Etter mange år med museumsmagasiner hvor gjenstandene har vært lagret under delvis dårlige oppbevaringsforhold kunne Vest-Agder-museet endelig overta nytt magasin høsten 2022. Dette markerer starten på en lang flytteprosess, hvor rundt 20 000 gjenstander skal flyttes til et splitter nytt museumsmagasin.
Hva er et museumsmagasin?
Det finnes ikke en felles standard i Norge for hvordan et museumsmagasin skal se ut eller liste over krav som må oppfylles for at det skal være et magasin. Litt enkelt sagt er et magasin et lager for museets samlinger. Det kan være gjenstander, fotografier eller arkiver. Vest-Agder-museet forvalter rundt 60 000 gjenstander hvor alle er laget av ulike materialer som kan ta skade av å oppbevares på feil måte. Et museumsmagasin burde derfor være noe mer enn bare lager. Her bør det vurderes hvilke tiltak som kan gjøres for et klima som er stabilt, med en stabil, lavere luftfuktighet. For store svingninger i luftfuktighet eller temperatur er med på å skade gjenstandene da de kan ruste, sprekke opp i treverket, det kan dannes mugg eller skape gode forhold for skadedyr som insekter. I et magasin forsøker man å kontrollere klima og temperatur med tanke på at gjenstandene som lagres der skal forvaltes og tas vare på i en langtidsperspektiv.
I et museumsmagasin er det også viktig at det skal være enkelt å finne igjen gjenstander. Om det er for å brukes i utstilling eller for forskning, så er det viktig at museet vet hva de har og hvor det ligger. Det skal ved bruk av en database og godt merkede hyller være mulig å enkelt finne akkurat den gjenstanden som var ønskelig å bruke i en utstilling.
Nytt magasin i Vest-Agder-museet
Høsten 2022 kunne endelig Vest-Agder-museet overta et splitter nytt bygg hvor gjenstander fra flere ganske dårlige magasiner kunne flytte inn. Det nye magasinet er bygget for å være et lavenergibygg etter inspirasjon fra et magasinbygg i Vejle i Danmark. Bygget er på ca 3200 kvadratmeter, med ulike rom for ulike typer gjenstander. Når det skal bygges plass til alt fra bårevogn, robåt og traktor, til skutemalerier og tinntallerkener så krever det en del planlegging. I flere av rommene er det monter kompaktreoler, det vil si hyller som går på skinner. Det gjør at det ikke kreves en gang mellom hver hylle og denne løsningen er veldig plassbesparende. Det er også montert egne maleriskjermer, det vil si utrekkbare gittervegger hvor malerier kan henge. Malerier er i større grad utsatt for skade ved vibrasjoner og derfor er det viktig at slike oppheng beveger seg minst mulig når man skal finne frem til riktig maleri.
Gjenstander på flyttefot
Etter at alle reoler er på plass så kan selve flytteprosessen begynne. Planen er at selve den fysiske flyttingen skal ta ca 6 måneder fra museets store magasin som mange av de store gjenstandene flyttes fra. I etterkant vil det være en lengre periode med etterarbeid og flytting av mindre magasiner på forskjellige lokasjoner. Våren 2023 flyttes det mange større gjenstander, blant annet en bårevogn fra Høvåg, en Gråtass traktor, store portaler fra domkirken i Kristiansand i tillegg til hundrevis av skap, kommoder, stoler og bord. Mye av dette kan fraktes på paller som kan kjøres inn i en større bil.
Forberedelse
Før en gjenstand kan flyttes så rengjøres den forsiktig på det gamle magasinet. Det er ønskelig at så lite støv som mulig blir med til nytt sted. Vann kan gjøre stor skade på de gamle tingene som allerede har vært utsatt over lengre tid for fuktig klima. All rengjøring for støv gjøres derfor med støvsuger og en enkel kost hvor støvet feies av gjenstanden og inn i støvsugeren. Slik unngår man mer støv i rommet enn nødvendig. Alt som flyttes behandles for støv i mer eller mindre grad, før de merkes og føres i lister. Slik føres kontroll over hva som er gjennomgått og hva som er klart til transport.
I flytteperioden gjennomføres det en rekke flyttelass via eksternt firma med lastebil. Men museet forvalter er rekke gjenstander som av ulike årsaker vurderes å flytte med intern transport. Det kan være gjenstander som er spesielt verdifulle eller sjeldne, eller gjenstander som er skjøre og flytting må gjennomføres ekstra forsiktig.
Mottak og behandling på nytt magasin
Når gjenstandene ankommer nytt magasin så settes de i en ventesone med en gang. Her kan gjenstandene få akklimatisert seg og venter på videre behandling. Alt som er fraktet sjekkes på nytt ved ankomst for å registrere om det har oppstått skader under transport. Det nye magasinet er bygget med et stort fryserom som holder 30 minusgrader. Gjenstander som kan fryses, skal fryses før de får komme inn i nytt magasin. Grunnen til at det skal fryses er for å sikre at skadedyr som blir med gjenstandene fra gammelt magasin til nytt magasin ikke lever lenger. Gjenstandene kan være bebodd av insekter uten at dette er synlig. Møll, borebiller og ulike kre liker forskjellige typer materialer, og kan gjøre stor skade over tid. For å bli kvitt både insektene og eventuelle insektegg kan man bruke frysing eller varmebehandling som metode. I Vest-Agder-museet er det valgt å bygge et fryserom som kan romme mange paller med gjenstander. Alt må stå i fryseren i flere dager for å være sikker på at insektene er helt borte.
Plassering på hylle
Etter frysebehandling skal gjenstandene plasseres på reoler eller hyller. Avhengig av materialtype, størrelse og type gjenstand tas det en vurdering på hvilket magasinrom gjenstanden skal plasseres på. Store gjenstander som møbler og maskiner plasseres på paller i pallereoler. Mindre gjenstander som telefoner, verktøy, klær, apotekutstyr, leker og alt mulig annet i mindre størrelse er pakket i silkepapir i esker. Disse fraktes i eskene, og vil ikke pakkes ut på nytt magasin. Ved å plassere gjenstander i eske vil det minimere støv og klimapåvirkning, det vil også redusere faren for skade ved håndtering. Derfor velger Vest-Agder-museet og ha mest mulig i eske i hyllene i magasinet.
Alle gjenstander som plasseres på fast plass på nytt magasin skal være registrert i databasen Primus som museet bruker. Her registreres relevant informasjon om gjenstanden, hvordan den ser ut, eventuelle skader, historikk og bilde av gjenstanden. Her skal det også legges på hvilken hylle den plasseres på slik at det enkelt skal være mulig å finne den igjen. Om ikke plassering legges inn så vil det være som å lete etter en nål i en 3200 kvadratmeters betonghall. Mange av gjenstandene som registreres publiseres også på digitaltmuseum.no. Her er det mulighet for å se mange av museets gjenstander.
