Historisk padletur med SUP-brett

Hvorfor heter det egentlig Bendiksbukta? Og hvor gammelt er Odderøya fyr? Ta en historisk padletur på SUP-brett og lær mer om ni ulike steder i Kristiansand du kan se fra sjøen.

Lei SUP- brett  til 550 kr for en hel dag fra kl. 11:00- 17:00 i sommersesongen (21. juni- 22. august).

Vi har redningsvester til utlån, samt mobilvesker som tåler vann. Du får også med deg et kart over historiske destinasjoner i nærheten av museumshavna som du kan padle til.

Ta med våtdrakt om du ønsker å bruke det.

1 – Store og Lille Nodeviga

Området var trelasthavn helt fra begynnelsen av 1700-tallet. Først i 1916 kom Nodeviga småbåthavn med plass for mindre seil- og motorbåter. Verkstedet i Nodeviga ble startet i 1920-årene. Sjø-Sport Service A/S, som drev med reparasjon og vedlikehold av båter, holdt til her i perioden 1981-2020. Til «Tall Ships Race» i 2015 åpnet Vest-Agder-museet sitt nye bygg i Nodeviga, som en del av Odderøya museumshavn. I fremtiden skal området videreutvikles, og Vest-Agder-museet planlegger et større utstillingsbygg der Sjø-Sport Service A/S hadde sine lokaler.

Dette området var en mye besøkt badeplass på 1950- og 60-tallet, mens vannet ennå var rent og klart. Forurensning fra bedrifter i området satte en stopper for denne aktiviteten i noen tiår. I dag ser vi at vannkvaliteten er vesentlig bedret. I 2012 ble det avduket en skulptur av de svenske kunstnerne Annika Oskarsson og Thomas Nordström ytterst på odden mellom Lille og Store Nodeviga. Skulpturen har tittelen «16 hav och 64 skepp». Skulpturen er utformet som et fyrtårn og består av an kropp i rustfritt stål og en lykt i laminert glass. Initiativtaker og viktig bidragsyter til sjøfartsmonumentet var Christianssands Sjømandsforening, som på denne måten ønsket å markere sitt 150-årsjubileum samme år.

2 – Gravenekanalen

Allerede da byen ble grunnlagt i 1641, nevnes en «sand» som måtte gjennomskjæres for båttrafikk. Samtidig som den nye kjøpstadens borgere slo seg ned langs Elvegaten og Østre Strandgate, ønsket man forbindelse mellom Øster- og Vesterhavna. Kanalen i Gravene ble derfor byens første offentlige anlegg. I 1647 var det rensket opp såpass at en ved lavvann kunne komme gjennom med robåter, mens jekter og lastede båter kunne buksere gjennom ved flo sjø. I 1699 var kanalen så utbedret at en kunne fløte tømmer gjennom. Men det var først på slutten av 1700-tallet at kanalen var fullt farbar for mindre fartøyer, og steinsettingen på bysiden var oppført. Da hadde vesterhavnen overtatt som byens viktigste havneområde.

3 – Lasaretthøyden

Det sirkelformede krutthuset som ble bygd rett før år 1700, er den eldste av bygningene på Lasaretthøyden. De første kanonene på Odderøya ble satt opp her. Sammen med kanonene på Christiansholm festning dekket de innseilingen til Østerhavna. De gulmalte lasarettbygningene stod ferdig helt i begynnelsen av 1800-tallet og var beregnet på syke sjøfolk som kom inn med skip som måtte i karantenehavn. I tider med store dødelige epidemier i omløp, innførte mange land karanteneplikt og krav om sunnhetssertifikater. Da søkte skip fra hele Nord-Europa til karantenehavnen på Odderøya om de kom fra smittede steder eller hadde karantenepliktige syke om bord.

4 – Karantenemuren og Bendiksbukta

Den flotte steinmuren, som en kan følge et godt stykke på østsiden av Odderøya, ble bygd som vern rundt Lasaretthøyden tidlig på 1800-tallet. Karantenemuren har vært delvis ødelagt, men er i den senere tid blitt flott restaurert, med Odderøyas Venner som en viktig pådriver. Bukten nedenfor idrettshallen kalles i dag Bendiksbukta etter den siste karanteneinspektøren på Odderøya, Gustav Adolph Benneche. Helt frem til 1914 bodde han med sin familie i et stort, gulmalt hus som lå omtrent der idrettshallen ligger i dag. Huset hadde utsikt mot «Benneches bukt», som på folkemunne altså er blitt til Bendiksbukta. 

5 – Kornsiloen på Odderøya

Kornsiloen ble oppført i 1935 for A/S Christianssands Møller. Den skulle sikre en mer effektiv og rasjonell mølledrift, men også være et beredskapslager for korn. Planene for en slik silo var noen år gamle, men når byggingen først startet, tok det bare tre uker å oppføre bygget. Årsaken var at det ble benyttet glideforskaling som var en byggeteknologisk revolusjon. I 1939 ble siloen påbygd og antall rør fordoblet. Siloen er tegnet av arkitektene Arne Korsmo og Sverre Aasland og regnes for å være et prakteksemplar for funksjonalistisk byggestil i Norge. I 1939 ble arkitektene premiert med den prestisjetunge Houens fonds diplom for arbeidet. Denne prisen regnes for å være en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk. I dag er siloen under ombygging for etter hvert å kunne romme kunstsamlingen til Sørlandets Kunstmuseum (SKMU).

6 – Odderøya fyr

Det aller første fyret på Odderøya ble tent samtidig med Oksøy fyr i 1832. I 1874 ble det første lille fyret revet og erstattet av den vernede fyrbygningen vi ser i dag. Under andre verdenskrig ble fyret malt i kamuflasjefarger. Fyrbygningen er oppført i tre, og lyktehuset er bygd inn i gavlen. Tåkeklokken henger i en galge av betong. Odderøya fyr er et av de få stedene i landet hvor intakt tåkeklokkeanlegg er bevart. I tillegg til selve fyrbygningen består fyranlegget av et maskinhus med en liten leilighet, et bryggerhus, en oljebod og et naust. Fyret var i drift til 1984. Det ble erstattet av den moderne fyrlykten på nedsiden av Odderøya fyr.

7 – Christiansholm festning

Festningen ble bygget i perioden 1666-1672 og skulle beskytte østre havn. Tårnet består av to tårn, ett indre og ett ytre. Det ytre tårnet var kanontårn og har fem meter tykke vegger. Originalt var det øverst en plattform for 12 tolvpundskanoner. Det indre tårnet rommet opprinnelig kruttkammer, brønn, offisersrom og vaktrom. Festningen ble offisielt nedlagt i 1872. Rett innenfor festningsportalen lå slaveribrakken. Personer som var dømt til fengsel for særlig forbryterske forhold sonet her. Eksempelvis kunne drukkenskap og knusing av vinduer føre til to års slavearbeid på festningen. Festningen fikk store skader etter bybrannen i 1892 og ble restaurert tidlig på 1930-tallet. Taket, som vi ser i dag, ble bygget i 1972 og er tegnet av byarkitekt Alv Erikstad.

8 – Kjerregårdsbukta

Kirkegården i Kjerregårdsbukta ble anlagt som karantenegravplass under den store kolerapandemien i 1831. Den var beregnet på sjøfolk og skipspassasjerer som døde av smittsomme, karantenepliktige sykdommer på lasarettet eller om bord på skipene som kom til karantenehavnen. De døde ble bragt inn til Daumannsbrygga og begravd innenfor den lave steinmuren. I 1958 satte Skyteskolen for Kystartilleriet opp et stort, rødmalt hus på det området som hadde vært kirkegård. Båthuset ble revet i forbindelse med markeringen av Kulturminneåret i 1997.

9 – Blegerøya

Blegerøya var en del av karantenestasjonen på Odderøya, og her ble det det bygget fem pakkhus. Her skulle smittefarlige klær og last desinfiseres. På denne tiden ble det antatt at porøse materialer som inneholdt mye luft som for eksempel bomull, lin og hamp var særlig smittefarlige. Enkle eller grove plagg i bomull eller lin til friske mennesker ble vasket to ganger i sjøvann og klor. Ull eller finere plagg av for eksempel silke, ble røykt og luftet. Ofte ble klærne bleket av behandlingen de fikk, og dette er opphavet til navnet Blegerøya. I dag kan man fremdeles finne spor etter pakkhusene som en gang lå på Blegerøya.

 

På vestsiden av Odderøya kan det være svært værhardt, og en tur ut hit anbefales kun dersom det er helt flatt vann uten bølger.

Flere av tekstene er helt eller delvis hentet fra Rusleturforfatterne Knut Mæsel, Inger Johanne Mæsel og Jan Henrik Munksgaard. Gjengitt med tillatelse.

Alle bildene fra “nyere” tid er tatt av Arve Lindvig.

Vennligst vent, men vi laster produkter...