Sjølingstad i krig og fred

Sjølingstad Uldvarefabriks lastebil i 17. mai-toget i Mandal i 1945. Eier: Lindesnes bygdemuseum.
Da fredsbudskapet nådde Sjølingstad i mai 1945, oppstod en impulsiv markering i bygda! Fabrikken feira freden ved å blåse i dampfløyta i lang tid, og folk i bygda gikk i tog «rundt veien»!

Tekst: Birgitte Sørensen

Det gikk altså et frihetstog «rundt veien» på Sjølingstad for 75 år siden! Det gikk fra Svingen ved fabrikken, opp Smedalen til gamlegården, ned Lillesteinan og tilbake til Svingen igjen. Dette fortalte Alvhilde Johannessen til Magnus Skaar da han jobba med boka om Sjølingstad Uldvarefabrik på 1990-tallet.

Alvhilde (f. Vårdal) kom fra Hægebostad. Sommeren 1941, 18 år gammel, flytta hun inn på Våningen og begynte å jobbe på Sjølingstad Uldvarefabrik. I fredsåret ble hun 22 år. Omtrent 50 år senere var altså minner fra disse spesielle dagene noe av det hun valgte å fortelle Magnus Skaar om.

Mandalsavisen Samleren  9. mai 1945.

Året etter freden, i 1946, viser folketellinga at det bodde 107 personer med stort og smått i bygda Sjølingstad. Hvor mange som bodde i bygda, og gikk i tog rundt veien, i mai 1945 vites ikke, men krigens slutt ble utvilsomt feira av mange.

Sammensatte minner

Minnene fra fredsdagene må ha vært mangefasettert også på Sjølingstad. Noen i bygda var motstandsfolk, noen hadde radio, noen i bygda sympatiserte med Nasjonal Samling, det var illegalt kornlager og det var arrestasjoner.

Festtoget gikk like forbi huset til en som tok sitt eget liv etter forhør og tortur hos Gestapo, og en annen som senere ble dømt til tvangsarbeid for «Utilbørlig virksomhet for fienden» (avisen Fædrelandsvennen 05.03.1947). Maidagene på Sjølingstad var med andre ord som mange andre steder prega av glede og håp, men også sorg, sinne og engstelse.

Sjølingstad Uldvarefabrik sett fra Svingen. Foto: Sjølingstad Uldvarefabrik
Hjørnesteinsbedriften

Fabrikken og bygda var tett sammenvevd, både før, under og etter krigen. I de fleste husstander var det noen som jobba, hadde jobba eller hadde folk i familien som jobba på fabrikken. I Sjølingstad Uldvarefabriks styreprotokoll 26. april 1940 ble krigssituasjonen behandla for første gang. Det ble da beslutta å innskrenke driften til kun å holde fabrikken i gang annenhver uke.

Allerede fra krigsutbruddet i 1939 hadde fabrikken merka utfordringer knytta til tilgang på importerte varer som kull, ull og garn, noe som også ble merkbart de følgende år. Innskrenkninger og nedskjæringer påvirka mange i bygda. Fabrikkens lastebil ble rekvirert av tyskerne kort tid etter okkupasjonen i 1940, og i 1944 tok de også fabrikkens personbil (forhandlingsprotokoll AS Sjølingstad Uldvarefabrik 04.06.1940 og 12.05.1944). Brukte biler måtte kjøpes inn som erstatning.

Fabrikken beslutter å kjøpe en brukt lastebil da tyskerne har rekvirert deres lastebil. SAK/Dep1180: Forhandlingsprotokoll 04.06.1940.

“Hektor-hvete” på Sjølingstad

Det ble mangel på flere varer i løpet av krigsårene, men det fantes også lager av varer som kunne benyttes om nødvendig. Bjarne Sjølingstad (f. 1915) har skrevet om «Hektor-hveten» som blant annet ble lagra i hans verksted på Sjølingstad («Glimt fra Lindesnes» 2000). Dampskipet Hektor søkte havn i Kleven like etter okkupasjonen. Det var lasta med hvete, og denne ble lossa av frivillige og frakta rundt i området, ja, også helt til Sjølingstad.

Petrus Olsen i Kleven skrev dagbok under krigen, og i Aage A. Wilhelmsens bok «De fem mørke år» (1995) refereres følgende fra Olsens dagbok: «18. april. S/S Hektor, Drammen, 7000 tonn, losset her i Kleven ca. 7000 tonn hvete i tiden 9. april til 18. april 1940. Hundrevis av biler kjørte kornet rundt hele distriktet […] En hærskare av små fartøy ble også brukt for å få kornet vekk.» (Wilhelmsen 1995:16f).

I Skjernøypostens vinternummer i 1995 forteller Alf Pedersen også om Hektor-hveten og at «Da var det full sjau med å få losset denne før tyskerne fikk lasten» (Skjernøyposten nr. 1 1995:7). Lossinga av Hektor beskrives også i Mandal bys historie. Byens ordfører og kemner holdt hemmelig møte i Mandal Sparebank om hva som kunne gjøres med skipet, og ettersom banksjefen, som også var jurist, mente dette var i tråd med folkeretten, satte de i sving en storstilt dugnad for å få lossa skipet. Folk fant hva de hadde av sekker, og en rekke damer ble satt i sving med å lappe fillete sekker og sy nye, blant annet av gamle madrasstrekk (Slettan 2006:417f).

Dampskip “Hektor” losses for korn i Kleven. Foto: Vest-Agder-museet
Våpen og ammunisjon

Fabrikkarbeider Erling Liland (f. 1930) var en annen som fortalte Magnus Skaar om opplevelser fra krigen på Sjølingstad. Han fikk jobb på fabrikken etter at flere arbeidere hadde blitt arrestert av tyskerne. Han huska særlig vinterdagen da en tysk lastebil kom kjørende og parkerte utenfor fabrikken. Liland fortalte at soldatene tok tak i en mann med hest og kjerre som var på vei ned Romedalsbakken og beordret han til å snu og vise vei til et bestemt sted på Romedal. Kort tid etter kom tyskerne tilbake med «en haug med kasser og strisekker på lasset. Tyskerne pakket ut en hel del håndvåpen av sekkene, og kassene inneholdt visstnok ammunisjon» (Skaar 1996:67f). Tyskerne skal ha prøveskutt våpnene da de fant dem, skudd som smalt mellom fjellene og hørtes på lang avstand (Skaar 2004).

Erling Lilands minne fra tyskernes aksjon på Sjølingstad kan etter alt å dømme knyttes til det som var det sydligste britiske flydroppet i Norge under andre verdenskrig, samt den påfølgende opprullinga av Milorg.

Norges sydligste flydropp

Natta mellom 4. og 5. oktober 1944 ble 24 kontainere og 6 pakker droppa nord for Vigeland, på Døblemyra/Kabringsmyra. Sigurd Melhus skriver om dette droppet i Lindesnes Historielags årsskrift i 1995 («Milorg i Sør-Audnedal 1944-1945»). Det var mye planlegging i forkant av droppet. På forsommeren skriver Melhus at et lass med våpen ble pakka i små sekker og fordelt «i Mandal, Sjølingstad, Harkmark, Vigmostad, Konsmo, Byremo og Hageskogen». Milorg rekrutterte personell i Sør-Audnedal i denne perioden, og ifølge artikkelen var det 8. mai 1945 mellom 30 og 40 personer som hadde vært aktive i Milorg.

Flydroppet og det etterfølgende arbeidet med å skjule og fordele det som ble droppa beskrives i artikkelen, men det står ikke noe om at våpen fra akkurat dette droppet havna på Sjølingstad. I samme årsskrift har imidlertid Magnus Skaar også skrevet artikkel med historier fra krigen, og der skriver han om Johan Nilsen på Sjølingstad som i 1944 ble med i Milorg. Trygve Andreassen og Godtfred Gabrielsen fra Sjølingstad og Romedal var også med i gruppa.

Skaar skriver at Johan Nilsen hadde radio på treskofabrikken på Sjølingstad og fikk høre om flydroppet der. Sammen med Gabrielsen og Andreassen henta de våpen fra droppet «i en granlund på vestsiden av Grislevand». Våpnene ble kjørt til Romedal (Skaar:2000).

Arrestasjoner på Sjølingstad

Både Skaar og Melhus skriver om hvordan opprullinga av Milorg på Sørlandet starta denne høsten, og hvordan arrestasjoner fant sted rundt årsskiftet. Til Sjølingstad kom de tyske soldatene først i begynnelsen av januar, og da var det Johan Nilsen de var ute etter, men han var snarrådig og klarte å flykte til ulike skjulesteder i og rundt bygda. I stedet arresterte de broren Reidar, som ikke kunne fortelle noe om verken hvor Johan var, eller hva broren hadde drevet med. Reidar innrømte imidlertid at det var radio på Treskofabrikken han drev på Sjølingstad.

En skjellsettende opplevelse for Reidar fant sted et par dager etter arrestasjonen, da han ble beordra tilbake til Sjølingstad, da for å være kjentmann. Tyskerne hadde ei liste med navn på folk som skulle arresteres, og Reidar måtte peke på husene hvor de bodde. Han fortalte til Magnus Skaar at han ble bundet med to tau og «ble leiet som en stut» med en tysker på hver side. Hvilke hus Reidar ble beordra til å vise er uvisst. Av bygdas folk vet vi at Trygve Andreassen, Louis Hogganvik og Godtfred Gabrielsen ble arrestert 10. januar, Thomas Holte 4. februar og Thorleif Lohne og Anders Skår 6. februar. Både Gabrielsen, Holte, Lohne og Skår jobba på ullvarefabrikken, og både kona og døtrene til Hogganvik var på fabrikkens lønningslister under krigen. Louis Hogganvik tok livet av seg etter forhør og tortur allerede i januar. De andre ble sendt videre til Grini og var der til krigens slutt.

Radioen i Heigrestadhåla

Johan Nilsen lå i dekning for tyskerne i lengre tid. Magnus Skaar har fortalt at Nilsen bygget en primitiv radio mens han gjemte seg i Heigrestadhåla (Skaar 2003). Radioen ble gitt til Lindesnes Bygdemuseum da de skulle lage radioutstilling i 2011, men først tok Tor Madsen (1939-2018) med seg radio og museumsfolk til Heigrestadhåla for å vise hvor den ble til.

Johan Nilsens selvbygde radio i Heigrestadhåla. Foto Rolf Steinar Bergli, Lindesnes historielag.
Fred!

«Fred. Kl. 15:50 i dag 7. mai kapitulerte Tyskland betingelsesløst, og fred inntrådt i hele Europa. Her i byen utløste gleden seg spontant. På et øyeblikk var det flagg oppe over hele byen. Hundrevis av barn og voksne toget gjennom gaten. Folk smilte og lo, og gleden var ubeskrivelig» (Wilhelmsen 1995:82). Dette skrev Petrus Olsen i sin dagbok i Kleven for 75 år siden. Feiringa minner om den impulsive festen som fant sted på Sjølingstad. Krigen var slutt. Ei ny tid venta.

I juni 1945 bevilga AS Sjølingstad Uldvarefabrik et tilskudd til sine arbeidere som hadde vært på Grini. SAK/Dep1180: Forhandlingsprotokoll 01.06.45.

KILDER:

Johnsen, Berit Eide. Motstandsbevegelsen på Agder 1940-1945. Kristiansand 1992.

Melhus, Sigurd. «Milorg i Sør-Audnedal». Artikkel i Lindesnes historielags årsskrift «Glimt fra Lindesnes». Lindesnes 2000.

Sjølingstad, Bjarne. «Noen glimt fra krigstiden». Artikkel i Lindesnes historielags årsskrift «Glimt fra Lindesnes». Lindesnes 2000.

Skaar, Håkon. Minner fra Sjølingstad på 60-tallet. 2002.

Skaar, Magnus. AS Sjølingstad Uldvarefabrik 1894-1994. Mandal 1996.

Skaar, Magnus. Husker du…? Lokale småhistorier – mest fra gamle Sør-Audnedal. 2003.

Skaar, Magnus. Husker du…? Nr. 2. Lokale småhistorier – mest fra gamle Sør-Audnedal. 2004.

Skaar, Magnus. «Minner fra krigens dager». Artikkel i Lindesnes historielags årsskrift «Glimt fra Lindesnes». Lindesnes 2000.

Ottosen, Kristian og Arne Knutsen. Nordmenn i fangenskap 1940-1945: Alfabetisk register. Oslo 1995.

Slettan, Bjørn. Mandal bys historie bind III. Mandal 2006.

Stiftelsen arkivet. Fangeregister: arkivet.no/fangeregister

Stiftelsen arkivet. Interaktivt kart, krigen på Agder: arkivet.no/utforsk/interaktive-kart/krigen-pa-agder

Taraldsen, Kristen. Arkivet – torturens høyborg. Kristiansand 2003.

Wilhelmsen, Aage A. De fem mørke år. Mandal 1995.

AVISER:

Fædrelandsvennen avis 19.09.1945, 28.02.1947, 05.03.1947, 26.04.1947

Lindesnes avis 09.05.1945, 08.08.1945, 19.09.1945

Avisen Samleren 09.05.1945

ARKIV:

Folketellinga for Sør-Audnedal 1946

AS Sjølingstad Uldvarefabriks bedriftsarkiv, Statsarkivet i Kristiansand, dep.1180

 

 

Vennligst vent, men vi laster produkter...