Har du bunad? Vet du hvordan stakken din produseres? I år, 2016, har vi feiret 100 års jubileum for maskinell produksjon av plisséstakken på Sjølingstad Uldvarefabrik!

Ullstoff som er trukket sammen ved hjelp av tråder, som enten er sydd eller vevd inn i stoffet, har lange tradisjoner i Norge. Man kan spore tillagingen tilbake til 1600 tallet. Kilder kan for eksempel være eldre malerier. I Setesdal blir denne teknikken kalt for «fedding». Tradisjonene er videreført i stakken til Setesdal- og Vest-Agder-bunaden.

I 1916 startet A/S Sjølingstad Uldvarefabrik med å produsere stakkestoffet maskinelt på fabrikken. Måten dette blir gjort på, er at det veves inn en trekketråd i innslaget. Denne tråden brukes videre til trekking, der man trekker tråden fra begge sider av stoffet. Disse knyttes sammen på sidene til slutt.

Vevstol med Sørlandstøy med trekketråder på Sjølingstad Uldvarefabrik

Vevstol med sørlandstøy med trekketråder på Sjølingstad Uldvarefabrik

Når trådene er ferdig knyttet, bæres det ned i fargeriet. Her farges stoffet sort. Etter tørk, legges det på lager. Det bør helst ligge ett år før det kan brukes, da «setter» plisseen seg, slik at det blir holdbart til bekledning. Stoffet veves i en bindingstype som kalles kyperbinding, som er et diagonalt mønster. Bredden på stoffet i vevstolen er 140 cm. Etter trekking, knytting og farging, står man igjen med en bredde på ca 30 cm.

Einar trekker plissé

Einar trekker plissé

Så er stoffet klart til sying. Knutene blir klippet opp, og man drar ut trekketrådene. På Vest-Agder bunaden syr man sammen to stykker bak, og syr inn et 30 cm bredt, flatt ullstoff i front. Dette kommer under forkleet. Til slutt syr man på bånd, slik dannes det en klokkeformet fasong. På Setesdalsbunaden brukes plisseen i et stykke bak på stakken.