Hvis en sier at et museum er definert av samlingene sine så kan en kanskje si at Vest-Agder museet er veldig spennende og litt rotete. Vi har veldig mange gjenstander med mye historie. Jeg er en av de som skal holde orden i disse historiene. For å holde styr på gjenstandene våre samler vi sammen all informasjon vi kan finne om hver enkel gjenstand og katalogiserer dem i et system. Prosessen av å samle inn informasjon om gjenstander, dokumentere, og katalogisere dem heter å registrere og jeg som jobber med dette er da en registrator. Jeg jobber altså med å registrere gjenstander, hovedsakelig ved Mandal Museum. Nå vil jeg skrive litt om arbeidet jeg har gjort ved Mandal museum.
Litt av en samling
Når jeg begynte å jobbe var det ved Mandal museum en samling på omtrentlig 3250 gjenstander. Før i tiden ble registrering gjort på papir og hver gjenstand fikk sitt eget registreringskort. I disse avanserte og digitale dager bruker vi heller en nettbasert database som heter Primus. Men selv om vi har gått fullt over til å registrere gjenstandene våre digitalt så har vi enda ikke blitt helt ferdig med å digitalisere alle de gamle registreringskortene. Dette er en prosess som tar tid fordi den ikke lar seg automatisere og må gjøres for hånd. I Mandal var 1500 gjenstander registrert på gamle registreringskort og 700 var registrert i Primus. De resterende tusen er gjenstander som venter på å bli registrert.
Da jeg startet arbeidet mitt var det et mål å få digitalisert de gamle registreringskortene, og endelig få dratt Mandal inn i det tyvende århundret. Registreringskortene ved Mandal museum var hovedsakelig fra Holmegaards samlinger, en stor samling bondegjenstander fra sytten- og atten-hundretallet. Ved årtusenskiftet ble gjenstandene registrert på kort og flyttet til magasin. Den gang ble det samlet inn alt man kunne finne ut om gjenstandene. De ble målt opp, studert, og fotografert arkivert. Nå skulle all denne informasjonen digitaliseres. Arbeidet med dette er ganske rett frem. All informasjonen var på kortene så jeg trengte nesten bare å kopiere det som sto på arkene inn på datamaskinen. Og etter noen måneder med arbeid som til tider var en smule monotont kunne jeg endelig proklamere at Holmegaards samling var digitalisert. Det var sannelig en gledes dag for alle ved Mandal Museum.
Historier
Nå som de gamle registreringskortene var blitt digitalisert kunne jeg endelig gå inn for å takle resten av samlingen vår. På museet er det en del gjenstander som enda ikke ha blitt registrert. Disse gjenstandene er alt fra fine gaver til gjenstander vi har funnet og reddet. Vi har litt informasjon om gjenstandene fordi når vi tar dem inn så følger de ofte litt info med dem. Denne informasjonen kan komme som bilder og dokumenter, eller gjennom historier fra giverne. I tillegg til dette forsker vi også under registreringsprosessen for å lære så mye vi kan om gjenstandene.
Noen ganger kan informasjonssamlingen være litt vanskelig. Slik som når jeg fant fire dolker vi hadde liggende med en lapp der det sto at det var stikk-kniver fra Java. Etter litt leting kunne jeg finne ut at det var seremonielle Kris-dolker fra begynnelsen av århundret som antageligvis har blitt kjøpt av en sjømann som var en tur innom den delen av verden. Andre ganger følger det derimot med mer informasjon enn jeg kan få brukt, et eksempel på det er samlingen med fluefiskeutstyr der det blant annet fulgte med en detaljert liste over alle eierne og dokumentasjon om reisen gjenstandene har gått igjennom de siste 200 årene. På et tidspunkt fikk vi inn en boks med såpeemballasje fra Saanum Sebefabrikk, fra før av har vi en del av formene de brukte i produksjonen men ikke så mye av papiremballasjen de brukte. Det var interessant å lære om denne bedriften som senere ble kombinert med rederivirksomhet.
Industri og gjenstander
Som en del av Vest-Agder-museets satsing på industridokumentasjon har jeg også fått være med å befare og hente ut gjenstander fra bedrifter som er lagt ned og bygg som skal rives. Som en konsekvens av en av disse utfluktene holder jeg nå på å registrere gjenstander fra Westamarin A/S. Og jeg er sjokkert over hvor lite jeg kunne om skipsbygging i Mandal. Derfor har jeg også en pullert stående på pulten min akkurat nå, gjenstander kommer i alle former og slag.
Her i Mandal har jeg digitalisert en spennende samling. Jeg har dokumentert et fiskeeventyr. Fått et heftig innblikk i Mandals såpe og skipsfarthistorie. Samtidig som at jeg har lært en god del interessant historie. Alt dette mens jeg ryddet i noe som for de fleste kanskje bare ser ut som rot
