Er du nysgjerrig på historien bak Snartemosverdet? I det lettleste og rikt illustrerte heftet «Snartemosverdet – et tidsvitne fra folkevandringstiden» gir Samuel Høiland deg en engasjerende introduksjon til sverdet og dets historiske kontekst, samt tips til videre lesning.
Lansering av heftet 22. mai
Heftet kommer til salg 22. mai med tilhørende bokbad kl. 18. Samme kvelden vil du høre arkeolog Siv Kristoffersen om Snartemohøvdingens kvinnelig make fra Ytre Ågedal som nå har kommet hjem til utstillingen «De udødelige», som et utlån fra Universitetsmuseet I Bergen. Årets nyheter omfatter også det flotte Eiken funnet som viser til det fjerde statussverdet fra Hægebostad kommune fra tidsperioden.
Gratis inngang.
Bildet viser heftets omslag med Snartemosverdet. Sverdet er i dag velbevart sett i forhold til sin alder på over 1500 år. Det er mulig å observere dekoren som kjennetegner sverdets tid, den så kalte dyrestilen. Her vandrer det ornamentikk, dyr, mennesker og kanskje til og med guder, preget i gull og sølv.
Heftet er på 52 sider og selges hos Tingvatn fornminnepark og i Vest-Agder-museets nettbutikk. Utgiver: Tingvatn fornminnepark / Vest-Agder-museet.
Om utgivelsen
Kulturminner får nytt liv og nytt innhold når nye generasjoner møter dem og knytter sine egne fortellinger til dem. Med nye blikk og erfaringer vokser historien videre. I mange tilfeller har både opprinnelig meningsinnhold og funksjon forsvunnet i tidenes løp, men vi kan prøve å nærme oss det via nysgjerrighet og kunnskap. For Tingvatn fornminnepark / Vest-Agder-museet er det et viktig prinsipp å løfte ulike perspektiver og bidra til den mangfoldige historien.
Et av de mest sagnomsuste funnene i norsk arkeologi ble gjort på Snartemo i 1933, da Snartemosverdet ble funnet. Siden har sverdet gitt opphav til mange spørsmål og fortellinger.
I folkevandringstiden var sverdet del av en større helhet. Høvdingen, samfunnet og kulturen rundt er nå borte, men Snartemosverdet står igjen som et tidsvitne.
I heftet «Snartemosverdet – et tidsvitne fra folkevandringstiden» utforsker Samuel Høiland ulike perspektiver på hvordan Snartemosverdet kan forstås, og peker på hvor interesserte lesere kan finne mer kunnskap. Høiland tilbyr leseren et utgangspunkt for å bli bedre kjent med sverdet i dets tid. Hvis du går rundt på den historiske grunnen her på Snartemo, vil perspektivene som presenteres gi oss større innsikt i folkevandringstiden — da sverdet fant sitt hvilested for 1500 år siden.
Vi vil takke Samuel Høiland for arbeidet med å kaste lys over både sverdet og samfunnet det inngikk i. Vi vil også gjerne takke Elna Siv Kristoffersen for hennes faglige bidrag, samt alle dere andre som har bidratt med både stort og smått.
Arrangementet er en del av Bjørnevåk jernalderting som arrangeres samme helg.
Les mer om det her:
