Snartemo II sverdet – frem fra glemselen

De fleste har hørt om ringsverdet fra Snartemo, men de færreste vet at det er funnet et sverd til på Snartemo i Hægebostad. For å løfte denne mer ukjente graven fram har Tingvatn fornminnepark nå fått produsert en museumsutgave som tar utgangspunkt i dette mer ukjente sverdet med gravdatering til tidlig 500-tallet, folkevandringstiden.

Museumsutgaven av sverdet er laget i forbindelse med forskningsprosjektet Snartemodugnaðr, som ser på materialet fra Snartemo og har deltagere både fra Norge og Finland. Prosjektet har pågått i ca. 2 år og det er en glede å kunne presentere dette del-resultatet.

//The Snartemo II sword – Comes forth from oblivion

Many have heard about the ring sword from Snartemo, but few know that there is another sword. Thus, Tingvatn fornminnepark have ordered a museum version which is based on the more unknown sword from a grave dated to the early 6th century, the Migration period.

The museum version of the sword is made as a part of the research project Snartemodugnaðr which examines the material from Snartemo, and includes participants from Norway and Finland. The project has lasted about two years, and it is a pleasure for us to finally present this partial result.

Snartemo II sverdet er gjenskapt av dyktige håndverkere. //The Snartemo II sword has been recreated by skilled craftsmen. foto Lasse Norlemann Mathiesen / Vest-Agder-museet

Produksjon

Selve bladet er smidd av sverdsmeden Mikko Moilanen. Han har tatt i bruk de samme teknikkene som jernalderens smeder brukte når de skulle lage mønstersmidd sverdblad. Valgene, erfaringene og metodene Moilanen har gjort gir uvurderlig kunnskap og innsikt inn i fortidens teknikker og ferdigheter. Selve arbeidet og bakgrunnen for detaljene i bladet vil bli publisert i en fagfellevurdert artikkel som vil komme i boken som presenterer funnen fra prosjektet Snartemodugnaðr med forventet publisering våren 2022.

George Easton har tatt for seg støping og utforming av sverdknappen og beslagene i hjaltet. Magnus Hansen har stått for sammensetning av sverdet og produksjon av sverdsliren.

Det er viktig å løfte frem håndverkeren som skapende og kreativ utøver. Håndverk på dette nivået er krevende og kan ikke utføres av hvem som helst. Vi ønsker med det takke arbeidsgruppen som har nå skapt dette sverdet.

// Production

The blade itself is made by the swordsmith Mikko Moilanen. He has used the same techniques as thoseused by the smiths of the Iron age when they made patterned sword blades. Moilanen’s choices, experiences and methods give us valuable insights into the techniques and skills of the ancients. The work, background and the details will be published in a peer-reviewed article as a part of the anthology from the project Snartemodugnaðr. It is expected to be released in the spring of 2022.

George Easton has forged and carved the pommel and ornaments for the cross guards. Magnus Hansen has assembled the sword, as well as making the sheath for the sword.

It is important to acknowledge and highlight the artisan as a creating and creative exerciser. Artisanship at this level is demanding and cannot be made by everyone. We wish to thank the team who has created this sword.

Hjaltet har forgylte metaldeler som er dekorert med dyrefigurer og bladet er mønstersmidd . // The hilt has gilded metal parts that are decorated with animal while the blade is pattern forged.
Foto Lasse Norlemann Mathiesen / Vest-Agder-museet
Sliren er mønsterskjært i treverket som deretter er blitt dekket til med tynn lær. //The sheath has a patterncut woodframe covered with thin leather. Foto Lasse Norlemann Mathiesen / Vest-Agder-museet

Foto Lasse Norlemann Mathiesen / Vest-Agder-museet

 

 

Levende historie

Formålet med dette prosjektet har vært for å få et sverd til museumsformidling. Vi spurte oss selv: Hvordan hadde et slikt sverd sett ut når det var nytt? Museumsutgaven for formidling, for at vi bedre kan forstå hvordan et slikt sverd så ut og ble brukt. Sverdet er laget i 1:1 format. Dette er et funksjonelt sverd, ikke en pynte gjenstand, laget så tett opp mot det originale funnet som mulig. Bladet er skarpt slikt at det kan brukes.

Vi håper å kunne bidra til at folk bedre kan forstå at dette er sverd som mennesker har båret og brukt. Vanligvis ligger ikke slike praktsverd utstilt for publikum. Gitt ringsverdets berømmelse, ønsket vi også å fremme dets mer ukjente slektning og gi det den plassen det fortjener i fortellingen om folkevandringstiden.

// Living history

The purpose of this project has been to get a new sword to be used in our exhibition. We have asked ourselves: How did such a sword look when it was new? The museum version is made for communication, to show visitors how such a sword was and how it was used. The sword is made in a 1:1 format. It is a functional sword, not a piece of ornament, made as closely to the original as possible. The blade is sharp, it can be used.

We hope to make visitors understand that these were swords which humans have carried and used. Usually, such parade weapons are not laid out in exhibitions. Given the ringsword’s fame, we wished to promote its more unknown relative and give it the place it deserves in the story of the Migration period.

Sverdet ble opprinnelig funnet i en seng av kull, bjørkenever og bjørneskinn. //The sword was originally found in a bed of charcoal, birch bark and bearskin. Foto Lasse Norlemann Mathiesen/ Vest-Agder-museet

Om funnet

Sverdet stammer fra en høystatusgrav som er kjent som grav II (C28026). Grav II ble åpnet våren 1878. Som så mange tidlige graver ble grav II åpnet av ukyndige folk og gravgodset kunne gått tapt og, hadde det ikke vært for at oldssaksamlingens bestyrer, Oluf Rygh, kom til Snartemo samme høst. Grav II inneholdt en fullt utsmykket høystatusgrav som blant annet inneholdt praktsverdet, agrafknapper, skjold, spyd, bronsekjeler, belte med beltestein, glassbeger fra Frankerriket og rester etter dyre og flotte tekstiler.

I og med at grav II lå midt på Snartemosletten og bare under 50 meter fra grav V så er det ikke umulig at disse to gravene tilhørte personer i nær slekt. De tilhørte uten tvil samme sosiale sjikt. Med denne museumskopien av sverdet håper vi å fremheve at det er flere funn som vitner om Agders sentrale plass i folkevandringstiden. Folkevandringstiden var Agders gullalder, perioden når kontakt med omverdenen var sterk, samfunn begynte å dannes, skriftspråket kom og ikke minst; at noen mennesker begynte å samle makt.

Formspråket i sverdets utsmykking preges av dyremotiver, den såkalte Salins stil 1. Dette er en stilart som preger folkevandringstiden i Agder. Stilarten kjennetegnes av flere ulike dyr som fugler, hester med mer. Dyrene var med på å gi kraft og styrke til gjenstandene og menneskene som bar de.

// About the find

The sword is from a high-status grave which is known as grave II (C28026).

Grave II was opened in the spring of 1878. As with many early finds, this grave too was opened by armatures and it was a real danger that the whole find could have been lost. Luckily, the director of the Museum of Cultural History, Oluf Rygh, came to Snartemo in the autumn of the same year. Grave II was a fully furnished high-status tomb, consisting of among other things the golden sword, gilded buttons, shield, spears, bronze kettles, belt and a belt stone, glass beaker from the Frankish empire and remnants of expensive and beautiful textiles.

Given that grave II laid in the middle of the Snartemo plain, and under 50 meters from grave V, it is not impossible that these two persons were related. We can certainly say that they belonged to the same social strata. With the museum version of the sword we want to highlight that there are many finds which show Agder’s central place during the Migration period. The Migration Period was Agder’s golden age, a period during which contact with the rest of the world was strong, society was emerging, the writing system was developed, and lastly; some people started to gather power.

The sword’s design shows animals, the so-called Salin’s style 1. This is a type of style which dominated the arts of the Migration period in Agder. The style is known for its richly use of animals such as birds, horses and more. The animals gave power and strength to the items and the people who wore them.

Vil du se den originale?

Hvis du skulle være å heldig å befinne deg i Oslo denne sommeren så ønsker vi også å anbefale Kulturhistorisk Museums utsiling “Fabelaktig dyr – fra jernalder og vikingtid”. Der er nemlig begge de originale Snartemo-sverdene utstilt. Ta turen, både til oss og til Oslo!

// Do you want to see the original?

If you were to be so lucky to find yourself in Oslo this summer, we full heartedly recommend the exhibition “Magnificent animals – from Iron Age and Viking Age” (norw: “Fabelaktig dyr – fra jernalder og vikingtid”) at the Museum of Cultural History. Both of the Snartemo swords are a part of that exhibition! We hope to see you, both at Tingvatn and in Oslo!

Originalen kan ses i Historisk Museum i Oslo. // The original sword is exhibited in Historical Museum, Oslo. Foto Kulturhistorisk museum, UiO, Oslo
Om Snartemodugnaðr

Vest-Agder-museet har som hovedmål å spre historien til publikum på en lett tilgjengelig måte. Ikke bare spre, men også få frem ny kunnskap. Vi har invitert akademikere og håndverkere til å gi ledetråder for å avsløre fortidens gåter i samarbeidsprosjektet Snartemodugnaðr. I dette samarbeidet åpner vi en skattekiste av kunnskap. For oss er det avgjørende at historieinteresserte kommer sammen på tvers av fag- og kunnskapsområder.

Vi leker og lærer sammen.

Et bærende element i arbeidet har vært veveanalysene for det brikkevevde materiale fra grav II med “Snartemodyret”, utført av mesterveverne Randi Stoltz og Maikki Karisto samt nye analyser av det berømte Snartemo V -båndet fra ringsverdgraven, hvor analysene er ledet av forsker PhD Krista Vajanto. Av andre viktige bidragsytere vi ønsker å løfte frem er professor Siv Kristoffersen, håndverksmester Mervi Pasanen, farger Elisabeth Vetland, historienerd og håndverker Magnus Hansen, PhD smed Mikko Moilanen samt PhD-student og vever Anna Økstra.

Etter hvert vil arbeidsgruppens innsats bli publisert i en bok redigert av arkeolog Frans-Arne Stylegar fra Multiconsult. Rekonstruksjon av brikkevev og sverd for formidling samt kursvirksomhet er eksempler på innhold i Snartemodugnadr. Prosjektet er et samarbeid med Agder fylkeskommune.

Dessverre er arbeidet forsinket som følge Covid-19 utfordringer, men følg med! Ny kunnskap kommer!

// About Snartemodugnaðr

The Vest-Agder Museum has a task to disseminate history to the public in an easily accessible way. We invite academics, citizen scientists and crafters to provide clues to reveal the riddles of the past. In collaboration with a wealth of knowledge we achieve more learning and, of course, more vivid narratives.

We play and learn together.

The starting point of the Snartemodugnaðr originates in recent interest in the complex structures of the tablet- woven bands from burial Mounds II and IV. The main element in the work has been the weaving analysis of material from grave II with the “Snartemo-animal”, performed by Master Weavers Randi Stoltz and Maikki Karisto. As well as the new analysis of the famous Snartemo V band from the ring sword grave, where the analysis are led by PhD Krista Vajanto. Other important contributors we would like to highlight are Prof. Siv Kristoffersen, Craft specialist Mervi Pasanen, Historynerd and crafter Magnus Hansen, Dyer Elisabeth Vetland, Blacksmith and PdD Mikko Moilanen, Weaver and PhD student Anna Økstra.

Eventually, the working group’s efforts will be published in a book edited by archaeologist Frans-Arne Stylegar from Multiconsult. Reconstructions of tablet woven bands and swords for dissemination as well as course activities are examples on what Snartemodurnadr contains. The project is a collaboration with Agder County Council.

As a result of the Covid -19 outbreak, the process has been delayed and we hope that this teaser will keep you with us – New material on Snartemo will come!

 

 

 

Vennligst vent, men vi laster produkter...