«Gustav Vigeland og tresnittet»

Gustav Vigeland er mannen bak Vigelandsparken i Oslo, verdens største skulpturpark utført av kun én kunstner. Parken har gjort Gustav Vigeland til landets mest kjente billedhugger, men Vigeland har også etterlatt seg flere pasteller, tegninger, treskjærerarbeider og tresnitt. Vigeland-museet i Oslo har 400 tresnitt etter Gustav Vigeland i sine samlinger.

I utstillinga «Gustav Vigeland og tresnittet» stiller vi ut 20 tresnitt. Disse eies av Vigeland-museet i Oslo og forvaltes av Galleri Gustav Vigeland på Kulturtorvet i Lindesnes.

I 2019 er det 150 år siden Gustav Vigeland ble født i det som i dag er Gustav Vigelands vei 20 i Mandal. Vigelands barndomshjem, er en del av museet. Der kan man delta på omvisning i hjemmet, se utstillinger og lage sitt eget tresnitt. Årets sommerutstillinger viser gjenstander som er knytta til Gustav Vigelands oppvekst og ferieliv i vår region.

I utstillinga «Gustav Vigeland og tresnittet» viser vi hvordan Gustavs talent og interesse for både tegning og treskjæring resulterte i uttrykksfulle tresnitt, mange med lokale motiver.

Et av Gustav Vigealnds tresnitt som viser badende barn

 

Kunstnerisk anlagt

Tidlig interesserte Gustav seg for å tegne, klippe figurer, lage drager i papir og skjære båter, skjeer og figurer i tre. Foreldrene, Anna Aanensdatter og Elisæus Thorsen, var også dyktige håndverkere og faren drev eget møbelsnekkerverksted i Gustavs barndomshjem. I dette verkstedet lærte Gustav å håndtere huggjern og ulike tresorter.

Foreldrene så guttens talent, det samme gjorde bestefaren på Vigeland. Han tok med seg Gustav til bygdas beste treskjærer, Tarald Louen, på husmannsplassen Herstøl. Louen ble en viktig læremester for den unge Gustav.

Fra treskjærer til billedhugger

I 1884 reiste Gustav til Kristiania og starta i lære hos treskjærer Thorsten C. Flademoe. Etter to år flytta han hjem. Bestefaren var død og faren var syk av tuberkulose. Familien flytta fra Mandal og overtok bestefarens gård på Vigeland. Faren døde kort tid etter. Gustavs bror, Theodor, drev gården og starta møbelsnekkerverksted. Gustav gjorde utskjæringer til flere av møblene i brorens verksted.

Gustavs drøm hadde lenge vært å bli billedhugger. Høsten 1888 tok han mot til seg og reiste tilbake til Kristiania. I 1889 starta han i billedhuggerlære hos Brynjulf L. Bergslien. Samme år debuterte han på Høstutstillingen i Kristiania.

Kunstuttrykk på spekefjøler i bjørk

Omkring 1915 begynte Gustav å utføre tresnitt. Dette var ei tid hvor flere kunstnere hadde utforska denne teknikken, blant annet inspirert av japanske tresnitt. Gustav Vigeland var kjent med tresnitt utført av kunstnere som Paul Gauguin, Edvard Munch og de tyske ekspresjonistene Erich Heckel, Ernst Kirchner og Max Peckstein.

Tresnittet var, ifølge Gustav Vigeland, en praktisk måte å bevare og mangfoldiggjøre ei tegning på. Motivet skar han helst på kvistfrie skjærefjøler av bjørk, ofte kjøpt på Husfliden. Han brukte sort sverte. Papiret kunne være hvitt, brunlig eller blågrått. Flere av tresnittenes motiver finner vi også igjen i Gustavs skulpturer.

Motiver som går igjen i tresnittene er mennesker, dyr, fantasidyr, forhold mellom mennesker samt landskap. Flere av tresnittene har motiv fra Sørlandet, flesteparten skåret under ferieopphold her.

Sommergjest på Breime

Gustav gifta seg i 1922 med Ingerid Vilberg og de begynte å feriere i denne regionen. I 1923 bygde de feriehuset på Breime ved Tjøm i Lindesnes. Huset var tegna og innreda av Gustav selv. I ukene på Breime hadde ikke Vigeland muligheten til å modellere skulpturer. Mye av ferien gikk i stedet med til å skjære tresnitt.

Motivene i denne utstillinga kan i stor grad knyttes til ferieliv og gamle minner fra barndommen på Sørlandet. Det er hav, trær, motiver knytta til fiske, fangst og mennesker i samspill med naturen.

Utstillinga viser flere mMotiver knytta til jakt og fiske 

 

Utstillinga har åpent daglig til og med 15. august, man-fre kl. 11-17 og lør-søn kl. 12-17 (kr 100/40), samt i skolens høstferie og for bestilte grupper til og med 30. oktober. 

 

Kilder:

Hennum, Gerd. Gustav Vigeland i svart og hvitt. 1985.

Furnes, Tone Klev. Én by, fem kunstnere. 2005.

Messel, Nils. I ledige stunder. 1997.

Wikborg, Tone. Gustav Vigeland: Kunstneren. 2010.

Wikborg, Tone. Gustav Vigeland. Tresnitt. 1996.

 

 

 

 

Din handlekurv