Ole Andreas Nielsen var en del av håndverksmiljøet i Kristiansand, der han bygde opp en møbel- og snekkerbedrift som etter hvert ble kjent for solide møbler og godt håndverk. Samtidig levde han et familieliv i byen. I dag gir bevarte møbler og tegninger i Vest-Agder-museets samling et innblikk i arbeidet som ble gjort. Gjennom historien om virksomheten får vi et innblikk i hvordan bedriften ble til og utviklet seg, og hva slags arbeid som foregikk der.
Av Ali Zed Al-Shammary
O. A. Nielsen og oppstarten av virksomheten
Den 11. februar 1857 startet O. A. Nielsen sin møbel- og snekkerbedrift i Holbergs gate 22 i Kristiansand. Her begynte han å lage og selge møbler, særlig i mahogni og bjørk. Den første annonsen vi kjenner fra ham er fra 1862. I denne reklamerer han for mahognimøbler, kommoder i bjørk, trekister, stoler og reoler. Samtidig opplyser han at han på den tiden bodde hos tømmermannen Mikkel Mortensen.
Senere annonserte Nielsen også for et møbel- og speillager i Kirkegaten. Her tilbød han et variert utvalg møbler som han selv fremhevet som gode varer til rimelige priser.
Tegninger av buffetskap med overbygg med utskårne detaljer fra O. A. Nielsens tilbudskatalog. Foto: Ali Zed Al-Shammary.
En håndverksbedrift i vekst
Etter hvert vokste virksomheten betydelig. Nielsen utvidet med både verksted, fabrikkbygninger og bolig på en eiendom som etter hvert strakte seg fra Skippergaten til Festningsgaten. I 1865 kjøpte han også eiendommen i Skippergaten 73. Senere lot han oppføre et større butikklokale og privatbolig i Kirkegaten, som ble et viktig sentrum for virksomheten.
Nielsen var utdannet håndverker og hadde fått sin opplæring både i Kristiansand og i København. Han ble gjerne omtalt som en håndverker av den gamle skolen, som bygde opp virksomheten gjennom flid, nøysomhet og god forretningssans. Bedriften fikk etter hvert kunder både i byen og i bygdene rundt.
Høvel fra O. A. Nielsens virksomhet, nå i Vest- Agder-museets samling. Foto: Vest- Agder- museet.
Katalogside med møbler knyttet til O. A. Nielsen virksomhet. Bildet viser ulike stoler og bord. Foto: Ali Zed Al-Shammary.
Firmaet ble særlig kjent for sine møbler i eik. På landsutstillingen i 1885 fikk bedriften høy utmerkelse for et spisestuemøblement tegnet av arkitekt Harald Olsen. Utmerkelsen bidro til å gjøre firmaet kjent også utenfor Kristiansand, og arbeid i eik ble en viktig del av produksjonen i mange år.
Det finnes også eksempler på at Nielsen deltok i større byggeprosjekter i byen. I arbeidet med Norges Bank-bygningen på 1870-tallet var han med på snekkerarbeidet sammen med andre håndverkere.
Norges Bank i Dronningens gate i Kristiansand i 1960-årene. Foto: Odd Jensen/Vest-Agder-museets fotosamling, Vest-Agder-museet – Kristiansand – Agderbilder.
Familiebedrift gjennom generasjoner
Familien kom til å spille en viktig rolle i driften av virksomheten. O. A. Nielsen var gift med Ingeborg Elisabeth Christine Olsdatter. De hadde fire barn, tre døtre og én sønn, og alle var på ulike måter knyttet til håndverksmiljøet i byen, bedriften og hjemmet i Kirkegaten. En av døtrene drev modistvirksomhet fra familiens adresse, mens de to andre giftet seg med håndverkere i Kristiansand.
Sønnen Niels Nielsen, utdannet seg som snekker i ung alder. Etter å ha arbeidet i blant annet Berlin, København og Paris, gikk han inn i farens virksomhet. Senere startet han også produksjon av urkasser, og arbeidet med dette fortsatte inn i 1930-årene.
Da firmaet markerte sitt 70-årsjubileum i 1927, ble sønnen tildelt et lommeur i gull for 40 års tjeneste i bedriften. Det sier noe om hvor tett familien var knyttet til virksomheten, og hvordan driften ble ført videre etter at grunnleggeren døde i 1902. Gjennom flere tiår var O. A. Nielsens bedrift en del av håndverksmiljøet i Kristiansand, og familien bidro til å føre virksomheten videre.
Gjenstander i Vest-Agder-museets samling
I dag finnes det gjenstander fra O. A. Nielsens virksomhet i Vest-Agder-museets samling, blant annet stoler og møbeltegninger fra verkstedet. Disse gir et mer konkret bilde av arbeidet som ble gjort. Stolen viser hvordan møblene var laget i form og utførelse, mens tegningene gir et innblikk i hvordan arbeidet ble planlagt før produksjonen startet.
Stol fra Vest-Agder-museets samling, laget av O. A. Nielsen. Stolen kom til museet i 1971. Foto: Vest-Agder-museet.
Seremonitrillebår brukt av kong Oscar II da han foretok det første spadestikket som markerte starten på byggingen av Setesdalsbanen 21. juli 1891. Trillebåren var laget av snekkermester var O. A. Nielsen, utskjæringene var ved O. Larsen og mekaniker var T. Tallaksen. Både spade og trillebår var tegnet av K. Knutsen. Trillebåren er en del av Vest-Agder-museets samling. Foto: Vest- Agder-museet.
Når virksomheten ble lagt ned, er litt uklart, men sønnen Niels videreførte bedriften i flere tiår og hans sønner gikk også inn i firmaet, som kunne feire 100-årsjubileum i 1957. Og det finnes fortsatt spor etter virksomheten. Gjenstandene som er bevart i museets samling gir et innblikk i håndverket og arbeidet som ble lagt ned, og i en tradisjon som var en del av Kristiansands historie.
Kilde- og litteraturliste
Histøl, A., 1999. Håndverkseiendommer i gamle øvre Kirkegate Kristiansand. Utgitt av Steens Grafiske as. Håndverkseiendommer i gamle øvre kirkegate i kristiansand by Grafisk Partner – Issuu
Leewy, K., 1983. Kristiansands bebyggelse og befolking i eldre tider. Utgitt av Edgar Høgfeldt AS
Vest-Agder-museet IKS, Privatarkiv KRS – 2007: O. A. Nielsen Møbelforretning og verksted, «Møbeltegninger og kataloger», Arkivportalen, KRS – 2007 – O. A. Nielsen Møbelforretning
Digitalarkivet. Folketellingen 1891 for 1001 Kristiansand kjøpstad. O.A. Nielsen. 001 Ole Andreas Nielsen – 020 Kirkegade – 041 En Del og Kirke. og Fæstningsgade. – Tellingskretsoversikt – Folketelling 1891 for 1001 Kristiansand kjøpstad – Digitalarkivet
Artikkelforfatteren er bachelorstudent i historie ved Universitetet i Agder. Artikkelen er skrevet som en del av en treukers praksisperiode ved Vest-Agder-museet i mars 2026. Oppgaven var å ta utgangspunkt i en gjenstand i museets samling, og ved hjelp av ulike kilder og litteratur å skrive en artikkel for museets nettside.
Les andre artikler av «Humanister i praksis» her: Studenter i praksis – Vest-Agder-museet.
