En lysende fremtid

Tenk så praktisk å kunne se hvor mye klokken er i mørket! Men hva gjør at et armbåndsur uten elektronikk lyser når det er mørkt? Gamle klokker kan være mer helsefarlig enn man skulle tro.

Kanskje har du et fint armbåndsur arvet etter gamle slekter, av typen som må trekkes for å gå? En nymotens oppfinnelse ved begynnelsen av 1900-tallet var å legge et stoff inn i viserne eller tallene på klokker slik at de lyste i mørket. Tenk så moderne det må ha vært!

Men det som ble brukt var det radioaktive grunnstoffet radium, ikke rart det lyste i mørket! Radium ble brukt i mye som skulle lyse i mørket, for eksempel selvlysende maling. Også mange medisiner inneholdt radium og ble foreskrevet for eksempel mot magekreft og psykisk sykdom, samt som en foryngelseskur. Dette viste seg å ikke være så lurt. Pasienter som inntok slike medisiner fikk etterhvert store skader i kroppen som følge av medisinene, mange av skadene var ganske groteske.

Mennesker utsettes daglig for stråling fra radium. Det finnes i små doser i jorda, i vannet og i planter – og dermed i maten vi spiser. Dette er som regel helt uskadelig. Men ved å utsettes fra større doser stråling over lengre tid, kan radium ha negative helseeffekter, som kreft i lunger eller skjelettet. Det kan i store doser påvirke blod, tenner, øyne og skjelett.

Etter at helseeffekten ved radium ble kjent ble det forbudt å bruke radium i gjenstander som klokker, fra 1960-tallet. Men gamle klokker, for eksempel arvegods eller slike som finnes i museumssamlinger kan inneholde radium.

Klokken på bildet slo ut på en geigerteller, ikke veldig sterkt, men nok til at det må være noe som stråler. Et bilde tatt med UV-lys viser at det er radium i klokken.

Din handlekurv