Registrering – en stoffprøves prøvelser

Som et ledd i faget «Humanister i praksis» ved Universitetet i Agder har jeg og to andre studenter fra historie arbeidet på Vest-Agder-museet i tre uker. En av oppgavene vi jobbet med var registrering av gjenstander.

Av Øystein Tryti

Hva skjer med en gjenstand som tas inn i museets samling? Hvordan merker man den, gjør den gjenfinnbar og klargjør den for lagring eller utstilling? Jeg fulgte stoffprøve 67, «Macbeth» fra Høie Fabrikker A/S, gjennom hele registreringsprosessen.

Stoffprøve som skulle registreres. Foto: Øystein Tryti.

 

Stoffprøver fra Høie fabrikker

I 2017 var det omlegging av driften i de tidligere produksjonslokalene til Høie fabrikker på Mosby. Det gamle lageret med vareprøver skulle tømmes for å huse ny virksomhet. Vest-Agder-museet ble kontaktet, og et utvalg av Høies vareprøver er nå innlemmet i museets samling. Stoffprøven jeg jobbet med var en del av et større parti vareprøver fra perioden 1915 til 1946.

For å unngå å skade gjenstandene brukte vi blant annet vinylhansker. Foto: Øystein Tryti.

 

Rengjøring

Det første stadiet i prosessen er å rengjøre gjenstandene for støv og potensielt mugg som kunne ha skadet dem på lang sikt. Til arbeidet brukte vi spesialstøvsuger og pensel. For å forhindre at gjenstanden ble skadet under rengjøring, la vi en rist mellom gjenstanden og støvsugeren.

Registrering og merking

Etter at gjenstandene er rengjort, blir de sortert. Stoffprøvene er registrert ut fra navn, «Macbeth» i dette tilfellet, og fargenummer. For å gjøre at det blir lettere å finne igjen gjenstandene i ettertid, er det viktig å gi dem navn og nummer. Initialene som blir brukt her er VAMF, som står for Vest-Agder-museet Felles. I tillegg til registreringsnavnet, vil gjenstanden også få et registreringsnummer. Registreringsnummeret til stoffprøvene ble skrevet på baksiden med blyant.

For å vite mer om gjenstandene blir det ofte gjort historiske undersøkelser for å finne ut hvor gjenstanden kommer fra og når den ble laget. I dette tilfellet har Vest-Agder-museets konservatorer publisert en artikkel om Høie på nettstedet industrimuseum.no.

Fotografering

Deretter blir gjenstandene fotografert. Det blir tatt bilde av baksiden, for å få med registreringsnummeret, og forsiden, slik at folk kan se hva slags gjenstand det er når de søker i arkivet.
I databasen Primus legges det inn detaljerte opplysninger og søkeord som gjør at gjenstanden blir så lett å finne som mulig. Det gjør at en person f.eks. kan søke etter «tekstil» i databasen, og gjenstander som er registrert med dette søkeordet vil vises.

Pakking

Etter at stoffprøvene hadde blitt registrert, ble de pakket inn i syrefritt papir. Syre kan skade gjenstandene og blant annet gi dem misfarging. Gjenstandene ble deretter pakket inn i syrefrie pappesker for å bli systematisk lagret på et av museets magasiner.

På magasinet blir gjenstandene stående frem til de skal stilles ut eller bli brukt i forskningssammenheng.

Artikkelforfatteren er bachelorstudent i historie ved Universitetet i Agder. Artikkelen er skrevet som en del av en treukers praksisperiode ved Vest-Agder-museet i mars 2019. Oppgaven var å beskrive en arbeidsprosess i museet i en artikkel på museets nettside.

Andre artikler av bachelorstudentene:

Vennligst vent, men vi laster produkter...