Ei hylle fra M/S BETA

Denne hylla er en av gjenstandene til Mandal museum. Opprinnelig var den en del av interiøret på et av de mange skip som har blitt bygd i byen vår. Bortsett fra det, er det lite som rent umiddelbart gjør denne gjenstanden særlig spesiell. Vi må derfor grave dypere i historien til hylla fra BETA!

19. desember 1961 kunne man lese i Lindesnes avis at M/S BETA hadde bestått alle prøver og var klar for overlevering til oppdragsgiver, De Danske Sukkerfabriker.

Lindesnes avis 19. desember 1961.

Det var langt fra uvanlig at det ble solgt skip fra verft i Mandal til oppdragsgivere i inn- og utland, men M/S BETA fikk mer omtale enn alle andre høsten 1961, både i lokale, regionale og landsdekkende aviser. En omtale skipet og verftet nok skulle vært foruten.

Lindesnes avis 1. september 1961.
«Skipsfartens merkeligste forlis»

Det som gjør akkurat denne hylla i museets samling spesiell, er altså at den stammer fra det som ble omtalt som «skipsfartens merkeligste forlis». Et forlis som fant sted like utenfor byens strender, på Mannefjorden, mellom Bjørnen og Ryvingen, på en varm og stille solskinnsdag!

I Båtservice Holdnings 50-årsjubileumsbok står det: 31. august 1961 seg M/S «BETA» som båten ble døpt, sakte ut elvemunningen på offisiell avleveringstur. Det var en nydelig sommerdag. Varmt og stille, og båten var pyntet med signalflagg. Alle mann var på dekk, unntatt to mann i maskinrommet. Foruten rederiets representanter, og verftets egne folk, var det spesielt innbudte gjester, samt representanter for Det danske Skibstilsyn, konsulenter m.fl.

Jubileumsboka forteller historien til skipsverftet som starta som Westermoens Båtbyggeri A/S i august 1948. I 1955 ble navnet endra til A/S Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted. I 1961 solgte grunnlegger Toralf Westermoen sine aksjer til Båtservice Ltd og starta Westermoen Hydrofoil ved elvemunningen i stedet.

Lindesnes avis fortalte 20. juni 1961 at Toralf Westermoen starta ny bedrift for produksjon av hydrofoil-fartøyer. Hurtiggående patruljebåter, passasjer- og lastefartøy skulle fortsatt produseres på Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted på Vestnes. Bedriftene var økonomisk uavhengige av hverandre, men skulle ha et teknisk og produksjonsmessig samarbeid der det var naturlig.

 

I 1964 endra Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted navn til Båtservice Verft A/S. I denne bedriftens jubileumsbok fortelles historier om mang en suksess-båt, men i innledning til historien om BETA står det: «Men en spesiell båt kan man ikke forbigå i stillhet, dessverre».

M/S BETA var bygd ved Westermoen Båtbyggeri på oppdrag fra AS De Danske Sukkerfabriker i København. Det var et lasteskip med lasterom for stykkgodsfrakt, men hadde i tillegg fem løse tanker plassert på tanktoppen for frakt av sukkersaft.

Beta ble sjøsatt og døpt lørdag 17. juni 1961. Reportasje i Lindesnes avis 19. juni 1961.

 

Lørdag 17. juni 1961 ble BETA døpt. Guttemusikken spilte og De Danske Sukkerfabrikers direktørfrue, Karen Margrethe Porsberg, var gudmor. Hun var, ifølge reportasje i avisen, ei dyktig gudmor som utførte oppdraget kontant, uten nøling i kastet. Skipet skulle i all hovedsak gå i fart mellom Assens Sukkerfabrik og Kolding saftstation.

BETA på vei ut fra verftet på Vestnes. Foto: Lindesnes avis/Vest-Agder-museet.

 

BETA ved Nybrygga i Mandal. Foto: Lindesnes avis/Vest-Agder-museet.

 

Etter flere tekniske prøveturer var det klart for selve overleveringsturen torsdag 31. august. Ei nautisk mil fra elvemunningen, ved holmen Bjørnen, oppdaga skipperen for overleveringsturen ei frakteskute på vei østover. Han gjorde hardt styrbord for å manøvrere unna. BETA krenga, og fortsatte å krenge!

I løpet av svært kort tid innså mannskap og gjester at skipet ville kantre – i sakte film! Noen hoppa på sjøen, andre klarte å spasere på skipssida til de ble stående tørrskodd på skipsbunnen.

Avisen VG 1. september 1961. BETA er førstesidestoff.

 

Plutselig lå altså den nye båten med kjølen i været! Det var varmt i vannet og stille sjø, og raskt kom småbåter i nærheten til unnsetning. I tillegg kom en tysk MTB, som lå i Kleven, raskt til stedet, og en NASTY på prøvetur bidro også i redninga.

27 mann på kjøl og i sjø

Det gode været og det faktum at de fleste passasjerene var på dekk, bidro til at katastrofen ikke førte til tap av liv. Kantringa gikk fort, men samtidig akkurat sakte nok til at folk klarte å reagere.

Uhellet er et faktum, med folk både på kjøl og i vannet. Foto: Mandal museum.

Disponent Sven Ødegaard ved Westermoen Båtbyggeri takkes i avisreportasjene for at en dansk motormann ikke drukna. Han hadde svelga mye vann og var i ferd med å synke da disponenten la på svøm og fikk redda han. I tillegg hadde de effektive behandlingsmetoder på den tyske MTB-en som gjorde at danskens form bedra seg raskt. Ulykka ble observert av flere, deriblant fra Sjøsanden og fra kontorene til Westermoen Hydrofoil ved elvemunningen. Dermed ble alle nødvendige instanser varsla raskt.

Dette bildet fra redningsarbeidet stod på trykk i Lindesnes avis 2. september 1961. Foto: Lindesnes avis/Vest-Agder-museet.

 

For å hindre at BETA sank eller drev for langt, ble det raskt satt i gang sleping inn til Kleven. Der kom etter hvert bergingsbåtene «Sterkodd» og «Traust» for å få den på rett kjøl igjen.

Sjøforklaringa ga få svar

Dagen etter forliset var det sjøforklaring, men kantringa var fortsatt et mysterium for alle involverte!

Fra sjøforklaringa, referert i Lindesnes avis 2. september 1961.

 

Ettersom BETA skulle leveres til Danmark, ble den bygd etter det Danske skipstilsyns regler, og det var ingen avvik å melde under forklaringa.

BETA snart på rett kjøl i Kleven. Foto: Lindesnes avis/Vest-Agder-museet.

 

BETA snart på rett kjøl i Kleven. Foto: Lindesnes avis/Vest-Agder-museet.

I Lindesnes avis kan man lese at det var et yrende liv i Kleven disse dagene. Så mange skuelystne kom for å se på BETA at det nesten var like folksomt som i seilskutetida! Foto: Lindesnes avis/Vest-Agder-museet.

 

Det tok ikke mange dager før BETA var på rett kjøl igjen. Den ble først slept inn til Mandals Slip & Mek. Verksted, før den gikk videre til Westermoen Båtbyggeri og Mekaniske Verksted.

Lindesnes avis 29. september 1961.

 

I en avisartikkel i Lindesnes avis 29. september 1961 kunne man lese at BETA fortsatt var på Westermoen Båtbyggeri og Mek. Verksted, og at det var mye arbeid som gjenstod. Et særlig omfattende arbeid var det å fjerne all innredning, for så å få inn ny. Mye av den gamle innredninga ble solgt, og det var sånn hylla havna i et hjem i Mandal, før den ble gitt til Mandal museum våren 2018.

En gjenfødt BETA

13. desember skrev Dagbladet at en «gjenfødt BETA» var klar for overlevering til Danmark. Direktør Erik Porsberg i De Danske Sukkerfabriker uttalte til avisen at «Når vi overtar BETA er det i vissheten om at det er verdens sikreste og mest gjennomprøvede skip – et førsteklasses fartøy».

Ferdig restaurert BETA. Foto: Lindesnes avis/Vest-Agder-museet.

 

Ifølge shipspotting.com skifta BETA eier (og navn) først i 1971. Skipet forble i dansk eie under ulike navn og var i stort sett i drift fram til den ble hugga opp i Grenå på Jylland i 1998.

Hva skjedde egentlig?

Årsaken til kantringa var et mysterium etter ulykka, men den sannsynlige årsaken ble etter hvert knytta til sukkersaft-tankene. I Båtservice sin 50-årsberetning skriver ingeniør Inge Schaathun at tankene til sukkersaft hadde en rørforbindelse av støpejern. Da BETA svingte unna lasteskipet, antas tankene å ha sklidd slik at rørforbindelsen sprakk og vannet i tankene rant ut i lasterommet. Dette førte til at krengninga økte. Ettersom været var så godt, var ventilene i skipssiden åpne og vannet strømma inn gjennom dem. Jo mer båten krenga, jo vanskeligere var det å unngå katastrofen. Hvor mye vann som var i sukkertankene, kan også ha påvirka hvor fort båten krenga, og særlig det faktum at det var nesten fulle sukkersafttanker, men minimalt med ballast i lasterom.

Fortsatt er det mange som husker dramaet som fant sted like utenfor byen, fortsatt er det mange som jobba, eller kjente noen som jobba med BETA, og fortsatt har vi biter av BETA igjen i byen, som denne hylla som altså nylig havna i museets samlinger.

 

Kilder:

Schaathun, Inge: «Båtservice holdning ASA 2. august 1948 – 2. august 1998: Utvikling gjennom 50 år». 2001.

Aviser:

Fædrelandsvennen august-desember, 1961

Lindesnes avis juni-desember, 1961

Arbeiderbladet 1.9 1961

Verdens Gang, 1.9 1961

Dagbladet, 13.12 1961

Internett:

http://www.shipspotting.com/gallery/photo.php?lid=1624232

http://www.jmarcussen.dk/maritim/skibsliste/side.php?id=9313

 

Din handlekurv

Sum (ink. moms)
Kasse