I forbindelse med kurs i stegeverkskonstruksjon har det blitt satt opp et slik bygg på Kristiansand museum. Trond Oalann som holdt kurset har gjengitt prosessen på sin blogg, her er et utdrag fra blogginnlegget.

Stegeverk, bygging av ei stegeverksløe.

Stegeverket er en konstruksjon som hører hjemme i Vest-Agder. Denne byggemåten er funnet først og fremst i løer, menn jeg antar at den også har vert brukt i andre uthusbygg. Byggemåten er ikke systematisk registrert og det finnes nokk mange flere der ute som ikke vi er klar over.  Det er først og fremst Helge Paulsen, tidligere ansatt i Vest-Agder fylkeskommune som har dokumentert byggemåten og han er nokk den personen som har best samlet oversikt over dette. Jeg har fått løyve til å bruke noen av skissene hans i denne artikkelen, og takker for det. Vegard Svarstad fra Vest-Agder museet kontaktet meg og ba meg om å delta på byggingen av et stegeverk på frilufts-museet i Kristiansand. Det har vert veldig interessant å få anledning til å gå inn i dette. Stegeverkskonstruksjonen finner vi både i innlandet og ute ved kysten i Vest-Agder, det var ett slikt kyststegeverk vi skulle bygge på kurset. Kystbygninger er ofte preget av den vanskelige materialtilgangen spesielt bygginger som er bygd på 17 og 1800-tallet, da skogen i stor grad var uthogd i kystlyngheilandskapet.

h-paulsen-71

På denne tegningen til Helge Paulsen fra Hidra ser vi samkomme mellom stav, bete og stavlegje med skråbiten (bandakroken) som låser stavlegja fra å bli spent ut av sperra. takkonstruksjonen variere ganske mye på stegeverket, noen kan ha reine sperretak menn andre har åstak, det finnes og varianter med åser og smekre sperrer oppå.

På samme måte som med Vossagrindverket eller stavaløene på Voss så har tradisjonene for bygging av stegeverket gått tapt. så lagt vi kjenner til nå i alle fall.

Rekkefølgen i byggingen og system for oppmerking med mer er derfor ett valg jeg har gjort utfra andre byggetradisjoner i Norge der vi har fått overført denne kunnskapen. På mange måter kan vi si at sjølve konstruksjonen slik den er satt sammen uansett styrer dette i noen grad.

kurs-stegeverk-kristiansand-6

Materialene til bygget, krokete lauvvirke hovedsakelig av bjørk og osp.

Først la vi ut betene i tomten. det som er litt spesielt med stegeverket er at betene ligger med kuven, krylen, slengen ned. de ligger altså i bygget slik som de mest naturlig vil legge seg av sin egen vekt og form.

kurs-stege-vegard-svarstad-7

Neste operasjon var å felle på stavlegjer og begynne å tappe i ås-stavene, disse står på betene med noen lange kraftige tapper.

kurs-stege-vegard-svarstad-14

kurs-stegeverk-kristiansand-62

Ferdige åsstaver med tapp i begge ender, den lange tappen går i gjennom åsen.

kurs-stegeverk-kristiansand-14

Alle åsstavene og stavlegja er på plass.

Vi fortsatte med å felle i skråbiten. Denne blir naglet fast i beten med to 5/4″ nagler.

kurs-stegeverk-kristiansand-32

På dette bygget skal takvinkelen være 37 grader, når det er et åstak trenger vi å vite høyden på mønet. 37grader takvinkel er etter gamle brøker ett 3/8 dels forhold mellom bredden på bygget og høyden på mønet, høyden på mønet er 3/8 deler av bredden mellom senter stavlegjer.  For å ha kontroll på at toppen av åsene havner på riktig høyde selv om det er mye rot/topp avsmalning på åsene kappet vi åsstavene etter mål og snor slik at overkanten på disse ble utgangspunkt for topp åser. på de originalbyggene vi har undersøkt dette, ser vi at åsstavene er tappet helt gjennom åsen, mulig dette er grunnen.

kurs-stege-vegard-svarstad-97

Tappene på åsstavene blir klargjort.

kurs-stege-vegard-svarstad-115

Åsene er felt nedpå.

Før takkonstruksjonen demonteres merker vi bygningsdelene slik at de kommer tilbake på rett plass i bygget under montering. Når takkonstruksjonen er demontert kan vi begynne å felle stavene og snedbanda i betenene.  Vi hugger til stavene med grøyp (sliss) og alt først, deretter merker vi fellingen over på beten. Når stavene er felt i hugger vi inn snedband og nagler de fast.

kurs-stege-vegard-svarstad-133

«Grindene» reises. i Ryfylket kaller de ei grind (staver, bete, snedband) for ei reise. i Nordhordland kaller vi det for ei grind.

kurs-stege-vegard-svarstad-144

Stegeverket er montert, avstiving på lang må hugges i før konstruksjonen er ferdig.

Hele blogginnlegget til Trond Oalann finnes her. Kristiansand museum takker både kursholder og deltakere for et vellykket kurs!