over å få flere av gjenstandene «hjem» igjen.
Om utstillingen «De udødelige»
Vi lager en utstilling med formål om å øke forståelsen for kulturarv. Dette er en utstilling som forsøker å møte den besøkende med et klart og tydelig språk, og trekke linjer mellom fortid og nåtid. Vi har fokus på det menneskelige: Hva har vi felles med menneskene fra folkevandringstiden – men kanskje like viktig – hva var annerledes?
Dette er vår nye basisutstilling med en varighet av 10 år, med årlige temaer og fornyelser. I denne utstillingen tar vi i bruk flere grep for å nå ut til publikum: tekster, lyd, bilder, farger og fortellinger.
Gjennom dette håper vi å åpne opp for refleksjon rundt levde liv – om menneskers hverdager, ulikheter, behov og håp. Og ikke minst: øyeblikket da håpet forsvinner.
Vi har ikke alle svarene. Vi tror mange vil sitte igjen med flere spørsmål enn de hadde før de besøkte De udødelige. Skjer det, har vi nådd vårt mål. Utstillingen skal oppfordre til nysgjerrighet, læring og søken etter flere svar.
