Bispestolen, byfurua og byvåpenet

Bispestolen med byvåpenet på stolryggen. Foto: Line Ørstavik

På sensommeren 2020 tok Kristiansand museum over et lite stykke by-historie fra Domkirken i «bispestolen». Stolen er laget av grener fra selve by-furua, som var et kjent landemerke. Den stod ved domkirken frem til bybrannen i 1880.

By-furua

Kristiansand gamle kirkegård, ved den gamle domkirken i sentrum. Byfurua sees i midten av bildet. Kilde: Agderbilder

På bildet over ser vi furua. Her skal det ha stått furutrær helt siden grunnleggelsen av byen i 1641, men det er uvisst hvor gammel selve by-furua var. Vi vet at treet stod ved kirken som ble bygget i 1696, og overlevde brannen i 1734. Treet overlevde også bybrannen i 1880 da den andre domkirken brant ned. Det ble dog så skadet at det ble besluttet å hugge det ned fire år senere. På bildet under ser vi treet etter brannen.

Kirken etter bybrannen. Kilde: Agderbilder

Byvåpenet – gran eller furu?

Selv etter hogsten var furua husket som et kjent og kjært landemerke for byen. 24 år senere, i 1908, besluttet bystyret at treet i byvåpenet offisielt var en furu. I de originale privilegier gitt til byen i 1643 var det stadfestet at Kristiansand skulle ha et grantre i byvåpenet, men i selve utformingene av segl og våpen har tresorten variert mellom gran, furu og løvtre. Mange fremstillinger var også så stiliserte at tresorten kunne tolkes i ulike retninger. Under ser vi værhane fra domkirken som brant ned i 1880, og en nål laget til byens jubileum i 1891.

Vindfløyen til Kristiansands kirke fra 1736. Foto: Vest-Agder-Museet
Jubileumsnål fra 1891 med byvåpenet. Foto: Vest-Agder-museet

Hogsten

Med dette som bakgrunn er det ikke vanskelig å se for seg at det ble oppstand da by-furua skulle hugges i 1884. For hva skulle treverket brukes til? Tømmerhoggeren fant en løsning som befolkningen kunne leve med – og lagde bilderammer og andre prydgjenstander av treverket. Slik kunne by-furua leve videre i byens mange hjem. Bankbokholder Ole Moe Heimbeck sikret seg grener fra furua, og fikk laget en stol av disse. Hans datter og hennes mann arvet stolen, og i 1949 forærte de den til domkirken. Der har stolen stått i sakristiet frem til i dag. Slik har den fått tilnavnet «bispestolen».

Bispestolen. Foto: Line Ørstavik
Artikkel i FVN fra 1959.

 

Kilder:

Munksgaard, J. H., Mæsel, K., Mæsel, I.J. (2008): Rusleturer i Kvadraturen 4 / Byens Torv. Kristiansand: Bjorvand & Skarpodde

Nilsen, Ragnvald: Kristiansand byvåpen og den gamle furua ved Domkirken (samling av avis-innlegg i FVN)

Vest-Agder fylkesmuseum (1991): Renessansebyen Kristiansand 350 år : 1641-1991

 

Takk til Domkirken og Jo Ravn Abusland for samling av kilder.