Virkelig vinter i 1940

Is på elva nedenfor brua

Kulde og vinter får alltid mye spalteplass, det gjorde det også i 1940. Folk trodde det kunne være kaldeste vinter «i manns minne». Avisene skrev om at isen lå tykk utenfor Agder, side om side med saker om krigen i Europa og britenes bording av det tyske fartøyet «Altmark» i Jøssingfjorden.

I årene før 1940 hadde det vært flere kalde vintre, men denne vinteren ble altså spesielt kald, i alle fall i midten av februar, da det totale værbildet gjorde at isen la seg langt ut fra kysten, og ble liggende. Det var ikke bare i Mandal det var kaldt. Lindesnes avis meldte 7. februar 1940 om at det var 41 kuldegrader på Røros dagen før. Steinkjær var omgitt av is, i Oslofjorden lå mange fiskefartøy innefrosset, skoler rundt om i landet hadde tatt vinterferie på grunn av kulda, kirker og skoler har fått brenselbegrensninger og kommunale bad måtte stenge.

Kuldestatistikken

Værstatistikken for Mandal viser at det i perioden 1900 til 2017 har vært ti år med gjennomsnittlig vintertemperatur lavere enn seks minusgrader. Statistikken viser at det var kaldest i 1966, det var også kalde år både på 70-, 80- og 2000-tallet. På en niendeplass ligger 2010 med gjennomsnittlig vintertemperatur på 6,6 minusgrader. Det eldste årstallet på denne lista ligger på en tiendeplass, og det er vinteren 1940, med gjennomsnittlig vintertemperatur på 6,4 minusgrader. Absolutt ikke den kaldeste vinteren i snitt, men altså med en svært kald periode i starten av året.

Ingen gode utsikter

12. februar 1940 kunne avisen Samleren melde om store problemer i distriktet. Kraftstasjoner hadde stått i flere uker og brønner var bunnfryst. Utsiktene var heller ikke gode: «Værmeldingene lyder stadig gjentagende til det irriterende: Fortsatt kaldt». Det det ble spådd mellom 12 og 20 minus framover, og pressens videre dekning kan tyde på at det stemte.

Avisen Samleren 12. februar 1940.

To dager senere, 14. februar, skrev avisen Samleren om en brann i fru Lohnes hus like ved Skrivergården i Mandal. Brannen skyldtes bruk av loddelampe for å tine frosne vannrør. Det ble advart mot uforsiktig omgang med ild og varme i forbindelse med tining av rør og annet vann.

Lindesnes avis skrev om kulda 10. februar 1940, da om problemene den skapte for vannforsyninga i Åseral hvor det lenge hadde vært mellom 15 og 30 minusgrader. Evnen til å se det positive i situasjonen fantes heldigvis der i dalføret: «Likevel er det med kulden som med so mykje anna at det ikkje er bere skuggesidor som fylgjer med. Føre-tilhøva hev vore reint framifrå. Høy og ved er køyrd heim for lenge sidan, og ei mengd ved til sal er hogd og køyrd fram. Ogso timber er hogd i stor stil».

Lindesnes avis 14. februar 1940.

Kulda skapte spesielle situasjoner både på land og hav. I godt vær var isen populært for barn og turgåere, men desto mer utfordrende for skipstrafikken. 16. februar meldte avisen Samleren at det på Kristiansand havn lå over 50 båter som ikke kunne kommer seg videre på grunn av isen. Havnefogden i Mandal kunne opplyse om kompakt is fra Nua utenfor Sjøsanden til Hatholmen. Avisoverskriften om at isen nå lå helt ut til Ryvingen viste hvor spektakulært dette var!

Utsikt fra Sjøsanden og ut mot Hatholmen (til høyre) og Ryvingen (til venstre) 17. februar 1940. Bildet var på trykk både i Lindesnes avis og i avisen Samleren. Der står det at man kunne gå på isen til utenfor øya Bjørnen. Foto: Mandal bibliotek.

Avisen Samleren skrev 16. februar om at man måtte utøve forsiktighet på isen. En avisartikkel i Lindesnes avis 19. februar 1940 forteller uansett om halsbrekkende opptrinn på isflakene: «Det var ingen sak å komme utover fra Sjøsanden, for flakene var så store at de bar godt. Et par guttunger holdt til og med på med enslags akrobatisk skøitesport – de skøitet fra flak til flak».

Fotografier fra isvinteren 1940 har dokumentert at isen ble flittig brukt, både som ishockeybane, skøytebane, for sparkstøting og for gående.

Bilder av islek på Mandalselva i februar 1940.  Alle rettigheter: Jensens fotoatelier / Trygve L. Jensen.

Tross lek og glede, kulda og isen skapte utvilsomt problemer, både i Mandal, Kristiansand og andre deler av Norge. Isen lå i Oslofjorden og i Drammensfjorden. 4. mars 1940 meldte avisen Fædrelandsvennen om at trafikken gjennom Vestergabet hadde vært hindra av is i nesten en måned. På Ryvingen fyr fikk de ikke post på 10 dager, og fyrvokteren måtte etter hvert reise til byen da det «begynte å bli snaut med mat for oss på Ryvingen».

Til tross for fastfrossede øyer ble ikke situasjonen sett på som prekær. Samleren 16. februar 1940.

På Skjernøya var det nærmest uframkommelig rundt øya da isen hadde blitt malt opp til ei tykk sørpe på 1-2 meters dybde. Isen hadde også blitt pressa mot land og tatt med seg pæler og andre båtfester. Flere av øyas motorbåter og sjekter måtte tas på land for at de ikke skulle bli ødelagt. Lindesnes avis fortalte også om at man kunne gå på isen mellom Landøy og Udøy, og at selv de gamle på øyene ikke kunne huske at isen noen gang hadde vært så sterk. Visstnok kunne man også spasere fra Landøy og helt inn til Tregde visse ganger (Lindesnes avis 19. og 21. februar 1940).

Konsekvenser av kuldeperioden. Samleren 4. mars 1940.

Tykk is på elver, fjorder og på sjøen var ikke uvanlig i Mandal gjennom 1900-tallet, men fortsatt står nok isvinteren 1940 igjen i byens hukommelse som den mest ekstreme, da man kunne ferdes langt på isen, da det ble både vann- og brenselmangel flere steder. Avisartiklene om kulda står side om side med saker om den pågående krigen i Europa, om forholdene i Finland, om britene som borda det tyske skipet «Altmark» i en norsk fjord ikke langt unna. Ikke mange ukene etter de historiske skøyteforholdene rundt Mandal okkuperes Norge, og isvinteren 1940 blir ikke lenger det meste ekstreme som ramma distriktet det året.

Foto:

Mandal museum / Mandal bibliotek / Vest-Agder-museets fotosamling www.agderbilder.vaf.no

Jensens fotoatelier / Trygve L. Jensen

Kilder:

Slettan, Bjørn. «Mandal bys historie. En industriby vokser fram 1850-1950». Bind III. 2006

Avisen «Fædrelandsvennen», 04. mars 1940.

Avisen «Lindesnes». 1940-årganga.

Avisen «Samleren». 1940-årganga.

Værstatistikk: https://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Mandal/Mandal/klima.vinter.html