Løa istandsettes

I sommer startet arbeidet med istandsetting av løa på Kristiansand museum. Siden museet kom på plass på Kongsgård, har løa stått på tunet – der den sammen med loft, stabbur, nystove og fjøs har utgjort et komplett tun i typisk Setesdals-stil.

Løa er tredelt slik det var vanlig i dalen, med ett rom for høy, ett for korn og et åpent rom i midten med treskegulv. Opprinnelig er løa fra Bjørgum i Hyllestad.

Løa slik den opprinnelig sto på Bjørgum.

I brev fra Torleiv Bjørgum kan vi lese at tømmeret holdt god stand da den ble tatt ned: «Du skulle sett det var god materiale i løa. Stokkane var tunge som «bly» (!) – bare «tyri» i dei.»

Utdrag av brev fra Torleiv Bjørgum.

Hvor gammel er løa?

Tiden har derimot satt sine spor i bygget, og for å sikre løa for årene fremover er det dags for en større istandsetting. I den forbindelse ble det i 2016 utført dendrokronologiske undersøkelser som viser at tømmeret er felt i tre ulike tidsperioder: 1640-42, 1719 og 1749. Dette kan bety at deler av løa er bygget med tømmer fra eldre bygninger. Gjenbruk av tømmer var svært vanlig! Selve løa ble datert til 1749. Her kan du lese mer om dateringen.

 

Prøver av treverket ble tatt ut for undersøkelse. Foto: Tonje Tjøtta
Prøvene. Foto: Tonje Tjøtta

Puslespill

Når håndverkerne skal istandsette løa, blir hele bygget demontert og flyttet til et innendørs verksted. Her blir tilstanden til hver og en stokk vurdert før bygget settes sammen igjen. Dette er litt av et puslespill! Hver enkelt laftestokk ble derfor markert med plasseringsnummer.

Foto: Vegard Svarstad

Ved hjelp av kran og nøye planlegging i forkant ble hele løa demontert i løpet av en dag.

 

Løa er demontert og lagt utover tunet. Foto: Line Ørstavik

Ovenfor ser vi avtrykket etter løa med stokkene lagt utover på tunet. De ble deretter flyttet ned til verkstedet, der museumshåndverkerne har bygget tak for å lagre stokkene utover vinteren. Inne i verkstedet er grunnflaten med svillstokkene lagt utover gulvet.

Grunnflaten til løa lagt ut i verkstedet. Foto: Line Ørstavik

Her kan tilstandsvurderingen av stokkene starte. Det har allerede blitt bestemt at noen av stokkene må byttes ut på grunn av råte, mens andre steder skal gammelt tømmer skjøtes med nytt. Dette kalles «spunsing», hvor det forsøkes å beholde mest mulig opprinnelig materiale samtidig som man lager en god, varig reparasjon.

Det diskuteres hvor skjøtet mellom gammelt og nytt tømmer skal legges. Foto: Line Ørstavik

Neste steg blir å tilpasse nye stokker til bygget. Det nye tømmeret er felt i Skjeggedal, der emner har blitt valgt ut basert på alder og kvalitet. Mer om denne prosessen kommer i neste oppdatering om løa!

 

Vennligst vent, men vi laster produkter...