Det å være urmaker er i dag et sjeldent yrke, noe kanskje flere har erfart i det de skal få hjelp om arvestykket etter tidligere generasjoner ikke lenger slår som før. I 1865 bodde det hele syv urmakere i Kvadraturen, og en av dem het Niels Christian Heede.

For 200 år siden var urmaker et respektert yrke som krevde lang læretid. Folketellingen fra 1801 viser at det bodde tre urmakere i Kristiansand, i 1865 var det hele syv urmakere. Urmakeryrket gikk gjerne i arv fra fra far til sønn.

Før sommeren fikk Kristiansand museum et stort gulvur i gave. Uret var signert med navn og årstall og ble laget av en av Kristiansands kjente urmakere Niels Christian Heede. Heede skal ha vært en av Sørlandets mest kjente urmakere.

Niels Christian Heede ble født i Nykøbing i Danmark i 1796. Han kom fra en slekt av urmakere i flere generasjoner. N.C. Heedes farfar Anders A. Heede kom til Kristiansand i 1803 og  hadde fra før fire sønner som alle var  urmakere. N.C Heedes far døde kun 43 år gammel og Niels Christian og hans søster Christiane ble sendt fra Danmark til sin onkel Conrad som hadde slått seg ned i Arendal. Det var hos urmaker Conrad Heede at Niels Christian gikk i lære.

Noen år senere flyttet han til Kristiansand og tok borgerbrev som urmaker i 1816. I den første tiden hadde han urmakerforretning og verksted i Tollbodgaten 62/64 hos sin svoger. Han giftet seg med Juliane Lucie Hendriksen i 1817.

Heede hadde produksjon av ur gjennom 1820-årene, men ble senere rammer av sykdom og måtte trappe ned virksomheten med tillaging av ur. Han drev fremdeles verksted, og salg av ur som han ikke hadde produsert selv. I tillegg til dette var han fast urmaker til kirkeuret fra 1821 til 1847. Dette var en stor ære for en urmaker, og Heede hadde en god posisjon i byen. Han hadde også urmakersvenner i lære hos seg.

Heede fikk åtte barn, hvorav to av sønnene også ble urmakere.

Vi har nå et ur etter Niels Christian Heede i samlingen ved Kristiansand museum og til tross for at det snart er 200 år gammel, så slår uret fremdeles og tiden går videre.

Uret er digitalisert og er tilgjengelig på på digitalt museum.

Et ut laget av Heedes læremester Conrad Heede finnes på Aust-Agder museum og arkiv og er tilgjengelig på digitalt museum her.

Kilde: Anna Histøl: Uhrmagerne i det gamle Christiansand, 1991