Et sørlandsk tobakkseventyr

Reklame for A. Asbjørnsens tobaksfabriks Eventyrblanding

I 1853 startet et lite industrieventyr i Kristiansand – en familiebedrift som gjennom fem generasjoner og over 150 år skaffet seg et landskjent navn og en solid merkevare. Dette er, i korte trekk, historien om A. Asbjørnsens Tobaksfabrik.

Av Are-Emil Ferkingstad

I 2021 mottok Kristiansand museum en samling gjenstander fra den tradisjonsrike tobakksbedriften. Det var for det meste reklamemateriell som plakater og skilt og tobakk i ulik form, men også noe produksjonsutstyr, blant annet et gammelt tobakkstvinnebord. Gjenstandene ble inngangen til å finne ut mer om historien til A. Asbjørnsens Tobaksfabrik.

Tobakkstvinnebord. Brukt til tvinning av skråtobakk ved A. Asbørnsens Tobaksfabrik, Kristiansand. Foto: Vest-Agder-museet

Dette bordet for tvinning av skråtobakk var en del av inntaket museet gjorde i 2021. Foto: Vest-Agder-museet.

Det var en gang…

Som 16-åring gikk Asbjørn Asbjørnsen (1831-1909) inn i tobakkspinnelære hos kristiansanderen Bernt Tønnessen. Tønnessen drev et eget tobakkspinneri i Skippergata 29-31, men han ble etter hvert svært sykelig, og da han trakk seg tilbake i 1853, overtok Asbjørn Asbjørnsen alt av utstyr, maskiner og lokaler.

Asbjørnsen etablerte seg under navnet A. Asbjørnsens Tobaksfabrikk den 21. september 1853, og eventyret for familien Asbjørnsen startet (Jensen, 1953, ss. 9-10). A. Asbjørnsen drev sitt tobakkspinneri i Skippergata frem til 1859, da produksjonen ble flyttet til Kirkegata 21. Lokalene i Kirkegata ble fort for små, og Kirkegata 23 ble derfor kjøpt opp for å gjøre plass. Senere ble også naboeiendommene Henrik Wergelands gate 21-23 og deler av Kristian IVs gate kjøpt opp (Dommerud, 1978, s. 56).

Lokalene til A. Asbjørnsens Tobaksfabrik i Kirkegata 21-23 i Kristiansand. Foto: Fra Vest-Agder-museets arkiv.

Til høyre i bildet A. Asbjørnsens lokaler i Kirkegata 21-23 i Kristiansand, tatt før nybygget kom. Foto: Vest-Agder-museets arkiv.

Fabrikklokalene til A. Asbjørnsens Tobaksfabrik i Kirkegata etter nybygget kom. Foto tatt ca. 1976, skjermdump fra dokumentar om Asbjørnsens tobakksfabrikk.

De nye fabrikklokalene i Kirkegata. Skjermdump fra dokumentar om A. Asbjørnsens Tobaksfabrik, ca. 1976. 

I 1966 ble eiendommene i Kirkegaten utvidet med et nybygg som ga enda bedre plass. Her rommet første etasje ekspedisjon, i andre var det pakkeri, i tredje skråproduksjon og i fjerde og femte etasje var det kontor og administrasjon (Asbjørnsen, 2013). Fabrikken holdt til i lokalene i Kirkegata og nabogatene, under tilnavnet «Eventyrgården», sammenhengende helt frem til 1988. Da flyttet de til en helt ny fabrikk på Vige (Asbjørnsen, 2013).
A. Asbjørnsens Tobaksfabrikk har gjennom sine mange år med drift produsert diverse tobakkstyper deriblant skråtobakk, pipetobakk, sigaretter, rulletobakk, såkalt cut-rag tobakk og også snus. Frem til 1920 var det utelukkende produksjon av skråtobakk (Dommerud, 1978, s. 52).

Eventyrblandingen

I 1931 ble Asbjørnsens Eventyrblanding lansert, og denne tobakken tok A. Asbjørnsens Tobaksfabrik til nye høyder. Da det ofte er slik i eventyr at tredjemann er den som lykkes, var det nokså passende at blandingen ble lansert av nettopp tredjegenerasjons Asbjørnsen, Asbjørn Olaf Asbjørnsen.

I utgangspunktet, da produktet ble lansert, ville A. O. Asbjørnsen bruke en bjørn på pakningen, men bjørnen hadde fått sine rettigheter kjøpt opp av andre (Asbjørnsen, 2013). Det betydde at Eventyrblandingen sto uten en fengende produktlogo. A. O. Asbjørnsen stakk hodet ned i Asbjørnsen & Moes eventyrbok, og kom fram til at den lure reven ville passe. Fra 1932 var den velkjente reven på plass på Eventyrblandingens pakker. I siste generasjons Asbjørnsens ord ble lanseringen «den store starten på bedriftens eventyrlige utvikling i årene som skulle komme» (Asbjørnsen, 2013). Til tross for at rettighetene til Eventyrblanding ble solgt i 2007, selges fortsatt tobakken den dag i dag. Nå lages og distribueres den riktignok av andre produsenter.

Reklameplakat for Eventyrblanding fra A. Asbjørnsens Tobaksfabrik. Foto: Vest-Agder-museet.

Reklameplakat for Eventyrblanding. Foto: Vest-Agder-museet. 

Reklameforbud og røykelov

I 1973 vedtok Stortinget en ny lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer, med reklameforbud og påbud om helseadvarselsmerking. Tobakksskadeloven inneholdt også forbud mot å selge tobakk til personer under 16 år. Den trådte i kraft i 1975 (Lund & Lund, 2021). Asbjørnsen måtte dermed på lik linje med alle andre tobakksprodusenter slutte med all reklame for tobakksprodukter.

En dag i 1996 anmeldte en tilfeldig forbikjørende Asbjørnsen til Helsedirektoratet for ulovlig reklamering av tobakk. Grunnen til anmeldelsen var reven som stod på taket på fabrikken på Vige. Asbjørnsen fikk tre måneder på å ta ned reven. Asbjørn F. Asbjørnsen sendte inn klage uten å få medhold, men fikk tre nye måneder på seg til demonteringen. A. F. Asbjørnsen klagde igjen, og saken fikk stor oppmerksomhet i media. Det tok hele to år før saken ble løst, og reven skulle få stå til «evig tid» (Asbjørnsen, 2013).

Reven ble derimot ikke stående i det uendelige. Ikke lenge etter A. F. Asbjørnsens utgivelse av 160-årsjubileumsboken om Asbjørnsen Tobaksfabrik, ble reven den 13. desember 2013 tatt ned fra fabrikktaket på Vige (Damsgaard, 2013).

A. Asbjørnsens Tobaksfabriks lokaler på Vige i Kristiansand, reist i 1988. Foto: Asbjørn F. Asbjørnsen

Fabrikken på Vige i Kristiansand, reist i 1988. Foto: Asbjørn F. Asbjørnsen.

Snipp, snapp, snute…

Så var også dette norske industrieventyret ute. Etter tobakksskadeloven i 1975, vedtok Stortinget stadig flere lover mot røyking. Samtidig økte avgiftene og gjorde det mindre lukrativt å drive med tobakksproduksjon.

Tobakk var vanlig vare i Norge og Kristiansand da Asbjørn Asbjørnsen etablerte seg, og byen hadde flere tobakksspinnerier. Men ingen andre tobakksfabrikker var i drift i Norge da Asbjørnsen la ned produksjonen sin i 2005, etter 152 års drift.

I dag har Asbjørnsen solgt seg helt ut av tobakksindustrien, og familien har siden den tid satset på eiendomsutvikling og utleie (Asbjørnsen, 2013). A. Asbjørnsens Tobaksfabrik hadde i alle sine år en sterk tilstedeværelse her lokalt. Og Vest-Agder-museet ser derfor på dette inntaket av diverse gjenstander som en mulighet til å kunne formidle fabrikkens historie og la dens minne leve videre.

Litteraturliste

Asbjørnsen, A. F. (2013). I bestefars fotefar. Kristiansand.
Damsgaard, V. (2013, Desember 2013). Hva skjer med reven? Hentet fra Fædrelandsvennen: https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/9eG3l/hva-skjer-med-reven
Dommerud, O. (1978). Fem generasjoner i tobakk. Kristiansand: A. Asbjørnsen Tobaksfabrik.
Jensen, J. A. (1953). Fra far til sønn gjennem 100 år: A. Asbjørnsen Tobaksfabrik 1853-1953. Kristiansand: A. Asbjørnsen Tobaksfabrik.
Lund, K. E., & Lund, I. (2021, Mai 19). Historisk oversikt over tobakk i Norge 1619-2021. Hentet fra FHI Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/nettpub/tobakkinorge/tobakk-i-historien/historisk-oversikt-over-tobakk-i-norge-1619-2018/

Artikkelforfatteren er bachelorstudent i historie ved Universitetet i Agder. Artikkelen er skrevet som en del av en treukers praksisperiode ved Vest-Agder-museet i mars 2022. Oppgaven var å ta utgangspunkt i en gjenstand eller gjenstandsgruppe i museets samling, og ved hjelp av litteratur og ulike kilder skrive en artikkel for museets nettside.

Les andre artikler av studenter i praksis ved Vest-Agder-museet her.