«Det var jul og alt var deilig!»

Gimle gård ble bygget for festligheter og julen var et av årets høydepunkter. Titti Arenfeldt Omdal gjorde flere intervjuer hvor hun fortalte fra julefeiringen fra sin barndom og historien til det fantastiske ballet på Gimle fjerde juledag.

Tekst: Tonje Tjøtta, konservator

Juleforberedelser

Juleforberedelsene startet i god tid før jul, slik det var for de fleste på den tiden. Det ble slaktet og bakt. Det skulle lages mat både for julen og for tiden helt frem til påske. Det ble laget pølser, leverpostei, nellikflesk og sylte. Det ble kjøpt inn ryper, tiur og orrhøner – Gimlefolk gikk nemlig ikke på jakt slik det var vanlig for storgårdene å gjøre på den tiden. Både kjøtt og fiskemat ble lagt i krukker med fettlokk på slik at det kunne holde seg i mange måneder.

Opptil 20 forskjellige kaker ble bakt i tillegg til mange brød. Titti minnes at alt ble bakt i bryggerhuset den gang, der fantes det en stor bakerovn. Hun fortalte også at når akasiene blomstret så tok de vare på blomstene som de senere hadde i kakedeigen. Det ga en vidunderlig smak, minnes hun. De hadde egne kakeoppskrifter som hørte til Gimle gård, slik som var vanlig for mange storgårder på den tiden.

Alt skulle vaskes, både inne og ute. Sølv, kobber og messing skulle pusses. Det store tregulvet i ballsalen ble sandskurt. Hele 74 parafinlamper skulle stelles og gjøres klare. Men dette arbeidet gjorde Tittis mor, Ingertha, selv, Hun turte ikke la noen andre gjøre det, minnes Titti.

Julaften

På julaften skulle alt være klart og alle dyrene skulle få ekstra mat. Titti fortalte at det var en syv til åtte meter høyt juletre i trappegangen fullt av levende lys. Lyset skapte trollstemning på tunet utenfor husket hun, hvor hun og de andre barna så «nisser og dverger».

Når klokkene slo i Oddernes kirke, ble det satt en tallerken julegrøt på låvebrua. Så skiftet vi til vårt fineste tøy, og ble samlet alle sammen, hele familien og hele tjenesteskapet. Bestefar leste juleevangeliget. Stor og trygg sto han der og leste for oss. Det ble servert et glass mjød eller portvin etterpå. Og en kake. […] Så var det gang rundt juletreet. Her var ikke bare ett juletre, men mange. De var hugget i Gimleskogen, det som nå heter Gimlekollen, og det var stor stas når trærne ble hugget. Så var det opp i Gullsalen i andre etasje, hvor vi spiste ribbe. Senere ville bestefar ha torsk, så da ble det ribbe for de som ville ha det, og torsk for de som ønsket det. Og risengrøt, med mandler til tjenesteskapet.

Grøt ble satt ut på låvebroa helt frem til 1970-tallet, og det fortelles at skålen alltid var tom dagen etter.

I et intervju ble Titti spurt om barna fikk gaver på julaften. Og hun sa «visst fikk vi presanger. Men ikke som i en flom som det er i dag. […] Nei, nyttige ting fikk vi.»

Arenfeldt Omdal søsken i en stue på Gimle.

Juleballet fjerde juledag

Juleballet skulle holdes fjerde juledag på Gimle gård slik tradisjonen hadde vært siden Bernt Holms tid. Så mange som 100 gjester kom kjørende i langsleder opp alleen mot huset og lysende fakler lyste opp veien. I malerisalen ble gjestene servert kaker, desserter og bisp, en varm rødvinsdrikk med krydder. I Gullsalen skulle det danses på det store dansegulvet og parene danset hele natten. Juleballet på Gimle var starten på en festsesong i byen, med påfølgende ball Øvre Kongsgård, Stray, Boen, Øvre Stray og i de mange staselige hjem i byen så klart. Gramfamilien som leide Gimle en periode hadde en hektisk ballsesong, og Else Gram skrev i et brev om alle selskapelighetene som var planlagt langt uti januar.

1 Juledag Vogts Dands til Kl. 12 1/2.

2 –  Børnebal Klubben Kl. 3.

3 –  Dands Stabells Kl. over 1

5 –  Scheels omkring 12.

1 Januar  Klubbal, 3 1/2.

2 –  Middagsselskab hjemme.

4 – Consert Maria Serato.

6 – Bal Isaachsens Kongsgaard iseng Kl. 5 Morgen.

26 –  Bal Gjessings, Kl. 2.

9 Januar  Bal hjemme, sluttet 2, iseng 4.

16 –  Gigantisk Dameselskap hos Mørchs, sluttet Kl. 3.

22 –  Brilliant Bal hos Kirseboms.

28 –  Middagsselsab Kaas.

29 –  Bal hos Nørregaards.

Det er dekket til fest i Malerisalen
Det er dekket til fest i Malerisalen. Ukjent mann, trolig ansatt.

Julen i de senere år

Det sies at etter at Tittis mor og far, Ingertha og Charles, døde med kort mellomrom i juletiden 1948-1949 så ønsket ikke Titti å feire julen slik som før. I en lengre periode feiret hun jul i forpakterboligen hos husholdersken Olga Jensen med hennes mann og familie som bodde der. Men da hun ble intervjuet om hvor hun skulle tilbringe julen svarte hun at hun skulle sitte alene på Gimle. At hun feiret julen hos «de ansatte» var ikke noe hun ville innrømme.

Den tradisjonsrike juleballet på Gimle fortsatte i lang tid. Men i de senere år flyttet hun det til våren, det var nok enklere og rimeligere å holde ball når det var varmere i været.

Titti danser med venninnen Maja Bjørneboe i flotte ballkjoler under et ball på Gimle.

 

PS: vil du se en film fra en musikalsk aften på Gimle pyntet til jul, med musikk, dansing og historier, kan du se denne på NRK fra 1988.

Kilder:

Kathrin Pabst: Titti Arenfeldt Omdal: Jeg har vært gift med Gimle, 2011

Intervju i avis med Titti Arenfeldt Omdal, udatert

Intervju i Sørlandet 18.01.1972

Intervju med informant 2021

 

Vennligst vent, men vi laster produkter...