I 1863 møtte Aletta Bentsen opp hos magistraten i Kristiansand. Hun klagde sin nød over ektemanns «drikkfeldighet». Hun var bekymret for å miste alt hun eide, på grunn av hans alkoholmisbruk.
Av Line Fransisca Hansen.
Med seg hadde hun to handelsborgere som vitner. Mennene kunne bekrefte den vanskelige situasjonen. Aletta fikk medhold hos magistraten og 24. juli 1863 ble ektemann Nils Bentsen registret i rådstueprotokollen som «i umyndighetstilstand».(1)
Loven om brennevinssalg som kom i 1894 støtter opp om myndighetenes tiltro til kvinners dømmekraft. Loven gav alle kvinner over 25 år rett til å delta i folkeavstemningen om brennevinssalg og utskjenking i kommunene.(2)
Selv om det skulle ta 19 år før kvinner fikk allmenn politisk stemmerett (i 1913), hadde de en offentlig stemme når det gjaldt moralske verdier. Kvinners omsorgsrolle og høye moralske standard, var på mange måter befestet i datidens samfunnsholdning.
Syv kvinner valgt inn i bystyret i Kristiansand
Brennevinsloven ble et viktig skritt for kvinner mot politisk medbestemmelse. Den gav kvinner mulighet til å engasjere seg lokalt. Og i 1901 når loven ga kvinner under visse betingelser rett til å delta i de lokale valgene, ble syv kvinner valgt inn i bystyret i Kristiansand.(3) Ingen annen by eller bygd fikk så mange kvinner inn i lokalpolitikken.
De syv kvinnene var Marie Beer, Ebba Kirsebom, Helga Refsnes, Andrea Hoch, Anna Brunvand, Anna Jensen og Elisabeth Rasmussen.
Museet markerer kvinnedagen 2026
NB: I anledning Kvinnedagen 8. mars 2026 kan du høre foredraget «Hva menes med en kvinnelig kvinne?» på Gimle Gård i Kristiansand. Les mer.
Kilder:
(1) Kristiansand by, Magistraten, Rådstueprotokoll nr. 12 (1862-1891) side 39.
(2) Blom, I., Tranberg, A. & Nordisk, m. (1985): 156.
(3) By – Valgstyret, ARKSOR: Det kommunale manntall I, 1901.
Hansen, L. F (2020). Kjønnsroller i endring. Kvinnelige entreprenører og selvstendig næringsdrivende i Kristiansand 1850–1910 [Masteroppgave i historie]. Universitetet i Agder.
