«Det snakker vi ikke om!» Familiehemmeligheter etter krigen

Hadde du tett kontakt med tyskerne under andre verdenskrig, men ville ikke snakke om det etterpå? Er du i familie med eller etterkommer av noen som ikke har pratet om det som skjedde – og sliter selv med hemmeligholdet? Eller kommer du fra en familie som fritt har snakket om personlige erfaringer under krigen?

Selv om det har gått 75 år siden den tyske okkupasjonen av Norge (1940-1945), finnes det få andre perioder i norsk historie som blir møtt med slik allmenn interesse. Det dreier seg fortsatt om de faktiske krigshandlingene, nasjonalt og internasjonalt, lokale hendelser, hverdagsliv under krigen, motstandsbevegelsens illegale aksjoner, folks holdninger til okkupasjonsstyrkenes nærvær, men også de helt konkrete fysiske spor etter krigen – i form av objekter og anlegg fra okkupasjonsårene. På Agder, regionen lengst sør i Norge, var ca. 20.000 tyske soldater stasjonert. Det har vært ulike former for kortvarige og langvarige relasjoner mellom okkupantene og mennesker i lokalsamfunnet, og fortellingene om disse har ofte endret karakter ettersom årene har gått.

IDENTITET

Historien om andre verdenskrig har i mange tilfeller bidratt til å forme folks selvoppfatning og identitet, deres familiehistorie og familieidentitet. I noen familier er det fremdeles, selv to til tre generasjoner senere, utfordrende å snakke om hva som har skjedd og hvordan det skjedde. Personlige handlinger og opplevelser som involverte tyskerne har vært lite omtalt, har blitt fortiet eller holdt hemmelig lenge. Spesielt vanskelige var historier om familiemedlemmer som befant seg på «feil» side under krigen, folk som gjorde tjenester for tyskerne eller på et eller annet vis hadde kontakt med soldatene, noe som etter krigen ble ansett som upassende eller sågar som forræderi. Men også historier hvor tyske soldater har utsatt nordmenn for grusomme opplevelser, kan ha blitt fortiet fordi det var for vanskelig å snakke om hendelsene.

VIKTIGE HISTORIER

Noen historier som på godt og vondt kan ha hatt stor innvirkning på ens eget liv, har ennå ikke blitt fortalt. Barn og barnebarn har måttet, og må fremdeles, forholde seg til hendelser som førte til store lidelser for en elsket far eller mor eller en av besteforeldrene, uten å vite hva som egentlig hadde skjedd – eller uten å kunne snakke høyt om hvordan hendelsene har preget også deres liv. Enkelte etterkommere av tyske soldater må fremdeles leve uten kontakt med mulige søsken i Tyskland, fordi deres mødre etter andre verdenskrig har blitt utsatt for nedverdigende og traumatiserende behandling i Norge og nekter å snakke med barna om deres fedre.

I FULL FORTROLIGHET

I prosjektet «Det snakker vi ikke om! Familiehemmeligheter etter krigen» ønsker Vest-Agder-museet å samle inn noen av disse historiene som ikke har blitt fortalt. Vi vil gjerne høre de personlige fortellingene om hva som har skjedd, de langsiktige konsekvensene av hendelsene eller fortielsen av dem. Vi er interessert å høre fra tidsvitner som selv levde under krigen. Vi er interessert i å snakke med deres barn og barnebarn; enten med flere generasjoner i en familie eller kun én. Alle henvendelser behandles konfidensielt.

VANDREUTSTILLING

Vårt mål er å lage en vandreutstilling om temaet – og om langtidskonsekvensene av fortielse. Her vil vi gjerne gjengi utdrag av beretningene, fullstendig anonymisert, om det tillates. Vi er også interessert i opplysninger, fotografier og gjenstander med tilknytning til soldatenes nærvær. Alle bidrag vil bli behandlet med respekt og presentert i overensstemmelse med bidragsyternes ønsker.

Vi håper at prosjektet kan bidra til større åpenhet om denne delen av historien om krigen og bringe inn nyanser både i de sort-hvite fortellingene fra familiehistorien og i samfunnet som helhet.

Dersom du har spørsmål, ta kontakt med prosjektleder Kathrin Pabst på
k.pabst@vestagdermuseet.no eller +47 932 46 157. Du kan også sende oss din historie via hemmelig@vestagdermuseet.no. Alle henvendelser behandles konfidensielt.

 

Dette prosjektet er en del av det store internasjonalt samarbeidsprosjektet «Identity on the Line». Her samarbeider seks kulturhistoriske museer og to universiteter fra syv europeiske land om å utforske de langsiktige konsekvenser av ulike migrasjonsprosesser, påtvungne eller frivillige, som fant sted i Europa i løpet av de siste 100 år. Mer informasjon om «Identity on the Line» finner du på www.i-on.museum.

I “Identity on the Line” bruker vi migrasjons-begrepet i vid betydning, som kun antyder en forflytning over landegrenser, med midlertidig eller langsiktig bosetting. Grunnen for forflytningen kan være frivillig eller tvunget, og vi er interessert i langtidskonsekvensene av interaksjonene som har funnet sted i det nye landet.

Vennligst vent, men vi laster produkter...