Sjølingstad Uldvarefabrik har et konsept og en virksomhet som er internasjonal berømmelse verdig! Den gjennomgående autentisiteten er unik i norsk og europeisk målestokk.

8 kilometer vest for Mandal, rett over grensa til Lindesnes kommune, ligger Sjølingstad Uldvarefabrik. Fabrikken ble grunnlagt i 1894 av August Hoven, en mann med et livssyn beslektet med Hans Nielsen Hauge. I festskriftet som ble skrevet ved fabrikkens 25-års jubileum i 1919, står det at han «var en ganske merkelig personlighet… Seig og utholdende var han – en jernenergi, som aldrig gav op – naar han hadde sat sig en opgave. For ham var vanskeligheterne til for at overvindes.» Hoven var lærer, men på grunn av dårlig helse måtte han slutte i jobben. Alternativet ble å etablere tekstilindustri langs Sjølingstadbekken der han skaffet seg vannrettigheter. Det var ingen lett sak å få fabrikken i gang, «pengemænderne» hadde liten lyst til å investere større beløp. Men Hoven ga seg ikke og solgte aksjer for 25 kroner stykket. Etter hvert ble aksjekapitalen stor nok, og den 1. desember 1894 tiltrådte han som disponent. Fabrikken var i ordinær drift i 90 år. I dag lever fabrikken videre som en levende museumsfabrikk, der de ansatte fortsatt produserer ullvarer på gamle maskiner.

A/S Sjølingstad Uldvarefabrik startet sin virksomhet i 1894 og drev denne med framstilling av garn og vevde produkter fram til vedtak om en styrt avvikling i 1984. Maskiner ble avertert for salg uten særlig hell. Det var heller ikke lett å finne alternativ bruk av bygningene. Etter stort oppslag i avisen og vurdering av Norsk kulturråd, ble det tatt lokalt initiativ til å starte arbeid med å bevare fabrikken. Ideen var å skape ”en levende museumsfabrikk” hvor hele produksjonsprosessen fra råull til ferdige stoffer kunne presenteres for publikum. Det ble samtidig (1988) foreslått at det ble gitt tilskudd til oppkjøp av aksjemajoriteten i selskapet for å sikre bygninger og produksjonsutstyr for bevaring. Dette lyktes, og ”Stiftelsen Sjølingstad Uldvarefabrik” ble opprettet i 1989 som hovedaksjonær og selveiende institusjon.

På denne måten ble det mulig å bevare en helt ut autentisk fabrikk som museum. Hoveddelen av Riksantikvarens antikvariske vernearbeid har rettet seg mot fysiske strukturer og objekter som bygninger og produksjonsutstyr. Men for noen utvalgte anlegg, som Sjølingstad Uldvarefabrik, var det et mål å videreføre selve næringsvirksomheten for å sikre og bevare yrkeskompetansen som knytter seg til de tradisjonelle produksjonsprosessene og bruken av tilhørende utstyr og maskineri. Det var også et mål å tilrettelegge mulighetene for kulturhistorisk formidling for å utnytte informasjonspotensialet og vise anlegget og næringsvirksomheten i den historiske sammenhengen overfor allmennheten.

Den gamle ullvarefabrikken drives nå videre som museum på en helt autentisk måte. Gamle og tradisjonelle produkter blir framstilt i de gamle fabrikkbygningene, med strøm fra den gamle kraftstasjonen og på de gamle maskinene. Dette gjøres etter de gamle reseptene (den gamle framgangsmåten) som er nedtegnet fra gammelt eller som er blitt muntlig overlevert fra de gamle arbeiderne. Den gamle teknikken er ført videre i form av handlingsboren kunnskap til nytte og opplevelse for publikum og til nedtegnelse for framtidige generasjoner. Den gjennomgående autentisiteten er unik i norsk og europeisk målestokk. Sjølingstad Uldvarefabrik har et konsept og en virksomhet som er internasjonal berømmelse verdig!