Sommeren 1943 satt Helga Jacobsen i Elvegata 35 med en stor uvisshet om hva fremtiden ville bringe. Mannen Reidar Marius Jacobsen hadde nettopp dødd av tuberkulose. Igjen satt hun med en datter på 8 år og ansvar for en ny eskefabrikk og låneavdrag som måtte betales.
Av Øivind Rogstad – Konservator
Sommeren 2022 fikk Kristiansand museum inn en del gjenstander som har tilhørt Reidar. M. Jacobsen, eskefabrikk. Blant annet en regnemaskin, esker, dorullholder og stempler.
Starten på et «eventyr»
Eskefabrikken ble bygd i 1939 av Reidar Marius Jacobsen (1902-1943) i bakgården til Elvegata 35. Året før hadde han og kona Helga (Nodeland) Jacobsen (1907-1997) kjøpt tomta, og Reidar hadde revet bygninger og skur i bakgården. De hadde drevet produksjon i Elvegata 32 fra juni 1936, og nå skulle de starte et nytt eventyr sammen. Men slik ble det ikke. Reidar fikk tuberkulose, han valgte derfor å gi Helga fullmakt til å undertegne for han «i alle økonomiske anliggender» på nyåret 1942. Bare et år og fem måneder senere, 5. juni 1943, døde Reidar. Helga satt igjen alene med en åtte år gammel datter og en lånebelagt eskefabrikk. Sørgetida varte i tre måneder, så begynte folk å sende gjeldskrav på lån de mente Reidar ikke hadde betalt. Helga måtte derfor bruke mye tid og krefter på å betale, og på å bevise hva som var betalt fra før.
Datteren Helge
Det blir sagt at da Helga ble født hadde hennes far ønsket seg en sønn, det faktum at hun var jente endret ikke dette ønske. Han gjorde dermed det nest beste og valgte å oppdra henne som en sønn. Faren kalte henne derfor «Helge» og ga henne en god oppdragelse og utdannelse, hun ble derfor en selvstendig og driftig kvinne.
Så selv om det etter Reidars dødsfall var et sterkt press for at hun skulle gifte seg igjen, så nektet hun og avslo alle frieriene. Dette var uhørt i et samfunn der det var forventet at kvinnen skulle passe hus og barn, mens mannen skulle forsørge familien. Spesielt under krigen ville en ha gifte kvinner ut av arbeidslivet på grunn av den store arbeidsledigheten. Uten Reidar måtte hun finne andre måter å tjene penger på, hun kombinerte derfor fabrikkdriften med sying. Alle rommene som kunne leies ut ble leid ut, og hun kom seg slik gjennom krigen.
Mormor er fabrikksjef
Det var mye å sette seg inn i og lære som fabrikksjef. Hun trengte blant annet bil og førerkort for å kunne kjøre ut varene til kundene. Det blir fortalt at hun møtte politimesteren utenfor politihuset og kjørte en runde rundt bygget. Hun fikk da tildelt førerkort som en av de første kvinnene i Kristiansand sies det. I 1948 tok hun handelsskole og året etter fikk hun handelsbrev.
På 1950-tallet var husmoridealet på sitt sterkeste, og antallet yrkesaktive gifte kvinner var i 1950 bare 39 000. Bare 26 % av norske kvinner var i arbeid i 1950. Det var også forventet at en kvinne skulle slutte i jobben når hun ble gift. Reidar M. Jacobsens eskefabrikk skilte seg godt fra normale bedrifter med Helga som sjef, og i tillegg med syv til åtte ansatte som var kvinner. Hilde Elisabeth Tellefsen Høynes, som var barnebarn til Helga, gikk på Tordenskjolds skole og kunne derfor gå til eskefabrikken etter skoletid. Der lekte hun i bakgården eller hjalp til med pakkingen. Hun husket at klassevenninnene hennes syntes det var rart at hun hadde en mor som arbeidet. For ikke å snakke om en mormor, som i tillegg var fabrikksjef!
Maskinparken skal ha blitt ansett for å være moderne og mangfoldig, og det ble produsert esker av alle slag etter kundens ønsker. Kunden kunne være hotell, skoler, menigheter, banker, politiet eller Rådmannen. I tillegg var fabrikken hovedleverandør av pappbeger til pølsekiosker og papphylsene som Vinmonopolet tredde på flaskene de solgte over disken for å hindre at de skulle klirre.
Overskuddsmenneske
I 1969 var Helga 62 år og begynte å tenke på et roligere liv som pensjonist. De siste 20 årene hadde hun jobbet mye for å få fabrikken til å gå rundt, samtidig som hun var engasjert i Kristiansand turnforening. I 1963 ble hun landsdelens første kvinnelige formann, da hun ble valgt til å lede turnforeningen som på det tidspunktet var Sørlandets største idrettsforening. I 1968 hedret turnforeningen Helga med foreningens høyeste utmerkelse, Ærestegn i 3. grad, for hennes innsats for foreningen.
Hun prøvde å selge eiendommen med hus og fabrikken 6. mai 1969. Hun valgte senere å trekke tilbake salgstilbudet, siden hun fikk et bedre tilbud av A/S Vyvi. De ville inngå et samarbeid som ga henne muligheten til å beholde eiendommen. Vyvi kjøpte maskinene og hun ble arbeidsleder hos dem. Denne virksomheten drev arbeidstilbud for yrkesvalghemmede, og Helga fikk ansvar for å gi praksis i eskefabrikken. I 1980 skiftet Vyvi navn til Varodd industrier, og Helga gikk da av med pensjon.
Vi i Vest-Agder-museet vil takke familien for gjenstandene fra eskefabrikken som er gitt til museet, og at vi har fått muligheten til å presentere en viktig del av Kristiansand sin industri- og kvinnehistorie.
Hvis du vil lære mer om gjenstandene og eskefabrikken så kan du lese mer her.
Kilder:
Munksgaard, J. H., Mæsel, K., Mæsel, I.J. (2015): Rusleturer i Kvadraturen 11 / Posebyen – del 2. Kristiansand: Bjorvand & Skarpodde
Gifte kvinners rett til arbeid (kvinnehistorie.no)
Kvinners yrkesdeltaking i Norge (ssb.no)
Fædrelandsvennen (nb.no) 9. februar 1963
Wivestad, Ragnar (2009) »Kristiansands turnforening 150 år 1858-2008». Utg. Kristiansands turnforening.
Takk til Hilde Elisabeth Tellefsen Høynes for kilder.
