Maskinist Ivar Martin Olsen

Om bord på D/S Hestmanden har det gjennom tidene arbeidet mange ulike mennesker. Noen har arbeidet der i lengre tider, andre i kun noen uker. Uavhengig av tiden de var om bord, var de alle en del av mannskapet på D/S Hestmanden. I november ønsker vi å løfte frem noen sjøfolk som seilte på skipet, og hva de opplevde. Du skal med andre ord få møte noen fra mannskapet om bord på D/S Hestmanden. For å starte det hele har vi valgt å skrive en lengre artikkel om maskinsjefen som styrte under andre verdenskrig om bord, nemlig Ivar Martin Olsen.

Ivar Martin Olsen ble født i Melbu i 1886. Han mønstret på sitt første skip som maskinist i 1917, Ivar mønstret ikke på D/S Hestmanden før i 1932, men skulle bli om bord helt til sin pensjon – mange år senere. Familien hans sier gjerne at «Hestmanden var en del av han». Mange års tjeneste om bord gjorde nok at han hadde et spesielt forhold til nettopp dette skipet.

Ivar var om bord da Norge ble okkupert 9. april 1940. Han var med skipet i kampene videre i Nord-Norge, og han var med skipet på den farefulle ferden over til Storbritannia. Å seile om bord på et handelsskip i krigsfart var ingen enkel oppgave. Faren for å kunne bli angrepet lå der hele tiden. De som arbeidet i maskinrommet var særlig utsatt, og skulle skipet være så uheldig å bli angrepet måtte de i maskinrommet komme seg ut så fort som mulig. Ivar hadde alltid med seg en fløyte i maskinrommet, slik at han kunne bruke den om nødvendig. Da skulle alle de andre i maskinrommet gå ut, og Ivar bli igjen.

Ivar var ikke bare en god maskinist, han var også svært kreativ. Under hele krigsseilasen lagde han trerammer av materiale han fant om bord. Disse rammene hadde noe til felles, de skulle hedre kongen og hans familie. For mange sjøfolk lå kongefamilien nært til dem. Om bord på mange skip hang det fotografier eller malerier av kongefamilien. Rammene hans ble også lagt merke til av korrespondent ved navn Olav Rytter som var om bord:

Maskinmeistren syslar i fristunder med å skjæra ut rammar til å setje bilete av Kongen og Kronprinsen i. På ei av dei står det: Norges grunnlov 1814. Norge fritt 1905. Norge overfalt 1940. På det fjerde står det: Norge fritt igjen. Her mangler årstalet. Det skal han sjæra inn på den store dagen, som han og alle veit vil koma.

Rammene Ivar lagde er i dag lånt ut til Vest-Agder-museet og på bildene under kan man se en av disse rammene.

 

I gjenstandene fra Ivar Olsen som er lånt til museet finner vi også en diktsamling. Denne samlingen fikk sjøfolkene utdelt i julen 1942. I samlingen finner vi mange kjente diktere. Et av diktene må Ivar ha likt særlig godt. På diktet med navn «Aust-Vågøy» har han selv notert på diktet. Diktet ble skrevet av Inger Hagerup, selv om dette ikke kommer frem i denne diktsamlingen.

Ivar var også interessert i radioen og hadde en egen radio på lugaren sin. Her kunne han få med seg nyhetssendingene fra London. På veggen inne på lugaren hadde han alltid en oversikt over hvor han kunne finne de ulike kanalene. Sjøfolkene som seilte utenfor Norge hadde muligheten til å ha radio om bord, ja de var til og med pålagt dette. I 1942 lød stemmen til maskinist Ivar Olsen over radioene, han snakket i nyhetene på norsk fra London:

Jeg har vært lenge om bord her. Både før krigen, under krigen i Norge og hele tiden herover. Og jeg vil ikke forlate båten før vi kan slå stopp i maskinen i et fritt Norge. Vi som arbeider i maskinen kan ikke følge så godt med i hva de holder på med på dekk så når det har vært noe basketak med tyskerne, så har vi bare hørt smellene og skytingen. Det gjelder å holde maskinen gående under alle forhold.

Jeg er glad for å kunne seile under det frie norske flagg. Vi følger godt med i hva som hender, og tankene våre er alltid hos dere der hjemme. Vi er opprørt over tyskernes og quislingenes barbariske fremferd, og vi kan fylles med hat. Men så minnes vi den stolte verdighet som våre landsmenn hjemme utviser. Det styrker oss i håpet og troen om at vi skal makte å berge vår sjel gjennom dette ragnarok. De kuer aldri oss, hverken hjemme eller ute. Vi skal seire – som nordmenn og som mennesker.

De hjemme skal visst nok ha hørt meldingen og gjenkjent Ivars stemme. For de der hjemme var det nok spesielt å få høre stemmen hans igjen, en stemme de ikke hadde hørt på lenge.

Ivar arbeidet mange år om bord på D/S Hestmanden. Han fikk etter krigen tilbud om å arbeide på Hurtigruta, men takket nei til fordel for D/S Hestmanden. Ivar døde 7. juli 1957.

Følg med på vår Instagram og Facebook i november for å lære mer om de som arbeidet i mannskapet om bord på D/S Hestmanden!

 

 

Din handlekurv

Sum (ink. moms)
Kasse