Industribedrifter på bokstaven M. Tips og innspill kan sendes per e-post til mandal@vestagdermuseet.no.
M
MANDAL CASTING
Info kommer
MANDAL MARGARINFABRIK
Info kommer
MANDAL SKIPSBYGGERI
Info kommer
MANDAL TEPPEVEVERI (TIDL. MANDAL JUTEVEVERI)
I 1925 kjøpte Hermann Weiss tomta etter Mandal Båtbyggeri (etablert i 1918) på Sanden. Han starta Mandal Juteveveri. I 1939 ble lokalene utvida og navnet ble endra til Mandal Teppeveveri.
MANDAL TØNNEFABRIKK
Kristen Schmidt og Tønnes Wathne kjøpte tomta og bygningene til Mandals Cementstøperi ytterst på Kastellodden og starta tønnefabrikk i lokalene. Planen var å eksportere tønner til Island. Dette ble raskt vanskelig, bedriften la ned og Hans Wilhelm Dop Rostrup kjøpte tomta i 1931.
Rostrup bygde motorbåter og etter hvert store fiskeskøyter. I 1961 solgte han båtbyggeriet til Toralf Westermoen og «Westermoen Hydrofoil».
MANDAL VEVERI
Info kommer
MANDALS BÅTSERVICE
Info kommer
MANDALS CEMENTSTØPERI
Etablert ytterst på Kastellodden, på Sanden i Mandal i 1913. Olav A. Nielsen var disponent. I 1918 flytta de virksomheten til ei bygning nærmere Marnar Bruk.
Tomta til det første støperiet ble solgt til Kristen Schmidt og Tønnes Wathne som starta tønnefabrikk i lokalene.
På Malmø, ved Ballastbrygga, lå J. B. Abrahamsens Cementstøperi. Det er nevnt i kildene i 1914 og produserte bl.a. hulbokker og heller.
MANDALS DREV- & SHODDYFABRIK
Høsten 1955 kjøpte Mandals Shoddyfabrikk 2 boder på Veverigata 3 fra Agder Kjøpelag. I 1956 flytta han deler av virksomheten sin til Øvrebyen.
I 1958 kjøpte han lokalene til Buøy veveri/Buøy Tekstilfabrikk. Samme år annonserte de etter filler av strikk og ull for å opparbeide dyner, madrasser, pledd og soveposer.
Fra 1959 var skumplast også en del av produktporteføljen, og firmanavnet ble endra til Tallmann.
MANDALS DYNE OG MADRASSFABRIKK (TIDL. SØRLANDETS SHODDYFABRIKK)
Sørlandets Shoddyfabrikk ble starta i 1951. Rolf Knudsen var innehaver. I 1952 annonserte fabrikken i avisen. De tok bl.a. i mot ull og strikkefiller som kunne produseres til vatt- og slumretepper. Adressen var på Skåretangen. De hadde overtatt lokalene hvor treskofabrikken og seinere brødrene Westermoen var.
I januar 1957 var Sørlandets Shoddyfabrikk overdratt til selskapet Mandals dyne og madrassfabrikk. De fikk bygge nytt lokale på tomt nr. 13 i Marnaveien, det som i dag er Skarvøyveien 13.
MANDALS ELEKTRISKE SAGBRUK
Info kommer
MANDALS MINERALVANDFABRIK
Info kommer
MANDALS MOTORFABRIK
Info kommer
MANDALS NÆRINGSMIDDELFABRIKK
Info kommer
MANDALS PAPIRINDUSTRI
Info kommer
MANDALS REBERBANE
Info kommer
MANDALS SLIP OG MEK. VERKSTED
På de sjønære tomtene på Malmø og Sanden har virksomhetene vært mange. I 1918 ble det etablert slipp og mekanisk verksted på Malmø. Denne slippen fikk etter kun få år økonomiske problemer. I 1923 kjøpte Aanon Aanonsen konkursboet og ga bedriften navnet «Mandals Slipp og mekaniske verksted».
Slippen reparerte og produserte skip, motorer og vinsjer. Det var blant anna lastebåter og fiskebåter, flytekraner og tankere. Motorene og vinsjene hadde merkenavnet «Bjørnen».
Slippen ble aksjeselskap i 1957 og i 1982 ble det solgt til Båtservice, som da holdt til på Vestnes. I 1991 flytta Båtservice til Gismerøya, under navnet Kværner Båtservice. Slippen på Malmø var i bruk til flere aktiviteter i enda mange år. Men i 2015 ble de siste bygningene revet.
MANDALS STÅL OG TAU (FLERE NAVN GJENNOM ÅRENE)
Info kommer
MANDALS TRIKOTASJEFABRIKK
Fabrikken ble starta på Sanden i Mandal av disponent Thorleif Ommundsen i 1933. Produksjonslokalene var der Gjert Ås sin sag tidligere var. De produserte blant annet undertøy av merket «Ryvingen». I tillegg til ansatte i fabrikken hadde de også arbeidere som utførte hjemmearbeid.
MANDALS TRÆSKOFABRIK (PØLSESUNDET)
Bedriften holdt til i Pølsesundet i Øvrebyen. I samme lokaler drev Toralf og Sverre Westermoen båtbyggeri fra 1943 til de flytta til den gamle flyhangaren på Vestnes i 1948.
MANDALS VERKSTED
Info kommer
MARNAR BRUK (TIDLIGERE KASTELLBUKTENS DAMPSAG OG HØVLERI – MANDALS DAMPSAG OG HØVLERI – MANDALS INTERESSESELSKAP)
Info kommer
MARNAR LEKETØIINDUSTI
Bedriften ble starta av Finn Asser Johnsen i 1942. Kort tid etter oppstarten hadde bedriften 16 personer i arbeid og produserte: «[…] dukker og teddybjørner i lange baner, alle slags leketøysdyr – bla. Hunder, elefanter og kaniner – så lager man torvvesker, håndvesker og juletrepynt» (Lindesnes avis 22.05.42).
MARNAR KONFEKSJONSFABRIKK
Bedriften ble starta av ekteparet Karl og Torborg Støhlmacher i Karls barndomshjem på Skinsnes i 1946. Noen få syersker ble plassert i ei av stuene i huset, og de sydde det folk trengte: Guttebukser, pyjamaser, armforklær – og kjoler.
I februar 1947 slo virksomheten seg sammen med Atti Konfeksjon (drevet av Finn Asser) og danna selskapet Marnar Konfeksjonsfabrikk AS, med produksjonslokaler i ei trebrakke like ved reperbanen på Malmø. Antallet ansatte økte og produksjonen ble mer eksklusive selskapsklær til kvinner.
Torborg (f. 1917) og Karl (f. 1919) utfylte hverandre i bedriftsledelsen. Torborg hadde kunnskap om vev og søm fra oppveksten sin i Eiken. Hun gikk Traders handelskole i Oslo og i 1949 Tilskjærerakademiet i Stockholm. Karl hadde realartium fra Mandal og handelsgymnas fra Stavanger.
I 1949 søkte bedriften om nybygg i tilknytning til brakka, og i 1950 ble det vedtatt å innrede leilighet til familien Støhlmacher i nybyggets andre etasje.I 1955 flytta familien Støhlmacher ut og andre etasje ble brukt til administrasjon og spiserom. I 1960 ble bedriften igjen bygd ut, og fikk da et gulvareal på 800 kvadratmeter. Det var her bedriften hadde sin produksjon og administrasjon helt til den la ned driften i 1974.
Kjolene ble solgt over hele landet. I større byer, som Oslo og Bergen, solgte flere butikker kjoler og drakter fra Marnar. I mindre byer og tettsteder skulle det kun være én butikk som solgte, det var viktig for eksklusiviteten. På mindre steder var kundekretsen velkjent. Butikkene bestilte inn modeller som de visste at passet enkeltkunder, både i design og størrelse.
I 1950 gjorde Marnar avtale med Oslo-firmaet Buch Tekstilagentur. Det ble viktig for utvidelse av kundekretsen i Oslo og andre steder i landet. Buch var en profesjonell aktør som arrangerte motevisninger, gjorde reklamefotograferinger, hadde kontakt med ukepressen og kunder.
I 1960 fortalte avisa Fædrelandsvennen at bedriften hadde årsproduksjon på 15.000 plagg. I 1965 fortalte ukebladet Alle kvinner at Marnar Konfeksjonsfabrikk også ble lagt merke til i utlandet, med prøveordre til Danmark og Holland, og ordre til Luxemburg.
Bedriftens første designer var Inger Nyvold fra Mandal. Etter henne ble Erik Holmquist ansatt som designer i 1950. Han var der til 1968. Av de mange modellene som ble tegna hvert år ble noen satt i produksjon, andre ble forkasta, og gjerne omtalt som «vrak». Til høst- og vårsesongene ble det laga 60-70 nye modeller. I følge en reportasje om Marnar i avisa Fædrelandsvennen i 1965 var produktene mest konkurransedyktige i de høyere prisklasser.
Bedriftens lokaler på Malmø hadde moderne tilskjæreravdeling og systue. Det arbeida som regel rundt 40 arbeidere i fabrikklokalene, samt alle som satt hjemme og tok imot håndsøm. Sentrale i flere deler av driften var også den som var designer, samt Karl og Torborg Støhlmacher. I toppåra på 1950- og 60-tallet var det 50-70 ansatte. Før og etter det var det 20-30 ansatte.
I 1974 ble Marnar Konfeksjonsfabrikk AS avvikla som følge av disponent Karl Støhlmachers død i 1973. Kårene til konfeksjonsindustrien var i tydelig endring i denne perioden.
I 1973 skrev Industridepartementet i sin NOU «Norsk konfeksjonsindustri og dens konkurranseevne» om en nedgang i antall konfeksjonsbedrifter i Norge på 38 prosent fra 1961 til 1969. Fra 60-tallet økte importen til Norge: Fra EF, EFTA og lavkostland i Asia. Tollavtale med EF reduserte importtollen. Importen økte aller mest innen klær til damer, jenter og barn. Mange konfeksjonsbedrifter var små, familieeide selskaper. Tette bånd mellom eiere og bedrift gjorde at mange heller la ned driften enn å fusjonere eller rasjonalisere på annet vis.
Dette ble en realitet ved Marnar. Fra andre halvdel av 1970-tallet måtte norske kvinner hente sin glamour annensteds fra.
MARNAR SHODDYFABRIKK
Annonse i avisen i 1955 fra Marnar Shoddyfabrikk v/Eilif Ariansen (Manufaktur og trikotasje). Fabrikken mottok ullstrikk og ullfiller til opparbeidelse av ulldyner med trekk (Lindesnes avis 28. oktober 1955).
MØLLEBUKTENS DAMPSAG
Kjent som «Møllesava» og har hatt flere navn, på samme beliggenheten: «Møllebugtens Dampværk», «Møllebuktens Dagsag», «Gjert Ås’ sag». Det var i disse lokalene Thorleif Ommundsen starta Mandals Trikotasjefabrikk i 1933.
Tilbake til oversikt over industribedrifter: TRYKK HER
