Planene for det nye museet på Odderøya i Kristiansand legges nå. Her kan du lese om hva det nye museet og formidlingsbygget på Odderøya skal inneholde.
Fantastiske utstillinger
Fremfor alt ønsker vi å skape spektakulære opplevelser i det nye museumsbygget i Kristiansand. Byggets største utstillingsareal, rundt 600 kvadratmeter, er satt av til den lokalhistoriske utstillingen «Menneskemøter». Museet har i dag ingen gode arealer for kulturhistoriske utstillinger i Kristiansand som tilfredsstiller krav til universell utforming, klima og sikkerhet. En helhetlig formidling av byen og regionens historie har vært et savn i årtier.
Utstillinger i museet: Autentiske personhistorier
Ambisjonen med utstillingen er å vise trekk fra Kristiansand og regionens historie fra tiden før «Sanden» (stedet Christian IV valgte ut for byanleggelse) ble til by og fram til vår samtid. Autentiske personhistorier danner rammen for fortellingene i utstillingen. Tematiske rom forteller Kristiansand og regionens historie gjennom små og store utstillinger om: Søgnekvinnen (også kalt Fruen fra havet og Sol), sjømannen, soldaten, arbeideren, kunstneren, politikeren, misjonæren, turisten, migranten med flere. Med dette grepet sikrer vi at fokuset vårt er på mennesket og levd liv.
Noen eksempler på utstillinger:
- Bybrannen i Kristiansand i 1892. Publikum møter ei jente på rundt 10 år som står foran familiens hus, som brenner. Man kjenner lukten av røyk, treverk som gir etter for flammene og bakken som vibrerer. Jenta forteller om brannen og hva hun har mistet. Introduksjonen leder de besøkende inn i temaet om byens utvikling.
- Fortellingen om kunst og kulturliv i Kristiansand. Utstillingen viser tekstilkunstneren Else Marie Jakobsen (1927-2012) i atelieret sitt på Lund i Kristiansand. Hun arbeider med teppet «Slektsteppe for Thorkildsenfamilien».
- Quartfestivalen i 2000, hvor vi møter en festivalgjenger. Vi befinner oss på konsert og ser mot scenen sammen med et feststemt publikum på Idrettsplassen på Odderøya.
Utstillinger i Båthallen: Maritim historie
- I båthallen i Nodeviga planlegges vraket av Uggerbyskipet å stilles ut. Skipet ble trolig brukt i kaperfart under Napoleonskrigene for over 200 år siden. Ved hjelp av ny teknologi kan skipet bli som nytt igjen.
På Penne i Lista er det 3000 år gamle helleristninger hvor majoriteten viser mennesker som ferdes i båt. I båthallen har vi store flater med naturfjell hvor disse ristningene gjenskapes for å fortelle om den eldste maritime historien vi kjenner til i Norge.
- Sørlandssnekke på 22 fot som ble benyttet som fluktbåt av fire unge menn fra Kristiansand til å flykte til Aberdeen 22. september 1941. Snekka er godt dokumentert og det er bevart en håndskrevet dagbok som beskriver den dramatiske seilasen over til Skottland i detalj.
- Fjord Fjordling er en 17 fots plastbåt. Båten ble tegnet av en av landets mest anerkjente konstruktører Jan Herman Linge. Modellen ble en av Fjord Plasts store suksesser og markerer overgangen fra tre til plast, samt at å ferdes til sjøs ble en fritidsaktivitet i seg selv.
Vannspeilet: Havna i Nodeviga
Siden 2010 har Vest-Agder-museet jobbet aktivt med å ta vare på og formidle norsk plastbåthistorie. I denne anledning har vi en større utstilling av båter i Nodeviga. Vannspeilet skal utvikles videre og fortellingen om plastbåthistorien skal i hovedsak formidles her. I tillegg har vi et samarbeid med Bragdøya kystlag hvor de disponerer båtplasser til trebåter i samme havn.
På det nye bryggeanlegget i Nodeviga skal publikum kunne gå rundt alle de utstilte båtene og det er visningsbygg laget av resirkulert tre skal brukes som utstillingslokaler. Vest-Agder-museet fikk 3 millioner kroner til vannspeilet i Nodeviga i statsbudsjettet 2023.
Skiftende utstillinger
Vest-Agder-museet har i lengre tid arbeidet med å la de uhørte stemmene bli hørt og vi har gjennomført dokumentasjons- og formidlingsprosjekter knyttet til dette, eksempelvis historier fra krigen, om fattigdom, om overgrep og utenforskap. Historier som er minst like aktuelle i dag, og som vi skal ta opp igjen og videreutvikle i det nye formidlingsbygget.
Vi tenker i hovedsak tre bruksområder for de temporære utstillingsarealene:
- Egenproduserte, temporære utstillinger.
- Innleide utstillinger fra andre museer og institusjoner og vandreutstillinger. Vest-Agder-museet har per i dag ikke lokaler som tilfredsstiller klima- og sikringskrav til kvalitetsutstillinger med originalgjenstander.
- «Takeover-utstillinger» laget av eksterne samarbeidspartnere, f.eks. lokale lag og foreninger, skoler, interesse- organisasjoner, marginaliserte grupper og uhørte stemmer.
Eksempel på temporær utstilling: «Wunderbaum og dumpventil: Rånekulturen i Agder»
Utstillingen ønsker å fortelle om rånekulturens historie lokalt, i indre bygder, men også i Kristiansand. Utstillingen er ikke bare historisk, men vil også inkludere samtidens rånekultur.
Sentrale spørsmål er: Hvordan oppstod rånekulturen, hva kjennetegnet den, og hvordan har den endret seg? Er det store forskjeller mellom rånekulturen i bygdene og i Kristiansand? Målet er å belyse rånekulturens kompleksitet og utfordre allmenne oppfatninger av rånekulturen.
Museet for barn og unge
Vest-Agder-museet tilstreber å være en institusjon for alle, og vi arbeider aktivt med tilrettelegging for ulike typer publikum og aldersgrupper. For de aller yngste har vi aktiviteter, både inne og ute, men ingen av museene våre har utstillinger som helt og holdent er laget for barn i førskolealder. Å formidle kulturhistorie til de aller yngste er krevende, men i det nye formidlingsbygget i Kristiansand ønsker vi å gi også denne aldersgruppen et tilbud. Målet er å lage en inngang til kulturhistorien gjennom lek og fysiske opplevelser for barn.
Museet er åpent for alle
Museet har et utstrakt samarbeid med mange frivillige lag og foreninger. Disse er en svært viktig ressurs for museet. Målet er at det nye museumsbygget skal bli ei «storstue» også for dem, hvor de både kan ha samarbeidsprosjekter med museet, men også selv arrangere medlemskvelder, årsmøter, seminarer osv. Bygget er utformet slik at klasserom/møterom/foredragssal, sammen med kafé, bibliotek og utstillingsrom på mesaninen er plassert utenfor selve museumsdelen og kan være en «gratissone». Det betyr at disse arealene kan benyttes uavhengig av museumsbillett og også brukes når resten av bygget er stengt.
Vest-Agder-museet har som ledd i vårt samfunnsrollearbeid i mange år arbeidet med krevende og tabubelagte historier. Samfunnsrollearbeidet har brakt museet i samarbeid med grupper og mennesker som ofte ikke bruker museer eller tilsvarende kulturtilbud. Museet ønsker å styrke og videreutvikle dette arbeidet. Foajeen, undervisningsrom og utstillingsrom på mesanin vil være viktig i dette arbeidet.
Digitale utstillinger
Utstillingene i vårt nye museumsbygg skal designes og formidles med utstrakt bruk av ny teknologi. Interaksjon med fortellinger og gjenstander forsterker historiene og gjenstandens egenart.
Digitale-visninger av gjenstander skal benyttes der originalgjenstander ikke kan stilles ut. VR-opplevelser skal ikke være en lukket opplevelse med en VR-maske på, men noe som oppleves sammen med andre besøkende i samme utstilling.
Framfor alt drømmer vi om å bruke ny teknologi til å skape spektakulære opplevelser. Kan vi for eksempel bringe folk nærmere historien ved at de bokstavelig talt kan «snakke med» og oppleve fortidens mennesker i det som oppleves som sanntid?
Gjenstandene
Vest-Agder-museet har 55 000 gjenstander; de fleste på magasin. I utstillingene ønsker vi å vise et godt utvalg av dem på nye og spennende måter.
Det grønne skiftet
Det nye museet vil bygges med et fokus på kortreist bærekraft, synlig i den utstrakte bruken av konstruksjonsmaterialer levert fra lokale produsenter. Massivtre skal brukes i bærende konstruksjoner i vegg og tak. Ombruk av materialer og interiør vil også representere elementer i vårt grønne skifte.
Universell utforming
Våre utstillinger skal være tilgjengelige og tilrettelagt for alle, og en rekke grep er tatt for å sikre universell utforming. For det første skal det være gulvmarkering for blinde og svaksynte. Videre vil vi trekke inn alle sanser i formidlingen, eksempelvis bruk av lyd for å supplere tekst. Det skal være punktskrifttekst på gjenstandstekster eller andre utstillingsplansjer. Noen av gjenstandene ønsker vi å 3D-printe i målestokkskala slik at svaksynte eller blinde kan kjenne på gjenstandene for å skape seg et bilde av hvordan de ser ut.
Vest-Agder-museet gleder seg til å ønske fastboende og turister velkommen til vårt nye museumsbygg.
