Arbeiderfaner, ei investering for felles visjoner!

1. mai-feiring 1939

I Vest-Agder-museets samlinger har vi en rekke faner, de fleste fra arbeiderbevegelsens fagforeninger på Agder. Materialene og håndverket er av høy kvalitet. Dette var store investeringer for arbeidere som hadde høyere lønn som et av sine viktigste krav.

Tekst: Birgitte Sørensen, konservator og avdelingsleder Mandal museum, Vest-Agder-museet

Industribyen

Forskning og formidling på Mandals industrihistorie er et av Mandal museums satsingsområder. Vi studerer bedriftsleder og arbeidere, rammevilkår lokalt og nasjonalt og betydninga vår lokale industrihistorie har hatt for utviklinga av Mandal. 

Bydelen Malmø i Mandal, med Sanden på andre sida av elva. Det var her, nær elvemunningen, at industrien for alvor vokste fram på 1900-tallet.

 

Arbeiderfaner

Mandal museum og Kristiansand museum har begge faner som har tilhørt arbeiderforeninger i Mandal. Faner har gjennom historien blitt brukt av mange grupper og organisasjoner, men den symbolske betydninga til fana var ekstra sterk hos arbeiderbevegelsen. For en bevegelse som har hatt demonstrasjoner og tog som sentral del av sin virksomhet er faner særlig egna.

Når man studerer fanene i Vest-Agder-museets samlinger ser man at materialene er av høy kvalitet. Selve duken er som regel i silke eller ull. Fløyel ble gjerne brukt på kapper og andre detaljer. Bokstaver er stort sett malt, men noen ganger også brodert eller applikert, gjerne i gull. Fanene har som regel et malt hovedmotiv på forsida og et annet motiv eller slagord på baksida. De er utstyrt med stenger i høy kvalitet og possement i silke og andre finere materialer. Fanene framstår som en investering, og noe som var viktig for foreninga.

Historiekveld om streiken på «Banen» på Ballastbrygga i april 2025. Til høyre er kopi av Mandal Jern og Metall sin fane. Til venstre er den originale fana til Mandal Tekstilarbeiderforening.

 

Lill-Ann Jensen skrev i sin artikkel i Arbeiderhistorie i 1999 at ei fagforeningsfane tidlig på 1900-tallet kunne koste fra 300 til 1000 kroner. I følge Jensen utgjorde dette omtrent halvparten av foreningskassa for ei vanlig fagforening. Den store investeringa ble sett på som viktig og nødvendig, og foreningene arrangerte basarer og andre innsamlinger, noen ganger ble det også krevd inn en ekstra kontingent for å finansiere den nye fana.

Det fantes håndverkere som var fanemalere av profesjon, men ikke alle signerte fanene sine. 1. mai i 1933 skulle hele fem nye faner «avsløres ved en liten høytidelighet» i Kristiansand (Sørlandet 28. april 1933). Elektrikernes forenings fane var i følge avisen malt av fanemaler Carl Lunde i Oslo. Fem av fanene i Kristiansand museums samlinger er signert av fanemaler Thorkild Gill fra Kristiansand i perioden 1903–1908.

Symbolikken som ble brukt i fanene skulle være gjenkjennbar og bruke et bildespråk som var kjent i samtida. Lill-Ann Jensen nevner blant annet følgende symboler: Laurbær (seier og heder), ring med lenker (foreningas medlemmer er ledd i en kjede), bikube (flid), oppadstigende sol (framtida), symboler som sa noe om bransjen og håndtrykk i ulike former. Hun skriver videre at de norske fanene skiller seg fra fanetradisjoner i flere andre land. De er ikke nødvendigvis røde. De finnes i alle farger, og de ble også brukt på nasjonaldagen vår.

Våren 2025 ble flere av museets faner avfotografert med mål om å lage kopier som igjen kunne brukes i et tradisjonsrikt 1. mai-tog i Mandal. Tre faner ble realisert til 1. mai-arrangementet i 2026, to av dem ble båret side om side med dagens faner og paroler i toget. Mandal Arbeidersangforenings fane tatt med til arrangement seinere på dagen.

Vest-Agder-museet har avfotografert og skrevet ut fanene. Møbeltapetserer Wenche Glomsaker har sydd dusker og bånd på fanene. Tradisjonshåndverker Harald Lund har lagd stengene.

Rekonstruerte faner under appeller og bekransning av minnestøtte i Mandal. Fanene ble brukt i 1. mai-toget som gikk fra kulturhuset Buen, gjennom byen og til Minnestøtta ved Turnhallen.

 

Under følger en kort historikk om foreningene som var representert med faner på 1. mai-arrangementet i Mandal i 2026. Museet jobber videre med forskning på historikken til både arbeiderforeningene og fanene i Mandal. Kanskje dukker det opp nye opplysninger og faner etter den historiske markeringa i Mandal i 2026!

Mandal Jern- & Metall Arbeiderforening

Mandals første jern- og metallarbeiderforening ble stifta i 1919 av arbeidere ved «Spiggeren», Mandals Spiker- & Staaltaugfabrikk. Etter en lang resultatløs streik ble foreninga oppløst i 1928. 9. juni 1935 ble ny foreninga stifta, også denne ganga av arbeidere ved «Spiggeren». Foreninga organiserte snart arbeidere fra flere av byens virksomheter innen bransjen.

Fana er tilvirka i silke med malt dekor. Banneravsløring fant sted 30. april 1938.

Fana er godt synlig i bildet av 1. mai-toget over Mandals bybro i 1939. Det var ei tallrik forsamling som møttes under denne fana.

Mandal Arbeidersangforening

I 1931 tok medlemmer av Mandal Arbeiderparti initiativ til å stifte ei sangforening. 9. januar 1931 så foreninga dagens lys. Allerede 1. mai samme år deltok koret med sang både på dagen og på festen på kvelden under markeringene i Mandal.

Våren 1933 hadde foreninga banneravsløring – den nye fana ble avslørt og innvidd. Denne var tilvirka i silke med malt motiv, utført av et kormedlems kone, Fru Abrahamsen. Fana er med på bildet fra 1933.

Koret ble liggende nede under krigen, men etter iherdig arbeid i etterkrigsåra ble sangen gjenopptatt i 1950.

Fana er tilvirka i silke med malt motiv. På den ene sida står: «Mandals Arbeidersangforening. Stiftet 9. januar 1931». På den andre sida står: «Kamerat. La all ditt hjertes trang tone frem i sang. Mandal 9. januar 1931».

Mandal Tekstilarbeiderforening

Norsk Tekstilarbeiderforbund ble stifta i 1924. De starta raskt agitasjon rundt i Norge. 13. september 1930 ble Mandal Tekstilarbeiderforening stifta. Foreninga hadde medlemmer på Det norske Kokosvæveri og Mandals Reberbane. Fra 1933 ble også arbeidere fra Mandals Juteveveri medlemmer i foreninga.

29. april 1950 stod følgende annonse på trykk i avisen Sørlandet:

Banneret, eller fana, ble godt mottatt, og 28. april 1951 skriver Mandal Tekstilarbeiderforenings styre følgende i samme avis: «1. mai samles vi alle under vårt vakre banner i demonstrasjonstoget».

Mandal Tekstilarbeiders fane fra 1950 har benytta symbol knytta til de organisertes arbeidsdag: En skyttel i en vev.

Mandal Tekstilarbeiders fane er tilvirka i silke med malt dekor.

Lenker til digitaltmuseum.no, med bilder av informasjon om de tre fanene fra Mandal som nå er rekonstruert:

Mandal Arbeidersangforening

Mandal Tekstilarbeiderforening

Mandal Jern og Metall Arbeiderforening

Les artikkelen «Fanesaker» på samme nettsted: Fanesaker

 

Kilder:

«1. mai i Kristiansand», avisen Sørlandet. 28. april 1933.

«Arbeidersangforeningen i Mandal jubilerer», avisen Sørlandet. 11. januar 1950.

«Fane», Lars Roede, Store norske leksikon. https://snl.no/fane. Nedlastet 1. mai 2026.

«Imponerende 1. mai mønstring i Mandal», avisen Sørlandet. 2. mai 1950.

«Lørdagsprat med Sverre Kjær», avisen Lindesnes. 21. mai 1988.

«Norske fagforeningsfaner – en egen fanetradisjon?», Lill-Ann Jensen i Arbeiderhistorie. 1999.

«Mandal Tekstilarbeiderforening», avisen Sørlandet. 29. april 1950.

«Sangerliv II», Hampus Huldt-Nystrøm. 1959.

«Tekstilarbeidere», avisen Sørlandet 28. april 1951.

«Veldig tilslutning til 1. mai arrangementet i Mandal», avisen Sørlandet. 2. mai 1936.