Sophienlyst: storgården som brant

I dag ligger Kristiansand museum på det som heter Øvre Kongsgård. Frem til 1953 stod det en praktfull lystgård der som gjennom slekt også kunne knyttes til Gimle gård.

En irsk flyktning til Kristiansand

I 1798 eller 1799 kom en irsk mann til Kristiansand, smuglet ut av Irland i en tønne med sukker. Robert Gonsalvo Major var født i Belfast, Irland, i 1766. Han skal ha måtte rømme fra Irland da han var i opposisjon mot engelskmennene og medlem av United Irishmen, en forløper for IRA. Mens noen mener at Kristiansand var et mål for Major, så mener andre at det var tilfeldig at det var her han kom i land.

Hans familie hadde drevet garverivirksomhet i Irland og fikk trolig forsyninger av eikebark fra Kristiansand. Det var derfor ikke så lenge han var i Kristiansand før han tok handelsborgerskap og startet et garveri ved Kongsgårdbekken utenfor byen. Garveriet stod ferdig i 1804 og Major hadde til og med fått et par garversvenner fra Irland til å utføre arbeidet.

Robert Gonsalvo Major. Bilde fra wikipedia
Sophienlyst blir til

I 1810 kjøpte han en stor jordeiendom på Kongsgård og fikk bygget «et anseelig 2 etage vaaningshuus indrettet til anstændig beboelse for en familie, saa og fornødne udhuse til brug for en avlsgaard drivt på landet.» Hans nye praktgård kalte Major Sophienlyst etter sin norske kone Sophie.

Huset var slik som mange av lystgårdene rundt Kristiansand på denne tiden bygget ut fra engelske stilidealer, med engelske skyvevinduer. Sophienlyst hadde også en engelsk grunnplan, med en trefløyplan som ikke var rett slik som på Boen gård eller Andøen gård, men med brytninger som ligner engelske herskapshus. Slik som de andre lystgårdene rundt Kristiansand bygget Major sin gård i tre og ikke i mur slik tradisjonen ville ha vært i England.

Inngangspartiet på Kongsgård. Hovedhuset er her sett fra baksiden. Legg merke til lunettvinduet over døren. Dette var et vanlig innslag i lystgårder i Kristiansand og finnes både på Andøen gård og Kjos. Fotoet stammer fra album fra 1909. Foto: Statsarkivet i Kristiansands bildesamling.

Allerede i 1813 solgte han gården til konsul Peder Isaachsen. Han var sønn til Daniel Isaachsen på Kjos som hadde bygget sin staselige gård i 1784-1788. I 1821 ble gården solgt tilbake til Robert Major.

Robert Major flyttet til Lillesand i 1836 og solgte da Kongsgård til sin sønn Robert Major jr. og konsul Daniel Otto Isaachsen, også dette en sønn av Daniel Isaachsen fra hans ekteskap med Hanne Susanne Nideros. Eiendommen ble delt i to deler og fra da stammer betegnelsen Øvre Kongsgård hvor Kristiansand museum ligger i dag og Nedre Kongsgård hvor kolonihagen på Lund ligger i dag.

Dessverre hadde ikke livet på Sophienlyst vært så lystig. Majors kone flyttet med flere av barna til Christiania og Major selv var preget av tungsinn i mange år. Han tok sitt eget liv i 1839. Majors sønn Herman Wedel Major var nok preget av hvordan livet i hans familie hadde vært. Han regnes i dag som den moderne psykiatriens far i Norge. Hans undersøkelser av hvordan psykisk syke pasienter ble behandlet på datidens «dollhus» og «dårekister» la grunnlaget for en endring i behandling innen psykiatrien og bakgrunnen for byggingen av asyl som Gaustad i Oslo og Eg i Kristiansand.

Familien Isaachsen flytter inn

Fra 1836 ble altså gården igjen eid av en sønn av Daniel Isaachsen fra Kjos. Daniel Otto Isaachsen var født i 1806 og gift med Hanne Henriette Hegermann Lindenkrone. De fikk to barn før Hanne døde, Ottilie Louise født i 1833 og Johan Daniel Didrik.

Foto som i dag finnes både i museets bildesamling og henger i havestuen på Gimle. Familien fra Sophienlyst og Gimle er samlet til teselskap utenfor verandaen på Sophienlyst. Sittende på høyre side er Daniel Otto Isaachsen og hans datter Ottilie Arenfeldt. Stående bak Ottilie er Adolph Arenfeldt fra Gimle. De andre er trolig barn av Daniel Otto Isaachsen samt øvrig familie. Hans kone Laura Pedersen sitter ved bordet i sort kjole. Foto: Kristiansand museums bildesamling
Øvre Kongsgård og Gimle

Ottilie Louise giftet seg med Adolph Arenfeldt i 1855. Med dette knyttet familien på Gimle seg sammen med Isaachsenfamilien. Ottilie og Adolph bodde ikke på Gimle mens de var gift, og i 1875 døde Ottilie bare 42 år gammel etter at hun hadde vært syk i mange år. Selv om Ottilie ikke bodde på Gimle er det mange spor etter henne. Blant annet den røde salongen i dagligstuen som skal ha vært kjøpt inn i forbindelse med Ottilie og Adolphs bryllup. Bilder av Isaachsenfamilien og fra Øvre Kongsgård, Ottilies barndomshjem, finnes både i album og på veggene i stuene på Gimle. Og ikke minst fikk siste eier av Gimle, Titti (Othilie) Arenfeldt Omdal, navn etter sin bestemor. Også Tittis tanter fikk nok navn som kan spores til Øvre Kongsgård. Hennes tante Laura, ofte kalt Lølla, var trolig oppkalt etter Ottilies stemor Laura Pedersen.

Etter at hans første kone, og mor til Ottilie døde, giftet Daniel Otto seg for andre gang med Laura Pedersen og de fikk tre barn sammen. I følge folketellingen i 1865 er Daniel Otto oppført som gårdbruker, selveier, konsul og skipsreder. I denne tiden var nok familien en av de fremste familiene i Kristiansand, slik som Arenfeldtene fra Gimle.

Bilde ved inngangsdøren på Øvre Kongsgård i 1909. Trolig er det Daniel Otto Isaachsens sønn ved samme navn og hans familie som poserer for fotografen. Foto: Statsarkivet i Kristiansands bildesamling

Gården gikk så til deres sønn Daniel Otto Isaachsen. Øvre Kongsgård byttet eier et par ganger til før Sanitetsforeningen kjøpte gårdsbygningene for 150 000 kroner i 1921. Her ble det drevet klinikk for tuberkuløse og klinikk for nervøse.

“Det gamle trehuset brant som krutt”

Den 31. mars klokken halv 8 på kvelden gikk alarmen på brannstasjonen i Kristiansand. Det var brann på Øvre Kongsgård, da kalt Kongsgård helseheim. Selv om et mannsterkt brannvesen kjempet mot flammene stod bygningen ikke til å redde. Fædrelandsvennen skriver at “Foruten at et meget moderne sykehus dermed er ødelagt, er også en av de vakreste eldre gårder vi har i landet, blitt flammenes rov.” Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt, alle pasienter ble reddet ut, samt mye verdifullt utstyr og innbo. I en artikkel i Fædrelandsvennen dagen etter brannen ble gården omtalt som «det gamle herskapshuset hvor byen og distriktets upper ten hadde sine store selskaper og baller.»

Faksimile Fædrelandsvennen 1. april 1953

En ny bygning ble reist på samme sted hvor Robert Majors staselige hus en gang stod. Denne ble holdt samme form og er på sin måte ikke så ulik det opprinnelige bygget. Kommer du innom på Kristiansand museum kan du se stedet hvor Sophienlyst en gang lå, på andre siden av vår parkeringsplass.

Foto som trolig er fra en av stuene på Øvre Kongsgård, fra 1909. Foto: Statsarkivet i Kristiansands bildesamling.

Kilder: Kåre Rudjord: Oddernes bygdebok gårdshistorie, 1968

Angjerd Munksgaard: Lystgårdene rundt Kristiansand, 2002

Vennligst vent, men vi laster produkter...