Vest-Agder-museet satser på museumsetikk på flere plan. Vi har et kontinuerlig fokus på vår rolle som aktiv samfunnsaktør, og spesielt spørsmålet om hvordan vi kan formidle følsomme, tabubelagte eller kontroversielle tema på best mulig måte. Målet er å løfte frem enkeltpersoner eller minoriteter som vanligvis ikke blir hørt eller anerkjent, å fremme læring blant besøkende og derved å bidra til en positiv samfunnsutvikling.
Bilde: The Long Room, Trinity College, Dublin.
Stadig flere museer i Norge jobber med det som kalles for museenes samfunnsrolle, et begrep som oppstod for ca. 20 år siden. Samfunnsrollen er ikke nødvendigvis identisk med museenes samfunnsoppdrag, selv om mange bruker begrepene om hverandre. Samfunnsoppdraget vårt baserer seg på et politisk mandat, politiske føringer og befolkningens forventninger om hvordan Vest-Agder-museet som institusjon og vi som profesjonelle museumsansatte bør utføre våre sentrale arbeidsoppgaver innen forskning, samlingsforvaltning og formidling i all sine former.
Samfunnsrollen er således én del av dette politiske oppdraget og samfunnsoppdraget: Den henspiller på museenes opptreden som moralsk aktør som bidrar aktivt til en positiv samfunnsutvikling. Mens samfunnsoppdraget er noe museene må utføre, er samfunnsrollen noe museene velger å ta.
Det finnes mange måter å fylle en samfunnsrolle på, og ved museer både i Norge og Europa ser man store variasjoner i fokus og fremgangsmåte. Her ved Vest-Agder-museet har vi i snart 15 år fokusert på to innfallsvinkler som begge faller under det overordnete begrepet samfunnsrolle:
- Bruk av personlige beretninger, dvs. å gi enkeltpersoner eller grupper i lokalsamfunnet en
tydelig stemme - Arbeid med sensitive, tabubelagte temaer som vil – om åpent diskutert – føre til at
belastninger knyttet til hemmelighold og skam kan reduseres
Begge innfallsvinkler er i tråd med nyere politiske dokumenter, nasjonale og internasjonale, om hvordan kulturhistoriske museer kan gå i tett dialog med, involvere og inkludere enkeltmennesker og grupper fra lokalsamfunnet. Som forvaltere av vår felles kulturarv med sine mange materielle og immatrielle kulturminner, har vi et særskilt ansvar for å bidra til dannelse, identitets- og tilhørighetsfølelser for flest mulig. Dette kan best gjøres i samarbeid med dem vi ønsker å nå.
I 2019 vil vi utvide vårt arbeid fra å foregå på et lokalt, regionalt og nasjonalt plan til å arbeide internasjonalt. I tillegg vil vi intensivere arbeidet med involvering av lokalbefolkningen her på Sørlandet. I det første prosjektet vil vi samarbeide med ungdomsskoleelever om vår nye utstilling på Kristiansand kanonmuseum, som åpner 1. november i år.
Museumsetikk i et større perspektiv
ICOM, The International Council of Museums, anses som den viktigste internasjonale organisasjonen for museer og museumsansatte. Verden over har den ca. 35.000 medlemmer og 2000 medlemsinstitusjoner, i 136 land. Vest-Agder-museet er en av dem, og vi vil jobbe målrettet for å bruke regelverket i vår daglige praksis, blant annet gjennom kursing av de ansatte og styret.
Samtidig er ICOMs museumsetiske regelverk på flere vis et statisk dokument. En ny tilnærming til museumsetikk krever en kontinuerlig vurdering av samfunnets behov. Janet Marstine, leder for museumsutdanningen ved Universitetet i Leicester, Storbritannia, har vært redaktør for to viktige utgivelser om museumsetikk de siste årene: «The Routledge Companion to Museum Ethics» som ble utgitt i 2011 og «New Directions in Museum Ethics» som kom i 2013. Hun trekker frem flere sentrale begrep som er viktige for museene i dag, som for eksempel åpenhet i alle ledd, sosialt ansvar og betydningen av en institusjonsmoral. Det er de museumsansatte som gjennom sin moralske opptreden legemliggjør en institusjons moral, samtidig som en slik moral er noe mer enn enkelte ansattes profesjonalitet. Den handler om en institusjons moral over tid, synergieffekten av samarbeidet mellom forskjellige profesjonelle – uavhengig av enkeltpersoner – med hverandre og med mennesker utenfor museet, i omgivelser som forandrer seg kontinuerlig.
Vest-Agder-museet har også utarbeidet sin egen institusjonsmoral, i tråd med de nevnte tendensene vi ser ved museer verden over.
Er du interessert i å vite mer om museumsetikk eller BRUDD ved Vest-Agder-museet, ta kontakt.
Her kan du lese mer om museumsetikk i Vest-Agder-museet.
Her kan du lese om ulike samfunnsrolleprosjekter i Norge.
Her kan du lese mer om det pågående samfunnsrolleprosjektet «Sammen om fortellingen.»
Her kan du lese mer om museets internasjonale samarbeidsprosjekt «Identity on the Line».
Museet har hatt et stort prosjekt knyttet til fattigdom før og nå. Her kan du lese mer om dette:
