Mandal markerte seg allerede på 1800-tallet som en by med betydelig industri! Da ble bl.a. Norges første oljeraffineri og Norges andre hermetikkfabrikk etablert her. I tiårene etter krigen var vi lenge blant byene i Norge som hadde fleste sysselsatte i industrien, i forhold til folketallet.
Entreprenørbyen
I Mandal var det dyktige, kreative og uredde entreprenører som satte i gang bedrifter som produserte nye produkter, brukte nye produksjonsmetoder og evna å omstille seg. Råvarer kom i stor grad inn sjøveien – fra hele verden. De ferdige varene ble frakta til kunder i Norge og andre deler av verden, enten sjøveien eller landeveien. Hovedveien til lands gikk tvers gjennom byen, og til havna Kleven kunne de fleste typer skip komme inn.
Arbeidsplasser og kunnskap
Industrien i Mandal var sammensatt, og det var lenge relativt enkelt å få jobb om man var arbeidsom og lærevillig. Det var enklest for menn å få jobb, men flere bedrifter ansatte også kvinner, særlig veveriene, spinneriene og konfeksjonsfabrikkene. I tillegg var det mange kvinner som jobba med pakking av spiker og framstilling av papirposer på «Spiggeren» og «Påsa».
Industriens pris
Mandal vokste fram som handelssted ved utløpet av Mandalselva på 1500-tallet. Eksport av laks fra Mandalselva var en av hovedgrunnene til dette. Gjennom hundrevis av år var laksefisket i elva godt, og en svært viktig inntekt for bøndene som drev med dette, og de som var involvert i salg og eksport av laksen.
Utover 1900-tallet begynte laksefisket å bli betydelig dårligere. Særlig ved utløpet av elvemunningen. Der forsvant nesten laksen helt. Det var først da folk begynte å forstå at utslippene fra byens industri kunne være negativt for byen.
Alt gikk i elva
Industrien hadde lite krav til rensing. Utslipp ble sendt ut i elva, eller i lufta, eller rett ut på gata, eller ble gravd ned i sand og jord rundt fabrikkene.
Fabrikkpiper med røyk fra brenning av kull, tungolje og ved steg opp over byen. Lenge var dette et tegn på framskritt og en by i utvikling. Når man så at den hvite klesvasken ble grå av støv, eller når regnvannet ikke var så reint som før, ante man at noe var galt.
Parafinoljefabrikken på Risøbank la ned allerede på 1870-tallet, men fortsatt kan man finne rester av tjære og olje i bakken rundt Verkssletta. Selv om det har blitt foretatt omfattende rensing flere ganger.
Fabrikkene som drev med produksjon av jern- og metall-produkter brukte mange ulike kjemikalier i produksjonen. Etter bruk ble lenge mesteparten sluppet rett ut i elva.
Utslippene ble omtalt som «Syreslippet» og kunne bestå av ulike typer kjemikalier. Mange husker at elva skifta farge når disse kom. Mye avfall ble også rett og slett gravd ned i bakken rundt fabrikkene. Da Buen kulturhus skulle bygges måtte jorda renses for tungmetaller og annet avfall.
«Vi driter i elva»
Det var ikke bare industrien som sto for utslipp i elva og andre steder. Fram til begynnelsen av 1900-tallet hadde de fleste i Mandal utedo. På 1920-tallet fikk flere og flere vannklosett, do med vann hvor man kunne skylle ned. Rørene med kloakk gikk imidlertid bare rett ut i elva, i Skogsfjorden eller hva som måtte være nærmeste vann, elv, fjord eller sjø. Da boligfeltet på Frøysland ble bygd ut gikk all kloakk i Skogsfjorden. Løsninga ble å pumpe kloakken over i elva i stedet – så seint som i 1970.
Mandalsbarn født på 1940-tallet husker godt at de fiska store flak med dopapir fra bryggekanten langs Mandalselva. Både i Øvrebyen og på Sanden.
Skyggesider
Sommeren 2023 åpner Ballastbrygga industrihistoriske senter på Malmø i Mandal. Der skal vi fortelle historier om industribyen Mandal. Det er veldig mye positivt med industrien, men altså også noen skyggesider. Forurensning er en ting, dårlig HMS som gikk direkte ut over de ansattes helse er en annen ting. I den industrihistoriske utstillinga på dette senteret vil vi også vise skyggesidene av industrien, gjennom bilder, tekst, film og gjenstander.
Dagens industri
Alt var ikke bedre før, i alle fall ikke når det gjelder forurensning og HMS. I dag er kravene strengere, og det som før var avfall har blitt ressurser. Industribedriftene i Mandal gjenvinner i dag store mengder av avfallet sitt. Det stilles strenge miljøkrav til råvarer, produksjonsmåter, sluttprodukter og avfall. Ting blir bedre, men fortsatt må vi være våkne og følge med. Det vi tror er greit i dag kan vise seg å utgjøre en fare for natur eller mennesker.
Les mer om industribyen Mandal her.
Les mer om industribedrifter i Mandal om omegn her.
