Ligvogna fra Høvåg

Bårevogn fra Høvåg i museets magasin 2023. Foto Kevin Kirkhus

Før man fikk profesjonelle begravelsesbyråer, var det ofte «vognmenn» som fraktet båren fra gård til kirke. Jeg skal nå se på historien til en bårevogn fra tettstedet Høvåg i Lillesand som kom til Vest-Agder-museet i forbindelse med en planlagt utstilling på Gimle Gård.

Av Kevin M. Kirkhus, student ved UiA i praksis hos Vest-Agder-museet.

Hva er en bårevogn?

En bårevogn (også kalt likvogn) er en form for hestekjøretøy som er ment for å frakte en båre/kiste fra hjemmet frem til kirken eller kapellet i en begravelse. Dette er en likvogn der hjulene ble byttet ut med meier ved mye snø, men det fantes tilsvarende hestekjøretøy som bare var vogner eller sleder. Hestevognene ble faset ut på 1960- og 1970-tallet da motorvognen tok over. Bårevognen som stod i Høvåg, ble brukt frem til 60-tallet.

Høvåg bårevogn

Noen år senere fikk Høvåg Museums- og Historielag (HMH) en forespørsel fra Hilma Skaar, datteren til den siste vognmannen, Olav Kvannes, om de ville overta den flotte bårevognen. Styret i HMH ble nødt til å si «nei takk» til grunnet plassmangel. Forespørselen gikk da videre Vest-Agder Fylkesmuseum, noe som førte til at vognen nå er i museets samling. Det var planlagt at vognen skulle stilles ut på Gimle Gård, men det ble det ikke noe av. Den sto så en periode i bygget kalt «vognhallen» på tidligere Vest-Agder Fylkesmuseum (nå Kristiansand museum) på Kongsgård i Kristiansand, før den ble flyttet til Vest-Agder-museets magasin.

Bilde fra en bok eller brosjyre som viser bårevogna utstilt i vognhallen på fylkesmuseet

Bårevognen slik den sto utstilt i vognhuset på Kongsgård i Kristiansand. Foto: Lars Gustav Engesmyr.

Begravelsesritualer

Når noen gikk bort, var det vanlig at liket lå hjemme noen dager før kiste- og begravelsestilstelning var i orden. Da dette var ordnet, ble båren hentet og fraktet til kirkens kapell, der den stod frem til begravelsen. Når kisten ble fraktet til kapell eller kirke, var det vanlig at et gravfølge fulgte kisten. Når vognen passerte, stoppet alle opp og lot gravfølget passere uforstyrret.

Gravfølge/bårefølge den 11. oktober 1952. Foto: Halvard Vesterhus

Gravfølge/bårefølge den 11. oktober 1952. Foto: Halvard Vesterhus.

Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at man begynte å se egne vognmenn som kjørte likvognene. I byene var vognene vanligvis eid av samme person som fraktet bårene, mens på bygdene gikk det lokale bygdelaget sammen og kjøpte en felles vogn. Dette gjør at likvognen i Høvåg skiller seg ut, da Olav Kvannes var eieren av vognen og hadde jobben med å frakte bårene som bigeskjeft. Det var også vanlig mange steder at man brukte andre brukskjerrer og sleder som bårevogn.

Olav Kvannes

Det var den lokale slakteren, Olav (Johannessen) Kvannes, som hadde denne jobben som bigeskjeft. Kvannes hadde vognen sin hjemme, der den stod lagret under låvebrua. Han hadde også en finere hestekjerre som han brukte til bryllupskjøring.

Vognmann Olav Kvannes i Høvåg sammen med hesten Blizz

Olav Kvannes sammen med hesten Blizz. Blizz er en av hestene som jevnlig ble brukt til å trekke bårevognen. Foto via Torbjørn Skaar.

Vognene ble trukket av en svart hest. Folk i Høvåg mener at hestene Blizz og Frøya (muligens Fræia) ble brukt til å trekke bårevognen (eller «ligvågna» som den ble kalt lokalt). Når Kvannes kjørte vognen, ble både hest og kusk ikledd finstasen. Torbjørn Skaar (barnebarnet til Olav Kvannes) skriver i en e-post:
«Ellers så sa min mor […] at hesten ble pyntet med et sort dekke og min bestefar pyntet seg i mørk dress, hvit løs krage, (halsen måtte ha en grundig vask før den ble brukt 😊) og sort knall hatt.» (Skaar 15.03.2023)

På museet

Da kjerra ble brukt til frakt av bårer, hadde den et kors på taket. Dette korset har trolig forsvunnet da det måtte tas av når vognen skulle under låvebrua. Det skyldes at det ikke var nok takhøyde til at korset kunne være permanent påmontert. Det var også detaljer av dreid treverk på toppen av vognen som ble tatt av under lagring. Disse er i dag lagret som separerte, løse gjenstander hos Vest-Agder-muset. Grunnet mangel på utstillingslokaler, vil nok vognen stå lagret på museets magasin til ubestemt tid. Men ved opprettelsen av et allerede planlagt museumsbygg, skal man ikke se bort ifra at det dukker opp i en utstilling om hestekjøretøy eller begravelsesskikker i Agder.

Topper eller endestykker som hører til bårevogna fra Høvåg. Ligger på museets magasin

Endestykker av dreid tre som skulle være på toppen av vognen. Foto: Kevin Mathisen Kirkhus.

Bårevogn fra Høvåg i museets magasin 2023. Foto Kevin Kirkhus

Denne bårevognen stammer fra Høvåg i Lillesand kommune og befinner seg i dag på magasinet til Vest-Agder-museet. Foto: Kevin Mathisen Kirkhus.

Kilder og litteratur

Privat e-postkorrespondanse med Høvåg historielag
Privat e-postkorrespondanse med Torbjørn Skaar, 15.03.2023
Privat e-postkorrespondanse med Terje Skjerdal, 23.03.2023
Samtale med tidligere museumsbestyrer for Vest-Agder Fylkesmuseum, Jan Henrik Munksgaard, 13.03.2023
Olsen, S. M (2001). Hestekjøretøy Horse-drawn Carriages. Landbruksforlaget (S. 378-389)

Artikkelforfatteren er bachelorstudent i historie ved Universitetet i Agder. Artikkelen er skrevet som en del av en treukers praksisperiode ved Vest-Agder-museet i mars 2023. Oppgaven var å ta utgangspunkt i en gjenstand i museets samling, og ved hjelp av ulike kilder og litteratur skrive en artikkel for museets nettside.

 

Les artiklene av de andre praksisstudentene 2023 her:

Fra kunst til museumsgjenstand – Vest-Agder-museet (vestagdermuseet.no)

Fra krig til museumsgjenstand – pansertårnene på Kjevik Lufthavn – Vest-Agder-museet (vestagdermuseet.no)