Historikk

Historikk

Den 78,3 kilometer lange Setesdalsbanen fra Kristiansand til Byglandsfjord ble vedtatt bygget i 1890. På den tiden hadde man fortsatt sterk tro på smalsporet, og Setesdalsbanen skulle vise seg å bli NSBs siste smalsporbane, for øvrig den eneste som ikke ble bygget om til normalt spor. Banen ble åpnet til Byglandsfjord i 1896, og herfra var det allerede siden 1867 etablert forbindelse videre med dampbåter (D/S “Bjoren” og D/S “Dølen”). På dette viset, ved å kombinere jernbane og båt, greide man å “åpne” den innestengte Setesdalen. Banen ble bygget for å frakte dalens produkter; tømmer, stav, props og ved.

I 1938 var den normalsporete Sørlandsbanen ferdigbygget til Kristiansand, og Grovane ble sporbruddstasjon for Setesdalsbanen. Dette resulterte i en fordyrende omlasting som til slutt ble banens endelikt. Riktignok var mer moderne person- og godsvognmateriell overført fra andre ombygde smalsporbaner, men lokomotivene var de samme som fra banens åpning, og byggeprofilet ga ikke mange muligheter for modernisering.

Nedleggelse ble vedtatt av Stortinget i 1960, og søndag 2. september 1962 gikk siste tog. Datoen markerer slutten på Norges Statsbaners en gang så omfattende smalspornett, 100 år etter at det ble introdusert av jernbanedirektør Carl Abraham Pihl på Hamar-Grundsetbanen i 1862.

Museumsdrift

Selv om det allerede i 1960 ble arbeidet for å verne deler av Urskog-Hølandsbanen (”Tertitten”), var det på Setesdalsbanen man først kom i gang med musèumsbanedrift, eller “hobbybane” som det den gang het. Initiativet kom fra vårt naboland Danmark, og i oktober 1963 ble “Setesdalsbanens Hobbyklubb” stiftet. NSB var positive til idèen og stilte vogner, lokomotiver og 5 kilometer skinnegang mellom Grovane og Beihølen dam til disposisjon. I juni 1964 gikk første veterantog. Siden har klubben blitt til en stiftelse med status som musèumsjernbane. Mye arbeid har gått med til vedlikehold og reparasjon av banens lokomotiver og vognpark.

På grunn av utbyggingen av CTC (fjernstyrt sikringsanlegg) mistet banen allerede i 1969 sin tilknytning til Grovane stasjon. I vår tid er imidlertid sporet lagt tilbake igjen. Nord for Beihølen dam er banen gjenoppbygget, og de siste 2,75 kilometrene til Røyknes ble fullført i 2004.

Setesdalsbanen er én av fem etablerte museumsbaner i Norge. Den spesielle sporvidden på 1067 millimeter var dominerende i landet fram til 1900. Av i alt ca. 1000 kilometers utbredelse, er Setesdalsbanens åtte kilometer det siste strekket som er igjen. Setesdalsbanen har samlinger fra Sulitjelmabanen i nord til Flekkefjord-Egersund i sør. Driften på Setesdalsbanen foregår i et samarbeid mellom Vest-Agder-museet og Setesdalsbanens Venner. Det ville ikke vært mulig å kjøre damptog på Setesdalsbanen uten innsatsen fra de frivillige.