Anlegget på Njerveåsen er ett av opprinnelig omkring 20 kystforsvarsanlegg (Widerstandsnest) på Agder som ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig for å kontrollere kyststripen mellom kystfortene. Njerveåsen er ett av de større og mer forseggjorte av disse anleggene. Kystforsvarsanleggene hadde permanent bemanning.

Stilling for 5 cm KwK stridsvognkanon. Denne standardiserte bunkertypen har to integrerte rom for ammunsjon og dekning for mannskapene.

I forbindelse med angrepet på Sovjetunionen i 1941 igangsatte tyskerne bygging av en rekke forsvarsverk langs norskekysten. Tyskerne antok at Storbritannia ville angripe Norge og Vest-Europa etter at det tyske felttoget mot øst startet. Kystfortene ved Lindesnes fyr og Signalen og forsvarsverket på Njerveåsen var alle en del av det tyske invasjonsforsvaret som ble påbegynt i 1941. Tyskerne lyktes ikke med å avslutte krigen i Sovjetunionen som planlagt. Den allierte styrkeoppbyggingen i Storbritannia fortsatte og sannsynligheten for invasjon fra vest bare økte. Derfor ble de overnevnte anleggene, deriblant Njerveåsen, forsterket og videre utbygget i årene 1942-43.

Spangereid ble av okkupasjonsmakten regnet som et potensielt landgangsmål ved en alliert invasjon. Her var strender for landsetting og veiforbindelse for videre framrykning. De første maskingeværstillingene ble bygget på den sentralt beliggende Njerveåsen i 1941. Det ble satt opp ei brakke for innlosjering av soldater. Seinere ble et større fjellanlegg sprengt ut. Det tjente som oppholds- og tilfluktsrom for soldatene under beskytning. Fjellanlegget har flere rom og noen steder er vegger og tak kledd med murstein. I tillegg til maskingeværstillinger finnes det to stillinger for mindre panservernkanoner, en rettet mot hovedveien og en mot sjøen. På toppen av høydedraget sees stilling for en luftvernkanon eller lyskaster, med tilhørende bygning for aggregat. Her kan bruken tidsmessig ha vekslet. Murene etter ytterligere en bygning, trolig ammunisjonslager, er synlig mot kanonstillingen i nord.

Forsvarsverket på Njerveåsen ble i årene 1942-43 forsterket med en kanonbunker i betong for en tysk stridsvognkanon i kaliber 5 cm. Denne typen våpen ble hentet fra tyske Panzer III stridsvogner som trengte å oppgradere bevæpningen i møte med mer moderne sovjetiske stridsvogntyper. De demonterte kanonene ble gjenbrukt som strandskyts i forsvarsverk langs kysten av Norge og på kontinentet. Selve kanonbunkeren er av en standardisert type, av tyske ingeniører benevnt Ringstand 65a, og har to integrerte rom for ammunisjon og dekning for mannskapene. Den er kjent fra tyske kystbefestninger langs Atlanterhavsvollen andre steder i Norge og i Europa. Det finnes trolig kun fem bunkere av denne typen i Agderfylkene. Bunkeren ved Njerveåsen ligger på en boligtomt så framtidsutsiktene for byggverket er usikre.

Endre Wrånes

Den steinsatte inngangen til kanonbunkeren for 5 cm stridsvognkanon.

 

Inngang til fjellanlegget på Njerveåsen. Dette ga soldatene beskyttelse under feks artilleribeskytning.

 

Maskingeværstilling på Njerveåsen. Det runde platået i stillingen er bygget for plassering av maskingevær på lavett. Plassert i lavett og med optiske siktemidler kunne maskingeværet skyte både lenger og mer nøyaktig.