Museumsaften på Tingvatn fornminnepark

25. mai kl 18:00 | Tingvatn fornminnepark
Tingvatn
Tingvatn

Tingvatn fornminnepark arrangerer historiekvelder og hygge på fredagskvelder. Det blir foredrag, fortellinger og vi deler vi øyeblikk fra livet. Nedenfor finner du dato og tema.

Kommende Museumsaften:

Fredag 26. april: Militæranlegget på Tingvatn

Vår medarbeider Eilef Refsnes kommer og holder foredrag om Tingvatns nyere historie, om da det var militæranlegg her. Gjennom intervjuer og samtaler gir Eilef oss et glimt hvordan det var. Fra 50-tallet til slutten av 90-tallet var Tingvatn militærleir for ingeniørbataljonen på Agder. Hvordan påvirket det militære nærværet både stedet og de menneskene som ble til soldater her?

Vi ønsker alle velkommen, enten du er interessert i militærhistorie eller bare historie generelt.

Eilef er historiker og arbeider i tillegg som ungdomsskolelærer på Byremo, hvor han også er i fra. Etter foredraget inviterer vi også publikum til å dele egen minner og fortellinger om da det var militærleir på Tingvatn.

Vi åpner dørene kl. 18.00 og foredraget starter kl. 18.15.

Som vanlig blir det enkel servering av kaker og kaffe.

Har du spørsmål? Mob. 97790403 (Katja) eller tingvatn@vestagdermuseet.no

Fredag 24. mai: Dølgemålskvinnene – Spedbarnsdrapsaker på 1600- og 1700-tallet

«Dølgemålskvinner» kalte man kvinner som hadde drept sine egne spedbarn. Hva var det som fikk noen kvinner til å gjøre dette? Det har vår kollega Susanna Linne Årby undersøkt i sin mastergrad fra 2023 hvor hun har tatt for seg norsk og svensk forskning på feltet. I foredraget presenteres funnene fra hennes arbeid.

Masteroppgaven tar for seg vesentlig forskning fra Sverige og Norge om kvinnene som ble anklaget og dømt for å føde i dølgsmål og spedbarnsdrap. Og gjennom dette arbeidet kom det tydelig frem hvilke kjennetegn, avvik og forståelse forskningen kunne gi om spedbarnsdrapssakene. Disse drapssakene forteller både om den sosiale konteksten i både Sverige og Norge, men også rettshistorien og utviklingen. I foredraget vil kjennetegnene av kvinnene som begikk slike drap presenteres, hvilken sosial kontekst som gjentas og lovverket de ble dømt etter diskuteres. Men også hva kan spedbarnsdrapsakene fortelle oss om Norge og Sverige i perioden 1600- og 1700-tallet?

Årby kommer fra Sandefjord og flyttet til Kristiansand i 2017 for å ta en mastergrad i historie på UiA. Historieinteresse var en stor del av barndommen og ungdomsårene, særlig var interessen for sosialhistorie og kriminalitetshistorie stor. Så det lå i kortene lenge at historie skulle studeres på et høyere nivå. Våren 2023 ble masteroppgaven levert som omhandlet svensk og norsk historieforskning på spedbarnsdrapssaker i perioden mellom 1600- og 1700-tallet. I 2024 begynte hun å jobbe for Vest-Agder museum, både på Kristiansand museum og Gimle Gård som formidler.

Tidligere Museumsaften:

Fredag 23. februar 2024: Museumsaften: Spinnehjul – en systematisk tilnærming

Professor emerita Elna Siv Kristoffersen er endelig tilbake for å holde et nytt og spennende foredrag.

Denne gangen handler det om folkevandringstidens spinnehjul. Dette er en gjenstandskategori som ikke har blitt vist nok interesse, og som inneholder store potensialer. Hva kan detaljer som materialvalg, produksjonsteknikk, utseende og ikke minst vekt fortelle oss om tekstilarbeid? Ikke minst hva kan spinnehjulene fortelle oss om de som eide dem og fikk dem med seg i graven?

Museumsaften er del av Tingvatn fornminneparken sin månedlig programrekke.

Arrangementet er gratis, vi setter dog pris på en frivillig gave for museet sitt arbeid. Det blir servering av kanelboller mm. og kaffi/te.

Se Facebook event.

Fredag 22. mars: En Rygh’ne aften. Om gårdsnavn og forklaringer

Vår medarbeider Olav Flottorp holder foredrag om gårdsnavn og stedsnavn på Agder. Denne aftenen snakkes det om Oluf Ryghs metode, andres senere tolkninger og sist litt om navneutvikling på Agder. Olav er utdannet historiker og arbeider for tiden som bygdebokforfatter på flere lokale prosjekter, deriblant bind III om Hægebostad. Gjennom dette arbeidet, og egen interesse, har han fått stor kunnskap og innsikt i etymologien til både steds- og gårdsnavns.

Steds- og gårdsnavn er en interessant kilde til kunnskap om fortiden. De ligger som språklige fossiler i landskapet og forteller om utviklingen og endrede forhold gjennom tidene.

Se Facebook event.