Hestmanden i forsvaret av Nord-Norge, april 1940

Vi har lenge kunnet lese i Hestmandens dagbøker at skipet fraktet soldater fra nøytralitetsvakt i Finnmark i dagene etter den 9. april 1940. Nå har vi fått vite mer om denne historien. 

Av Svein Vik Såghus

I november 2017 fikk Vest-Agder-museet overlevert et hefte med redigerte dagboksnotater etter Ivar Schrøder i Trønderbataljonen. Dagboka gir også nye og mer detaljerte opplysninger om Hestmandens virke i aprildagene 1940.

Ivar Schrøder var nøytralitetsvakt på grensa mot Finland våren 1940. Han hadde vært utstasjonert ved nøytralitetsvakta som fenrik siden slutten av januar.  Etter den tyske invasjonen den 9. april ventet både befal og menige på nye ordrer. De visste det var kamper i Trøndelag og ved Narvik, og deres iver etter å kaste tyskerne ut av landet, bygget seg opp dag for dag.

Dagboksnotatene til Schrøder beskriver også troppetransporten med skip fra Finnmark til kampen mot invasjonsstyrkene, som på det tidspunktet foregikk i Sør-Troms. Og de gir et supplement til de korte notatene i Hestmandens egen dagbok.

Nøytralitetsvakt Ivar Schrøder.

Den 14. april skrev Schrøder at bataljonen gjorde seg klar til avreise. Soldatene var formelt sett dimittert. De hadde skiftet til sivile klær og var klare til å reise sørover gjennom Sverige som sivile. Hvor troppene skulle samles og settes inn i kamp, visste de ikke.

Samme dag står det innført i Hestmandens dagbok «Mottatt ordre over Finnmark Radio om å gå direkte til Kirkenes», og dagen etter, den 15. april står det: «Rekvirert av Marinen».

Den 15. april fikk også bataljonen fra grensa mot Finland nye ordrer. Planen om å dra gjennom Sverige var forkastet, og de skulle i stedet reise langs kysten med båt. På kaia i Kirkenes lå DS Hestmanden sammen med DS Dronning Maud klar til avgang idet soldatene kom marsjerende ned. Bataljonsstaben hadde plass på hurtigruteskipet Dronning Maud, mens bataljonens 86 hester og samtlige biler skulle fraktes med Hestmanden. De menige soldatene skulle fordeles på begge skip, og trangt ble det begge steder. Like før avgang dukket en britisk eskorte bestående av tre krigsskip opp ute i Varangerfjorden, jageren Devonshire og to kryssere. Synet av Devonshire gjorde stort inntrykk, og bidro nok til å understreke alvoret i det de nå bega seg ut på. Dronning Maud og Hestmanden gikk ut fjorden på ettermiddagen mens soldatene stemte i «Ja vi elsker.» Eskorten sluttet seg til, en krysser forut og en akter, mens jageren holdt en parallell kurs litt lenger ut fra kysten.

Sent på kvelden den 16. la Dronning Maud til kai i Tromsø. Fortsatt rådet usikkerheten, og ingen soldater fikk gå i land. På marinekontoret fikk de ordre om å fortsette til Sjøvegan. Morgenen den 17. kunne soldatene gå i land på bestemmelsesstedet. Her er det ikke helt samsvar mellom Schrøders fremstilling og Hestmandens dagboksnotater, og årsaken er nok at Schrøder, som en av befalet, befant seg om bord i Dronning Maud og ikke Hestmanden. Med en marsjfart kanskje rundt 8 knop ankom Hestmanden Tromsø et halvt døgn senere, og la først til i Sjøvegan på kvelden. Antakelig hadde også eskorteskipene skilt lag, slik at de to krysserne dekket hvert sitt skip.

Fra Sjøvegan gikk soldatenes videre ferd over fjellet til Lavangen hvor de ble midlertidig innkvartert. Den 25. april var bataljonen ved Gratangen, hvor de tyske styrkene skulle avskjæres. Sammen med øvrige norske og allierte styrker lyktes de et stykke på vei, og tyskerne måtte for første gang siden invasjonen trekke seg tilbake. Men det ble som kjent et midlertidig nederlag og Tyskland fikk igjen overtaket. Slaget krevde livet til 34 soldater.

«Dronning Maud» bombet i brann av tyske fly i Gratangen 1. mai 1940. Foto via Riksarkivet, Forsvarets krigshistoriske avdeling (CC).

Dronning Maud ble en tid etter avgang fra Sjøvegan rekvirert som hospitalskip, og beordret til Gratangen. Skipet la til i fjorden den 1. mai. Røde Kors-merker og Røde Kors-flagg skulle sikre skipets integritet, men det hadde ingen effekt. Dronning Maud ble bombet av tyske fly samme dag, og enda 18 mennesker omkom.

Hestmanden dro sørover fra Sjøvegan, til Harstad, Stokmarknes, Svolvær, Henningsvær og Stamsund. Så nordover til Sørreisa og tilbake til Stokmarknes hvor skipet ble liggende og avvente nye ordre. Det ble ny troppetransport fra Finnmark, og det ble transport av kull fra Svalbard – før skipet som hadde overlevd 1. verdenskrig, også kom seg helskinnet fra forsvaret av Nord-Norge og overfarten til de britiske øyer.

Toppbilde: Hestmanden, sannsynligvis idet grensevaktene er kommet om bord ved kai i Kirkenes 15. april 1940.

Kilder: