Da korpsmusikk var forbundet med ulempe for jernbanen….

Arkiv kan være en viktig kilde til arbeid som gjøres ved museet, som når det skal letes fram informasjon til utstillinger eller artikler. Noen ganger inneholder arkivet det man leter etter, andre ganger finner man noe helt annet…

Det er slik denne historien kom til… På leting etter informasjon om ei bu som en gang sto på nordsiden av Paulen bro på Setesdalsbanen, var håpet at de gamle arkivene etter NSB /Setesdalsbanen kunne inneholde opplysninger om bygningen. Dessverre dukket det ikke opp informasjon om bua, men arkivet innehold andre spennende saker. Stikkordet var korpsmusikk:

Dokumentets avsender var Norges Statsbaners styrelse og mottaker var driftsbestyrerne ved jernbanens distrikter [1].  Skrivet var datert 7. september 1908 og refererte til en avtale som var inngått mellom Forsvaret og Jernbanen.

i skrivet kan man lese at det hadde vært diverse uheldige episoder på jernbanestasjoner hvor lyd fra militærkorps hadde vært «forbundet med ulemper for jernbanebetjeningen».

Brigademusikken i Kristiansand. Bildet skal være fra et besøk i 1890 i Stavanger. Kilde Kristiansands bebyggelse. K. Leewy. Foto: Agderbilder/Statsarkivet

På grunn av disse uheldige episodene, var det inngått enighet mellom Statsbanene og Forsvaret om at det var «forbudt for militære avdelinger «at la musiken spille indenfor en jernbanestations område» uten at det på forhånd var innhentet tillatelse fra stasjonsmesteren eller annen høyere jernbanemyndighet.  Det var også forbudt «at benytte signaler, som kan forveksles med jernbanen (f.eks. pipesignaler».»[2]

Korps var en gang en viktig del av forsvaret, i den norske hærordningen av 1810 skulle et hvert regiment ha seks oboister og en hornblåser. Fra 1817 skulle hver infanteribrigade ha 19 musikere, og fra 1880 var antallet økt til 23[3].  Kristiansand var en av fem byer som i årene 1817-18 fikk eget brigademusikkorps.

Men bruk av musikk og lyd i forsvaret har lang historie. Helt tilbake til antikken og videre fram mot moderne tid, har det vært en forståelse for at lyd og musikk både kunne støtte opp om militære ordre og være motiverende for soldatene, samtidig som lyd og musikk kunne virke skremmende og demoralisere fienden[4].

De uheldige episoder som ble nevnt der lyd fra militære korps hadde skapt problemer for jernbanens egne folk, hadde trolig en sammenheng med hvordan togfører eller stasjonsmester ga beskjed til lokomotivfører i forbindelse med fremføring av tog. Den gang som i dag ble det brukt signalfløyter for å gi slike beskjeder. I dag brukes det i tillegg håndsignal sammen med flagg, mens på den tiden var det kun fløytesignal og håndsignal uten flagg som ble brukt[5].

Foto TVAgder

Det var derfor en reel mulighet for at misforståelser kunne oppstå. For jeg må jo innrømme at min første tanke var at forbudet hadde en sammenheng med en langvarig frustrasjon hos stasjonspersonalet over militære som kom flokk og følge, spilte høyt og lenge i forkant av ankomster og avreiser, i tillegg til at disse seansene sikkert trakk en del skuelystne som IKKE skulle reise med toget.

Til tross for forbudet om å spille på jernbanens områder uten forhåndstillatelse fra stasjonsmesteren, var jernbanen selv glad i musikkorps. Narvik var først ute med å etabler et Jernbanens Musikkorps i 1907, deretter fikk Drammen et jernbanekorps i 1921, Oslo i 1937 og Stavanger og Bergen i henholdsvis 1953 og 1952[6].

Slik endte denne historien, et besøk på statsarkivet ga ikke nye opplysningene om bua ved Paulen bro, men ble en anledning til både å se nærmere på historien til militære korps, jernbanens utvikling av sikkerhetstjenesten og historien til jernbanens musikkorps, og det i selveste korpsmåneden mai og  i tillegg like før sesongen for museumsjernbanen Setesdalsbanen «blåses» i gang. Årets rutetider for Setesdalsbanen kan du finne her.

Her følger transkriberingen av skrivet:

Til underreting meddeles at kommanderende general ifølge beskrivelse fra Generalstaben av 19. ds.-under19. aug 1908 har tilskrevet Armeens avdelinger saaledes:

«Da det har vist sig, at det undertiden har voldt forstyrrelse, at militæravdelinger har latt sine musikkorpser afspille paa og ved jernbanestationer under ind- og utlasting av militære avdelinger, likesom det ogsaa har været forbundet med ulemper for jernbanebetjeningen, at der på stationerne ved saadanne anledninger har været anvendt militære pipesignaler, bestemer  kommanderende general efter henstillen fra Norsk Hovedjernbane, at det er forbudt for militære avdelinger at la musiken spille indenfor en jernbanestations omraade, uten at avdelingen forinden har indhentet stationsmesterens eller høiere jernbanemyndighets samtykke, likesom det ogsaa forbydes indenfor en jernbanestation omraade at benytte signaler, som kan forveksles med jernbanens (f.eks.pipesignaler).»

Paa styrelsens vegne»

Kilder:

  • Nettsiden til Forsvarets musikk
  • Arkivet etter NSB
  • Store Norske Leksikon på nett
  • Nettsiden til norsk Jernbanemusikkforbund
  • Wikipedia
  • Driftsbestyrer v/ Setesdalsbanen; Stian Bergum
Foto:
  • TV-Agder
  • Statsarkivet /Agderbilder
  • Anita Nilsen

[1] På det tidspunktet brevet ble skrevet, var det 9 distrikt rundt om i landet. Hovedstyret var den sentrale administrasjonen og deretter var landets statsbanerstrekninger delt inn i distrikter med hver sin distriktsbestyrer som øverste leder. (Wikipedia https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Statsbaner)
[2] Brev fra Norges Statsbaner Styrelsen til driftsbestyreren i Kristiansand distrikt, dater 7.9 1908 (Statsarkivet)
[3] Store Norske leksikon «Militærmusikk» https://snl.no/milit%C3%A6rmusikk#-Historikk  11052018
[4] Fra Forsvarets side om historien til forsvarets musikk https://forsvaret.no/kultur/musikk/historikk 11052018
[5] Epost fra driftsbestyrer Stian Aa. Bergum (11.05.2018) som henviser til Lærebok for sikkerhetstjeneste fra 1911 s 21-22 https://www.nb.no/items/9c523917ecedc27b83c40f16e3c8e91a (11.05.2018)
[6] Informasjon hentet inn via hjemmesiden til Norsk Jernbanemusikkforbund http://www.jmk.no/forbund/hjem (14.05.18)