I slutten av mars 2025 beordret Donald Trump fjerning av «upassende» og «antiamerikansk» tankegods fra USAs nasjonale museer. Etter dette har flere norske museer markert støtte til ansatte ved amerikanske museer.
Museum Stavanger kom opp med ideen å poste et bilde av en gjenstand fra sin samling, en ryggsekk som har tilhørt en motstandsmann og politifange i konsentrasjonsleiren Stutthof, under overskriften «Passende? Eller upassende?».
Inspirert av dette vil Vest-Agder-museet under fanen #farligegjenstander presentere gjenstander fra våre samlinger som har vært eller kan ha vært ansett som farlige eller upassende av lokale eller sentrale myndigheter eller av andre grupperinger i samfunnet.
Se gjenstandene vi legger ut nederst på denne nettsiden og på Facebook og Instagram.
På denne måten vil vi understreke viktigheten av at museums- og arkivinstitusjoner verden over motstår forsøk på politisk ensretting for å kunne bidra til å bevare vår felles kulturarv for framtida.
Det er viktig for Vest-Agder-museet å støtte opp om de etiske retningslinjene som museer over hele verden jobber etter og som er utarbeidet av den internasjonale museumsorganisasjonen for museer og museumsansatte (ICOM).
Vaginalring / P-ring
Siden Donald Trump kom til makten i USA i 2016, og på ny nå i 2024, har USA sett store lovendringer. Et eksempel er «Roe vs. Wade»-saken. Lovendringen i 2022 muliggjorde at abort kunne bli ulovlig igjen.
Ved et søk på Det hvite hus egne hjemmesider finner en svært lite om prevensjonsmidler. Det nærmeste var en sak om «the fraud» i USAID, skrevet av Trump-gjengen.
Alexandria Ocasio-Cortez, demokrat og medlem av Representantenes hus, holdt nylig en flammende forsvarstale for Planned Parenthood, som står i fare for å miste økonomisk støtte.
I Kristiansand museum sin samling finnes det «vaginalringer». Dette er en form for prevensjonsmiddel. Vi hører stadig at det blir vanskeligere og vanskeligere med seksualundervisning og «reklame» for prevensjonsmidler – gud forby at mennesker har sex uten at det kun er for å få barn!
Å gjemme det mange i dag anser som allmennkunnskap – seksualundervisning, seksualitet og prevensjon – er farlig.
Denne #farligegjenstander foreslått av:
Gunhild Tveiten, registrator Vest-Agder-museet.
Samling: Kristiansand museum
Inventar nr.: VAF09555
Se gjenstanden på DigitaltMuseum
Les mer:
https://nhi.no/kroppen-var/kropp/forskyvning-av-menstruasjon/vaginalring
https://www.whitehouse.gov/articles/2025/02/at-usaid-waste-and-abuse-runs-deep
https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9404636
Medlemsbok fagorganisasjon / medlemsboka Norsk jernbaneforbund
Det er viktig at også arbeidstakernes perspektiv blir en del av historien som museene forvalter og formidler – også når det gjelder bedriftshistorie, næringsliv og industri. Historien om arbeidslivet er en sentral del av vår felles kulturarv, og bør løftes frem på lik linje med ledelse og eierskap.
Samtidig kan denne gjenstanden også representere noe mer: betydningen av at enkeltpersoner trygt skal kunne overlate slike objekter til museene – selv når gjenstandene kan oppfattes som «upassende» eller kontroversielle. Ingen skal måtte frykte at det å dele sin families historie skal få negative konsekvenser. Museene skal være et trygt rom for å bevare og formidle hele bredden av vår felles fortid.
Denne #farligegjenstander foreslått av:
Thorunn Lunde, konservator NMF, Vest-Agder-museet.
Samling: Setesdalsbanen.
Inventarnr.: SBN10783a-b
Kunstinstallasjonen «Regnbuebyen»
«Regnbuebyen» sto på Torvet i Kristiansand under Skeive sørlandsdager sommeren 2021. Bak sto kunstnerne Irene Bakkevold (installasjonen) og Jaya Helena Seljestad (performance). Kunstnerne fikk støtte fra Cultiva til verket, og Kristiansand kommune tillot plassering i det offentlige rom og sponset festivalen Regnbuen var del.
For noen var regnbuen et positivt innslag i bybildet, med sin feiring av kjærlighet, mangfold og skeives rettigheter. For andre symboliserte regnbuen tydeligvis noe farlig og uønsket. Den ble utsatt for mye hærverk, og skadene ble en del av kunstverket.
Etter utstillingsperioden ble installasjonen lagt ut på finn.no, men til slutt tok Vest-Agder-museet initiativ til å få den inn i sin samling som samtidsdokumentasjon. Nå forteller den historien rundt den lokale Pride-feiringen i 2021 og om hvordan hærverk og ødeleggelse var et virkemiddel motstandere av denne markeringen tok i bruk.
Denne #farligegjenstander foreslått av:
Thomas Vidnes Hansen Hagen, fagseksjonsleder Vest-Agder-museet.
Samling: Kristiansand museum
Inventarnr. VAF14415
Les mer om gjenstanden: Fra kunst til museumsgjenstand – «Regnbuebyen».
NS nål
Denne medlemsnålen fra Nasjonal Samling kan brukes til å fortelle historien om dem som valgte feil side under krigen – og om dem som ikke tok et tydelig valg før etterpå. Okkupasjonshistorien blir ofte fremstilt som svart-hvitt, men virkeligheten var mer sammensatt.
Nålen kan også belyse hvordan enkelte bedrifter tjente godt under krigen, og hvordan disse inntektene la grunnlaget for virksomheter som fortsatt eksisterer i dag – en historie som sjelden løftes frem. I tillegg viser nålen hvordan nazistene tok i bruk norrøne symboler, og hvordan dette fortsatt preger hvordan slike symboler oppfattes.
For museer kan det være utfordrende å stille ut forhistoriske gjenstander med slike symboler, fordi de i dag forbindes sterkt med nazisme, og ikke med sin opprinnelige kulturelle betydning.
Denne gjenstanden er foreslått av Thorunn Lunde, konservator NMF i Vest-Agder-museet.
Samling: Kristiansand museum.
Inventarnr.: VAF12319b.
«Bord»
«Bord», «pynt», «sløyd» – nøytrale ord. Et lite sidebord laget i 1959 på Øvre Torridal skole, etter oppskrift fra magasinet Allers.
Bordet er ikke like nøytralt som tittelen «Bord» tilsier. Det er et kolonialistisk ikonografisk «pyntebord». Figuren er melaninrik og en etterligning av personer fra Afrika. Hen holder et bord – som kan minne om et serveringsbrett – et nikk til slavetiden og trekanthandel? Figuren er kun iført shorts og en hatt.
Fjerner vi ikke historiske, sosiale konstruksjoner og kollektive traumer, som sier mye om en historisk periode og tiden vi lever nå?
Er gjenstanden farlig i kraft av å fremvise rasistiske/stereotypiske holdning fra 1950-tallet? Eller er gjenstanden farlig i kraft av de nøytrale begrepene vi tilegner den, ikke fanger opp dens historiske betydning?
Samling: Kristiansand museum.
Inventarnr.: VAF13036.
Bind – menstruasjon
Et håndstrikket og heklet bind. Ble det laget i stillhet av en ung jente, eller med stødig hånd av en erfaren kvinne med mange bind bak seg?
Mensen har blitt feiret i noen kulturer, og pakket inn i mystikk og skam i andre – som i De dødes bok fra det gamle Egypt. Noen har gjemt seg bort under «det månedlige», mens andre har løpt maraton samtidig som blodet renner fritt. Mensenblod og bind er verken farlig, ekkelt eller unormalt. Det som derimot er farlig, er når det normale gjøres unormalt. Når politikere som Donald Trump – som selv aldri har hatt mensen – legger restriksjoner på helse- og seksualopplysning.
Dette bindet er (eller «har tidligere ikke vært») en del av Digitalt museum. Kanskje fordi det er for hverdagslig? For normalt? Men nettopp derfor hører det hjemme her. For det normale er viktig.
Foreslått av: Gunhild Tveiten, registrator Vest-Agder-museet.
Samling : Kristiansand museum
Inventarnr. VAF12922
Aktuelle lenker:
Triatlet fikk mensen under konkurranse – hylles for bildedeling – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan
London Marathon runner called disgusting while ‘free bleeding’ hits out at critics | Daily Mail Online
Female Bodies and Female Practitioners (side 133-174).
Jubileumstallerken fra Arbeiderpartiet
Disse tallerkenene ble produsert i 1977 for å markere jubileet til Arbeiderpartiet. Partiet, som ble stiftet i 1887, hadde i sin tidlige historie kampsaker som lik lønn, åtte timers arbeidsdag og allmenn stemmerett for menn. Arbeiderpartiet bygger sin politikk på sosialdemokratiske prinsipper, og har spilt en sentral rolle i utviklingen av det moderne Norge.
Denne jubileumstallerkenen er ikke bare et samleobjekt, men også et symbol på en viktig del av vår felles historie. Selv om meningene om partiets politikk varierer i dag, er det fortsatt mange som støtter deres verdier og visjon for samfunnet. Tallerkenen kan derfor sees som et uttrykk for både politisk engasjement og de frihetene vi nyter i dagens samfunn.
Det er en politisk ladet gjenstand, men også et historisk vitnesbyrd som bidrar til å formidle vår nasjonale arv.
Denne #farligegjenstander er foreslått av: Mathilde Berger Nordstrand, magasin- og samlingsforvalter Vest-Agder-museet.
Samling: Kristiansand museum.
Inventarnr.: VAF12476a-c.
Frihetsmedalje
Medaljen har tilhørt fyrbøter Andreas Vetland, som seilte i den handelsflåten under andre verdenskrig. I februar 1945 ble han tildelt Frihetsmedaljen av kong Håkon 7 for sin innsats. Medaljen representerer ikke bare personlig tapperhet, men også en større historie om hvordan Norge behandlet sine krigsseilere etter krigen.
Selv om mange krigsseilere mottok anerkjennelse i form av medaljer, ble begrepet krigsseiler vel så gjerne forbundet med «alkohol, fyll og spetakkel» i mange kretser. Kunnskapen om og forståelsen for sjøfolkenes erfaringer var liten i samfunnet. I nyere tid har det blitt trukket paralleller mellom krigsseilernes skjebne og utfordringene som veteraner fra FN- og NATO-operasjoner har møtt i kampen for oppfølging, ivaretakelse og anerkjennelse.
Medaljen er derfor ikke bare et minne om én manns innsats, men også et symbol på en bredere kamp for rettferdighet og respekt for dem som har tjent landet i krig og konflikt.
Foreslått av: Thorunn Lunde, konservator Vest-Agder-museet.
Samling: Lista museum.
Inventarnr.: LMF06021a.
Vernesko / arbeidssko
Disse verneskoene, dekket av herdet glassfiber, ble brukt av en ansatt ved en av de mange plastbåtfabrikkene som en gang var på Agder. De forteller ikke bare om fysisk arbeid og lange dager i produksjonshaller – de kan også fortelle om Sørlandsk sommeridyll.
På de mange fabrikkene ble det produserte fritidsbåter som skapte ferieminner i skjærgården. Men skoene forteller også andre historier: om en næring som vokste raskt, ga sårt tiltrengte arbeidsplasser i små lokalsamfunn, og om arbeid som innebar fare. I ettertid vet vi at mange av stoffene som ble brukt i støpeprosessen var forbundet med helserisiko.
Når Vest-Agder-museet formidler plastbåtindustriens historie, kunne vi valgt å fokusere på solskinnssidene – på båtene, friheten og sommeridyllen. Men vi velger også å fortelle de andre historiene, som er mindre idylliske. Det er et bevisst valg, selv om det kan møte motstand fra dem som helst vil at museet skal formidle Sørlandsk sol og sommer.
Foreslått av: Thorunn Lunde, konservator NMF Vest-Agder-museet.
Samling: Vest-Agder-museet.
Inventarnr.: VAMF00275a-b
